Anita Morch Johnsen
Produktutvikling og Produksjon (PuP)
Prosjektingeniør hos SubseaDesign AS
Som prosjektingeniør i en liten bedrift har Anita mulighet til å delta i alle faser av firmaets virksomhet.
HVORFOR VALGTE DU NETTOPP DETTE STUDIET?
- Jeg har en søster og en far som begge er sivilingeniører. Selv om jeg i utgangspunktet syntes det virket litt kjedelig, inspirerte de meg til å sette meg inni hva det gikk ut på. Jeg ble fenget av navnet produktutvikling og produksjon, og da jeg satte meg inn i hva det dreide seg om, skjønte jeg at dette var noe jeg ville. Valget skyldtes både stor interesse og kunnskap i realfag, og ønsket om gode jobbmuligheter etter endt utdanning. Studiet hadde også rykte for å ha et godt sosialt miljø gjennom linjeforeningen, noe som viste seg å stemme veldig bra.
VAR DET NOE VED STUDIET SOM OVERRASKET DEG?
- Egentlig ikke. Etter at jeg hadde begynt, var jeg veldig innstilt på å komme meg gjennom løpet.Spennende fag gjorde det lett å finne motivasjonen.Jeg var også heldig som møtte folk jeg hadde mye til felles med – samboeren min var en av de første jeg ble kjent med som student ved NTNU. Kvaliteten på utdanningen var veldig bra, og døra var alltid åpen hos professorene hvis man trengte en prat.
NETTVERK, ERFARING ELLER GODE KARAKTERER
HVA ER VIKTIGST?
- I denne jobben, som er min første, var det nok bakgrunnen fra NTNU som telte mest, og i tillegg at jeg passet inn både faglig og sosialt. Det var selvfølgelig også viktig med ok karakterer for å overbevise om at jeg var i stand til å løse tekniske arbeidsoppgaver. Senere i arbeidslivet vil erfaring og nettverk bli viktigere faktorer for å få nye jobber.
HVORDAN VAR PROSESSEN MED Å SKAFFE DIN FØRSTE JOBB?
- Som maskiningeniør finnes det jobbmuligheter i mange ulike bransjer. I utgangspunktet ønsket jeg en jobb innen mitt fordypningsområde, plast- og komposittmaterialer, men det viste seg å være vanskelig, både på grunn av finanskrise og få jobber innenfor fagfeltet. det ble derfor naturlig å se til oljeindustrien, og jeg forstod raskt at mulighetene for en spennende jobb var store innen dette området. Etter noen søknader fikk jeg napp hos SubseaDesign, hvor jeg stortrivdes fra første stund. Her deltar jeg i utvikling, bygging og testing av hydraulikk- og mekanisk drevne verktøy til bruk på undervannsbrønner og Plattformer i Nordsjøen.
HVOR VIKTIG VAR STUDIESTED FOR JOBBEN DU SKAFFET DEG?
- Studiested var en avgjørende faktor. NTNUs sivilingeniørutdanning har et solid rykte, og når man søker jobber hvor mange av de som ansetter også har samme utdanning, føles det trygt for arbeidsgiver.
DITT BESTE TIPS TIL FREMTIDIGE STUDENTER?
- Prøv å slappe av og engasjer deg sosialt i for eksempel linjeforeningen. Som ingeniør vil du garantert jobbe i team i arbeidslivet. Øv deg på dette ved å bli med i kollokvier og jobbe sammen med andre om oppgavene.
Klikk her for mer informasjon om NTNU sine sivilingeniør-studieprogram
av Sondre Larsen Hirth
Har du noen gang hjulpet andre med å mestre noe og kjent på den “godfølelsen” det gir deg? Har du et ønske om å jobbe med unge mennesker og forberede dem på livet? Er du nysgjerrig på å lære, har du et ønske om mer kunnskap om verden? Ja da vil jeg si at lektorutdanningen på NTNU er noe for deg. Jeg heter Sondre, er 22 år og går på lektorutdanningen til NTNU.
Da jeg selv skulle velge hvilken vei jeg ønsket å gå, var det slike spørsmål jeg stilte meg selv. Jeg oppdaget etterhvert at jeg ønsket å bli lektor. Jeg valgte å studere historie og kroppsøving og idrett , som var det jeg brente for. Du har kanskje hørt om tittelen lektor før, men du vet ikke helt hva det vil si å studere til å bli lektor eller hvorfor du skal velge en slik utdanning? Mitt ønske er å fortelle deg litt om hvordan det er å være en lektorstudent og forhåpentligvis vil dette gjøre deg sikrere i ditt valg.
Nysgjerrige studenter på forelesning med ivrige tastetrykk og hurtige penneføringer
Noe av det jeg liker ved det å være en lektorstudent, er muligheten til virkelig å få en dypere forståelse for de fagene jeg er interessert i. Måten jeg får det på er mange. En dag sitter jeg i en forelesningssal sammen med andre lektorstudenter og hører på fagpersoner snakke om de fagfelt som de er eksperter på. Dette er forelesere som er levende opptatt av det de holder på med og som de ofte har forsket på. Dette gjør at en lett blir smittet av entusiasme og jeg blir alt fra nysgjerrig, forbløffet, sjokkert og ikke minst mer kunnskapsrik. Forelesningene har en ofte sammen med andre studenter som går på en bachelor eller master. En annen dag kan jeg være ute på en skole og observere, trene et lokalt fotballag, planlegge en kanotur, eller sitte på biblioteket og fordype meg i hvorfor Romerriket gikk i oppløsning. Neste dag sitter jeg og jobber i grupper og diskuterer pedagogikk og planlegger undervisningsopplegg. Det er nettopp dette jeg elsker ved lektorutdanningen på NTNU. Det er en flott kombinasjon av pedagogikk, praksis og faglig forståelse! Til neste år skal jeg ut i praksis i seks uker. Da skal jeg virkelig får prøvd meg på læreryrket og hvordan det kjennes på kroppen. Jeg gleder meg veldig , selv om det nok blir litt skummelt også!
Her møter en stadig på kjente fjes
En annen side som er flott ved lektorutdanningen er at jeg møter så utrolig mange hyggelige og interessante mennesker. Fra den første dagen ble jeg kjent med andre lektorstudenter som studerer de samme fagene som meg og med studenter som studerer andre fag. Med tiden som er gått, har jeg bare blitt kjent med flere og flere folk. Det som er fint med dette er ikke bare det at en får mange nye venner, men også det at en får en følelse av å tilhøre et felleskap og en stolthet over at du går på lektorutdanningen.
Jeg må si at det er vanskelig å bevege seg rundt i gangene på campus uten å bli møtt med et smil eller å bli stoppet av glade lektorer som ønsker å slå av en prat. Det er nesten umulig å ikke være sosial og en har alltid en å spise lunsj sammen med. Det er slikt som kan gjøre studiehverdagen flott.
Lektorer på vei til velfortjent kaffepause
Som lektorstudent har du en gyllen mulighet til å være med i Erudio. Dette er lektorutdanningen sin linjeforening. Linjeforening, tenker du, hva er det ? Erudio jobber for at du som lektorstudent skal trives sosialt sammen med andre lektorstudenter, og jobber for å skape en felleskapsfølelse på tvers av fagretninger. Du
Quizkveld. God stemning!
har muligheten til å være med på Erudio sine fotball – og håndballag. Fotballaget spiller ute på en kunstgressbane så langt det er mulig og håndballaget spiller inne på studentenes egen idrettshall. Begge lagene trener stort sett to ganger i uken og det er en fin måte å holde seg i form på. Som lektorstudent hender det at en sitter en del timer på ræven og glor i bøker, så det skader ikke å få beveget maskineriet. Hvis det sportslige ikke appellerer, så er det mulig å delta på quizkveld. Her får du virkelig testet dine allmennkunnskaper, og stemningen er alltid god.
I tillegg arrangerer Erudio flere faglige seminarer av pedagogisk karakter og jul- og vårball blir arrangert hvert år. Det er òg verdt å nevne at lektorstudenter som tar realfag har sin egen linjeforening, Spanskrøret, som også har mange sosiale, faglige og sportslige aktiviteter å by på !
I tillegg til å være student på lektorutdanningen er du også en student i Trondheim, noe som gjør lektorutdanningen på NTNU unik i mine øyner. Trondheim er uten tvil en fantastisk studentby med endeløse muligheter. Det finnes noe for alle! Dette gjør at trivselen er på topp stort sett hele tiden.
Vel, dette var i hvert fall en liten smakebit på hvordan min studiehverdag er på lektorstudiet og ulike ting du kan være med på. Som jeg skrev i starten, hvis du brenner for noe, liker barn og unge, er lysten på kunnskap og gode venner for livet, så er lektorutdanningen noe for deg. Husk , fristen er 15. april. Ikke glem å søke!
Klikk her for informasjon om lektor-studieprogrammene på NTNU
Øystein Rø
Arkitekt
Leder og Grunnlegger av Galleri 0047
DRIVES AV SKAPERGLEDEN
Øystein synes man bør utnytte friheten man har som student. Selv åpnet han et galleri under utvekslingsåret i Berlin.
HVORFOR VALGTE DU NETTOPP DETTE STUDIET? - Hele oppveksten fikk jeg høre at jeg burde bli arkitekt. Interessen for faget og tegning var stor. Da jeg begynte på arkitektutdannelsen fikk jeg høre av foreleserne at “du er arkitekt, du”. Studietiden ga meg mulighet til å lære et fag, men også å utfordre fagets grenser. Et sentralt spørsmål jeg stiller meg er hva vi bygger for, og hvilket samfunn vi ønsker å skape, ikke bare hva som tilfredsstiller øyet.
VAR DET NOE VED STUDIET SOM OVERRASKET DEG?
- I kullet mitt var mange av medstudentene ambisiøse, og det preget miljøet. Det sosiale samværet foregikk stort sett på tegnesalen, men det var etter eget ønske.
NETTVERK, ERFARING ELLER GODE KARAKTERER HVA ER VIKTIGST?
- Når jeg ansetter arkitekter må de vise meg at de har gjort mer enn bare å fullføre et studie. Det er alltid en fordel å ha gode referanser. Jeg jobbet selv på flere arkitektkontor i løpet av studietiden, noe som er greit å ha med seg når man søker jobb. I tillegg må man vise kreativitet og engasjement for det man driver med.
HVORDAN VAR PROSESSEN MED Å SKAFFE DIN FØRSTE JOBB?
- Under utvekslingsoppholdet i Berlin startet jeg et galleri sammen med en medstudent. Det skulle være et visningssted for skandinavisk kunst og arkitektur.Inspirasjonen kom fra det kreative miljøet i byen, som også rommet mange ledige lokaler, og vi brukte studiestøtten til å pusse opp et lokale som vi kunne bo og jobbe i. Vi ble boende i Berlin i to år, og senere flyttet jeg galleriet til Oslo, hvor jeg nå har fem ansatte. Vi brukte sparepenger og etablererstøtte fra Kulturrådet til å pusse opp lokaler og etablere oss i Oslo. I dag virker 0047 som visningssted for arkitektur og kunst, men også som plattform for en rekke andre prosjekter,publikasjoner og arrangement.
HVORDAN HAR UTDANNINGEN DIN HJULPET DEG TIL Å KOMME DIT DU ER I DAG?
- Jeg ser at det springer flere spennende prosjekter ut fra arkitektutdanningen ved NTNU. Tyin Tegnestue og det studentdrevne prosjektet Trestykker er gode eksempler på at studentene tør å dra i gang initiativ som samler flere fagmiljøer. Sammenlignet med andre arkitektutdanninger, har jeg et inntrykk av at NTNU er mindre tradisjonsbundet, og det påvirker studentene positivt. Jeg registrerer også at flere unge,prisvinnende arkitekter har sitt utspring fra NTNU – det er nok ikke tilfeldig.
DITT BESTE TIPS TIL FREMTIDIGE STUDENTER?
- Når man er student har man en frihet som det er vanskelig å forstå omfanget av før man er ferdig. Bruk tiden til å realisere dine egne prosjekter og oppsøk miljøer du ikke nødvendigvis vil i en “vanlig” jobb.
Klikk her for mer informasjon om NTNU sitt arkitetktur-studieprogram
FLØY HØYT MED MASTEROPPGAVEN
Linn-Therese gikk fra å skrive masteroppgave om fallskjermhoppere, til å jakte etter konsulenter i privat næringsliv.
Linn-Therese Solbakken
Mastergrad i sosialantropologi
Researcher hos Centerpoint AS
Foto: Kim Ramberghaug
HVORFOR VALGTE DU NETTOPP DETTE STUDIET?
- Etter å ha prøvd meg et år på forkurs til ingeniørstudier, fant jeg ut at det ikke var noe for meg, og jeg ble nødt til å prøve noe annet. Jeg begynte på sosialantropologi og det ble full klaff. Det var et lite institutt hvor man selv kunne velge spesialisering, og det passet meg veldig godt. Masteroppgaven min handlet om hvordan fallskjermhoppere forholder seg til risikoen de utsetter seg for, og hvilke metoder de tar i bruk for å kontrollere den. Jeg dro til California for å være i miljøet et halvt år. Når jeg senere søkte jobb, fikk jeg god respons på oppgaven, selv om den ikke var faglig relevant for stillingen.
VAR DET NOE VED STUDIET SOM OVERRASKET DEG?
- Jeg ble overrasket over hvor anvendelig faget var. Sosialantropologi så jeg for meg handlet mest om kulturer og fenomener i fremmede land, men jeg opplevde at det var svært relevant for kultur i organisasjoner, og også privat næringsliv, som jegetterhvert siktet meg inn på å jobbe for.
NETTVERK, ERFARING ELLER GODE KARAKTERER
HVA ER VIKTIGST?
- Nettverk er viktig. Man må kunne vise til at man har vært aktiv utenom studiene, men gode karakterer er også viktig – det viser at man har vært strukturert. Det at man faktisk har studert i fem år, viser også at man har selvdisiplin. I jobbintervjuet til min nåværende
jobb var det at jeg var frempå, sosial og hadde den faglige kompetansen til å sette meg inn i arbeidsgivers situasjon, avgjørende for at jeg fikk jobben.
HVORDAN VAR PROSESSEN MED Å SKAFFE DIN FØRSTE JOBB?
- Det føltes skummelt å gå fra fem år med studier, til at noen skulle betale meg for å gjøre en jobb for dem. Jeg satte meg ned og prøvde å finne ut hva jeg ønsket å jobbe med, og dro på kurs for å lære å skrive gode jobbsøknader og CV-er. I tillegg etablerte jeg meg på nettverk som LinkedIn, som er et viktig verktøy i den bransjen jeg ville jobbe i, og derfor fikk arbeidsgiver et inntrykk av at jeg var målrettet.
HVORDAN HAR UTDANNINGEN DIN HJULPET DEG Å KOMME DIT DU ER I DAG?
- Det at de to årene på master er såpass frie, og at man velger sitt eget prosjekt, kan i stor grad sammenlignes med en jobb. Man lærer noe om å ta de riktige valgene og sette grenser. Som researcher jobber jeg mye med å finne riktige mennesker til et oppdrag, og er mye i kontakt med nye mennesker hele tiden. Da drar jeg nytte av den sosiale studietiden jeg hadde på NTNU.
DITT BESTE TIPS TIL FREMTIDIGE STUDENTER?
- Gjør det du selv synes er spennende, så blir det også lettere å engasjere en arbeidsgiver når du skal søke jobber i fremtiden. Velger du å studere i Trondheim, får du mye igjen for å engasjere deg i det fantastiske miljøet, som er enestående i Norge.
Klikk her for mer informasjon angående Bachelor i Sosialantropologi
av Sindre Nygård
Helt fra jeg var liten har jeg visst at det var ingeniør jeg ville bli, og helt siden jeg fikk vite om NTNU og studiemulighetene i Trondheim visste jeg at det var her jeg ville studere. Etterhvert som jeg ble eldre har interessen for datamaskiner og hvordan de fungerer bare økt. Da tiden for valg av studie kom var jeg ikke i tvil om at datateknikk ved NTNU var veien å gå for meg. Mitt navn er Sindre, jeg er 23 år og har nå studert i Trondheim i 2 og et halvt år. Dette er et studievalg jeg aldri har angret på!
Gløshaugen er der de fleste sivilingeniørene holder til under studiene.
Det fine med datateknikk ved NTNU er at det ikke kreves noen spesielle forkunnskaper innen IT-faget når du begynner her. Det som derimot er lurt å ha i bagasjen er en interesse for hvordan en datamaskin fungerer og at du kan tenke deg å jobbe med fag som programmering, konstruksjon av dataprogrammer eller lignende. Hvis dette er noe som du merker at fatter litt interesse så kan nettopp datateknikk være studiet som passer for deg! Datateknikk gir deg en grundig og helhetlig forståelse innenfor alt som har med data å gjøre. Siden datateknikk er et sivilingeniørstudie, følger det også med matte og fysikk i fagkombinasjonen. For meg har matten til tider virket litt meningsløs i forhold til studiene, men noen ganger dukker det opp mattefag som er både relevante og interessante. For eksempel diskret matematikk som handler mye om heltallsregning, som regning med 1’er og 0’er som jo er byggestenene til hvordan en datamaskin fungerer. Derfor kan det også være til hjelp de første årene av studietiden at man er litt interessert i matte fra før.
Datasal hvor datastudenter kan jobbe med skoleprosjekter.
De første semestrene på datateknikk består normalt av en vanlig uke med ca 16 forelesningstimer. Etterhvert kommer det også labtimer som man må delta i, men timeplanen vil selvfølgelig variere ut ifra hvilke fag man har. På NTNU er det veldig mye ansvar for egen læring, så forelesningene er som regel ikke obligatoriske. Personlig er det ikke alltid jeg synes forelesningene er den beste læringsmetoden for meg i enkelte fag, så ofte føler jeg at jeg får mer ut av å lese pensum på egenhånd. Dette er ting man finner ut av når man begynner å studere, siden noen ting fungerer veldig bra for noen mens de kanskje ikke fungerer like godt for andre. Det er derfor alltid lurt å prøve å få med seg det NTNU tilbyr av læring, og jeg anbefaler derfor å gå på forelesninger fordi de ofte gir deg stor nytte og fordeler i mange fag. Det finnes mange dedikerte og dyktige forelesere som det er spennende og inspirerende å høre på, samtidig som det kan gi krevende og vanskelige fag mer mening.
Det er morsomt at man mange ganger legger merke til hvor engasjert en foreleser er i faget de underviser i, særlig når det gjelder fag som er for litt høyere årskull. I det ene faget jeg har denne våren har foreleseren, som er professor i spillteknologi, laget et quizspill som han noen ganger benytter som en del av forelesningen. Her kan alle som sitter i forelesningen gå inn på en nettside, enten med laptopen eller med en smartphone, skrive inn ett brukernavn og delta på quizen. Mellom hvert spørsmål blir alle svarene anonymisert og summert opp, samt en top 5 liste over de med høyest score. Dette motiverer oss som studenter og hjelper også til med å løse opp forelesningen litt.
Mange foreleserne har også gode kontakter i næringslivet som kan komme på gjesteforelesninger og snakke om konkrete eksempler fra prosjekter som er tett knyttet til innholdet i faget. Det er lett å merke at næringslivet er interessert i oss! Flere ganger i året arrangerer ulike linjeforeninger eller studentgrupper næringslivsdager. Datateknikk har, i samarbeid med Kommunikasjonsteknologi, sin egen dag, itDAGENE. Her kommer flere titalls it-bedrifter for å snakke om seg selv og rekruttere studenter til både sommerjobb og til fast jobb for de som nesten er ferdige med studiene sine. Her har mange bedrifter med seg produkter til utstilling. For eksempel har jeg fått være med på spennende ting som å kjøre Segway, prøve en kran-på-en-oljeplatform-simulator og utføre ultralyd på meg selv. Her finnes det også konkurranser hvor man kan vinne mange kule premier, for eksempel ipad, TV eller andre morsomme ting. Dette kan være alt fra praktiske programmeringskonkurranser til legobyggingkonkurranser.
Flere ganger i uka kommer det bedrifter som holder bedriftspresentasjoner (bedpres) hvor de ønsker å snakke om seg selv og rekruttere studenter til å jobbe for seg. Disse presentasjonene ender gjerne med at bedriften arrangerer en hyggelig middag eller lignende for de som har deltatt. Dette gir deg som student også mulighet til å mingle med mennesker i arbeidslivet som jobber i fagfelt du finner interessante, og kanskje du til og med treffer dine fremtidige arbeidsgivere!
Readme er linjeavisen som Abakus gir ut, skrevet av og for datastudenter.
Bedpres blir ofte arrangert av noe som kalles en “linjeforening”. Linjeforeningen tilhører studiet, og linjen for Datateknikk deles med studiet for Kommunikasjonsteknikk (komtek). Denne foreningen heter Abakus, og arrangerer mange sosiale og faglige aktiviteter utenfor skolen, blant annet bedpresser og forskjellige kurs. Disse kursene kan være relatert til dagsaktuelle it-temaer eller helt andre ting som ikke har forbindelse med it i det hele tatt. Abakus arrangerer også rent sosiale aktiviteter som skitur til Åre i Sverige, bowling, paintball, temafester og lignende. Det er også muligheter for å engasjere seg og stille til verv i foreningen og delta i planlegging av arrangementer for studenter ved datateknikk.
En ting jeg liker spesielt godt på studiet mitt er de gode tilbudene til å dra på utveksling. Her er det mye å velge i. Den eneste begrensningen er at det stedet du drar til må tilby fag som tilsvarer de fagene du hadde hatt om du skulle vært i Norge. Det er veldig vanlig å reise på utveksling 4. året. Du kan velge om du vil utveksle i et helt eller et halvt år.
For litt et par uker siden ble jeg akseptert på University of California i Santa Barbara, USA, noe jeg ser veldig fram til og tror jeg kommer til å lære masse av. Jeg håper også at det gir studietiden min ekstra mange gode minner å tenke tilbake på når jeg en dag går ut i arbeidslivet som ferdigutdannet sivilingeniør.
Som du kanskje ser så består datateknikkstudiet av veldig mye forskjellig. Det er nok av spennende ting å bryne seg på, både faglig og sosialt. Mitt helhetsinntrykk av studiet og studiehverdagen ved NTNU er at det er et engasjerende og interessant miljø, og derfor veldig lærerikt. Hvis du er glad i litt utfordringer og interesserer deg for data, så tror jeg absolutt datateknikk er noe for deg!
Klikk her for mer informasjon om Datateknikk-studiet
Kjære leser! Er du interessert i politikk? Er du nysgjerrig på hva som skjer i samfunnet? Det er jeg! Jeg heter Joakim, og studerer statsvitenskap på NTNU! Jeg ønsker å dele litt av mine hverdagslige erfaringer med deg…
I løpet av videregående fant jeg en spesiell interesse for politikk og samfunnsutvikling. Jeg syns det er spennende å følge med i media og være analytisk til hva som skjer i samfunnet. I løpet av studiet mitt så langt har jeg lært om ulike måter å forstå politikk på – hvorfor politikere handler som de gjør, hvordan mennesker forholder seg til politikk, ulike former for demokrati og masse, masse mer. I løpet av studiet får man mange muligheter til å fordype seg i temaer man er interessert i. Personlig har jeg skrevet oppgave om revolusjonen i Egypt, folks reaksjoner til Jens Stoltenberg etter 22. juli og om sammenheng mellom økonomisk og politisk utvikling, for å nevne noen tema.
I dette semesteret har jeg fag som fokuserer på hvordan vi kan hente og bruke informasjon – altså hvordan vi skal forske. I så og si alle fagene jeg har hatt, har jeg hatt både forelesninger og gruppeøvinger. I forelesning sitter man som oftest og lytter til en professor som underviser, mens man selv skriver notater. En student med kaffe, notatbok og kanskje en laptop er et vanlig syn i forelesningssalen 
Foreleserene er veldig dyktige i sitt fag og blir gjerne gira av å få innspill fra oss som hører på! Professorene jeg har hatt liker at vi engasjerer oss og at vi er kritiske til pensum. De forteller gjerne egne historier og erfaringer, for å eksemplifisere det vi lærer! En av professorene jeg har nå, i et fag med en del statistikk, sa forrige uke at “well, this class isn’t very funny, so you start laughing at just about everything”. Etter det, viste han et av hans yndlingsord. Så fortalte han om et møte med en tidligere student som sa at det eneste han husket fra faget var “heteroscedasticity”.
I gruppeøvinger er man ofte færre studenter. Her får man mer personlig oppfølging. Man gjør typisk oppgaver, diskuterer og repeterer pensum. Ofte har man lekser til øvingene også. Jeg syns det minner meg litt om undervisning fra videregående!
Bildet over er fra en slik gruppeøving. Her hadde vi et rollespill, for å øve på det å være en god intervjuer. Den som skulle bli intervjuet fikk en rolle som for eksempel blyg og sjenert. Den andre skulle intervjue til beste evne, og de to siste skulle observere og komme med tilbakemeldinger etterpå. Dette rollespillet gjorde at vi fikk testet litt av det vi hadde lært. I tillegg hadde vi det dødsmorsomt, og endte i tårevåt latter et par ganger. Våre skuespillerevner var kanskje ikke helt på topp! Så, etter å ha hatt øving der vi ble bedre kjent og hadde hatt det moro, tok vi oss en tur på kantina sammen med andre medstudenter!
Mat! NomNomNom
Jeg synes kombinasjonen av forelesninger og øvinger gjør at man både får fokusert på det faglige, men også en god mulighet til å bli kjent med andre studenter. Selv er jeg en sosial kar, og synes det er viktig å ha et godt klassemiljø. Det er kjekt å kunne sette meg ned med kjentfolk når jeg kommer inn i forelesningssalen!
Heiaheiaheiaaaa Norge! Vi som befinner oss i Trondheim må jo gi ekstra støtte til Bjørgen og Northug!
Etter forelesning, eller i pausene mellom forelesningene er det fort gjort å gå forbi noen man kjenner. Det blir ofte en del nikk, hils og “halla” på vei fra A til B.. og vips, så er man i prat med noen og tar en kaffe sammen. Hvis jeg ikke har møtt noen innen jeg har kommet meg til kantina er det ikke stort verre enn å sette meg ned og se på ski-VM med andre sportsinteresserte! Bra stemning!
I alle fagene jeg har hatt så langt på statsvitenskap på NTNU har vi hatt stor frihet. Det har vært lite obligatorisk oppmøte, så hvis man ønsker å lese på egenhånd i stedet for å dra på forelesning en dag har det ofte vært uproblematisk. Jeg selv syns det er deilig å ha friheten til å kunne velge, men har erfart at jeg lærer best ved å delta aktivt i forelesningene og øvingene, men jeg har også hatt semstere der jeg nesten bare leser på lesesalen og hjemme.
Jonas Gahr Støre er en av mange store politikere som har vært på besøk på campus i løpet av studietida mi!
For vi som er interesserte i statsvitenskapelige tema, så finnes det også mange arrangement og steder hvor vi kan delta i spennende diskusjoner og foredrag. Eksempelvis er politikere og eksperter i ny og ne på besøk på campus og studentersamfundet, hvor de har foredrag etterfulgt av diskusjon eller spørsmål fra salen.
Men det er viktig for meg å si at det skjer ting utenfor studiet også, som ikke er fagrelatert! Statsvitenskap har for eksempel en linjeforening som heter De Folkevalgte som skaper sosiale arrangement for stasvitenskapsstudenter. De har for eksempel et eget fotballag, har quiz-kvelder, temafester og tur til Åre i Sverige hvert år!
Jeg er fornøyd med statsvitenskap på NTNU fordi jeg får gå i sømmene på samfunnsrelaterte problemstillinger. Jeg har hatt utrolig dyktige professorer – blant Norges fremste eksperter – som har hjulpet meg til å forstå. I tillegg har jeg blitt kjent med mange nye mennesker i løpet av studiet mitt, og blir stadig kjent med nye mennesker gjennom fag og sosiale arrangementer! Jeg håper du som er samfunnsinteressert tar en ekstra titt på statsvitenskap for å se om det kan være noe for deg
Klikk her for mer informasjon om statsvitenskap-studiet
Linn Braathen
Psykologistudent
Har du lyst til å studere psykologi, men ønsker ikke nødvendigvis å bli psykolog? Er du usikker på hva en bachelor eller master i psykologi er? Da er du definitivt ikke alene! Mange er usikre på om de skal velge profesjonsstudiet, eller ta et årsstudium, en bachelorgrad, eller eventuelt en master i psykologi.
Felles for psykologistudiet er at det omhandler studiet av mennesker, hvorfor mennesker er slik de er, hvordan omgivelsene våre påvirker oss, hvordan hjernen fungerer, og hvorfor mennesker handler slik de gjør. Dersom dette er spørsmål du synes er interessante, kan psykologistudiet være tingen for deg!
Forskjellen mellom årsstudium, bachelor, master og profesjonsstudiet er at profesjonsstudiet er det eneste studiet som gjør at du får autorisasjon til å arbeide som klinisk psykolog. På NTNU er profesjonsstudiet et 6-årig integrert studium, med direkte opptak fra videregående skole. Som profesjonsstudent får du opplæring og praksis i klinikk fra allerede første semester, der man lærer om diagnostisering og behandling av psykiske lidelser, og praktisk trening med pasienter under tett veiledning.
I dag er det mangel på psykologer i Norge, så jobbmulighetene etter fullført studie er svært gode. I tillegg til å jobbe som terapeut med behandlingsvirksomhet, kan man blant annet jobbe med organisasjon og ledelsesutvikling, eller undervisning og forskning.
Tidligere ble studenter tatt opp til profesjonsstudiet basert på karakterer de fikk på introduksjonsstudiet(årsstudium) i psykologi. Denne ordningen har man gått bort fra på (både) NTNU (og Universitetet i Oslo), og man blir nå tatt opp via Samordna opptak, basert på karakterer fra videregående skole.
Et årsstudium i psykologi gir den en introduksjon i psykologiens hovedområder, og gir deg grunnleggende kunnskap om problemstillinger som psykologien tar for seg, og hvilke forskningsmetoder man benytter i psykologisk forskning. Mange yrker og utdanningsområder etterspør i dag psykologisk kompetanse, og kombinert med annen utdanning kan et årsstudium i psykologi gi deg et forsprang i jobbsøkerbunken.
Hvis du synes psykologifaget var spennende, kan du eventuelt bygge videre på kompetansen fra årsstudium, og søke Samordna opptak for å gjennomføre en bachelor i psykologi.
Som bachelorstudent studerer du i tre år, og du lærer deg å analysere psykologisk teori og forskning på en kritisk og fordomsfri måte, samtidig som du får kompetanse innen psykologiens fem hovedområder; kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, sosialpsykologi, personlighetspsykologi og biologisk psykologi, og muligheten til å fordype deg videre i disse områdene.
I tillegg kan du få en innføring i spennende områder som arbeids- og organisasjonspsykologi, og mediepsykologi, eller du kan ta fag fra helt andre studieretninger for å skreddersy og spisse din bachelorgrad slik du ønsker.
Etter fullført bachelorstudium kan man for eksempel arbeide som miljøterapeut i helsesektoren, som coach, eller innen rådgivning og konsulentvirksomhet, saksbehandling, administrativt arbeid, og undervisning. Mulighetene med en bachelorgrad er mangfoldige.
Dersom studiene og studenttilværelsen fortsatt gir mersmak, kan man ta en toårig mastergrad. På NTNU har vi to masterprogram i psykologi; læring – hjerne, atferd, omgivelser, og arbeids- og organisasjonspsykologi. Begge retningene gir teoretisk og praktisk kompetanse i å anvende psykologi i arbeidslivet, samt inngående forståelse for forskningsmetoder innen psykologi. Man får også praksisperiode i forkant av eget forskningsarbeid med masteroppgaven.
Etter fullført mastergrad i psykologi kan man arbeide med alt fra personalarbeid og ledelsesutvikling, HMS, kommunikasjon og informasjonsarbeid, rekruttering, undervisning og forskning, og konsulent og rådgivningsarbeid.
Mastergraden gir deg en kompetanse som er etterspurt i både offentlig og privat næringsliv, og flere masterstudenter har fått jobb før de har fullført mastergraden. Masterundersøkelsen viser blant annet at over 90% fikk relevant jobb kort tid etter de har fullført utdanningen.
Klikk her for mer informasjon om NTNU sine psykologi-studier
FRIVILLIGHETENS FORDELER
Som aktivitetsansvarlig i Røde kors bruker Inger sin erfaring fra frivillige verv som hun hadde i studietiden.
Inger Sodeland
Mastergrad i medievitenskap
Aktivitetsansvarlig i Oslo Røde Kors
Foto: Kim Ramberghaug
HVORFOR VALGTE DU NETTOPP DETTE STUDIET?
- Jeg valgte først og fremst Trondheim på grunn av studiemiljøet. Det gjorde også at jeg ble der, hele studietiden gjennom. I studentavisa Under Dusken og festivalen ISFiT opplevde jeg hvor givende frivillig arbeid er, samtidig fikk jeg det teoretiske grunnlaget på studiet. Den opprinnelige drømmen om å bli journalist endret seg, og jeg føler at jeg har fått drømmejobben nå.
-VAR DET NOE VED STUDIET SOM OVERRASKET DEG?
Det var mer teoretisk enn jeg trodde. Jeg kom rett fra videregående og forventet noe som var mer praktisk. Samtidig så jeg nødvendigheten av teorien, og brukte temaet i masteroppgaven til å rette meg mot det jeg ville jobbe med etter studiene.
- NETTVERK, ERFARING ELLER GODE KARAKTERER
- HVA ER VIKTIGST?
Det er viktig å vise til at man har oppnådd en grad når man søker jobb, men gjerne også noe annet. Selv ble jeg ikke bedt om å vise vitnemålet mitt når jeg var på intervju, men jeg hadde nok ikke vært aktuell uten en mastergrad. Alle aktiviteter ved siden av studiene teller, det er i alle fall min erfaring, men det må også ligge en bevisst tanke bak aktivitetene man har valgt å holde på med.
-HVORDAN VAR PROSESSEN MED Å SKAFFE DIN FØRSTE JOBB?
Jeg søkte rundt tredve jobber, og alle mulige stillinger. Når Røde Kors ringte ble jeg veldig glad, det var akkurat den jobben jeg ønsket meg mest. Etter to intervjurunder var jobben min. Erfaring fra frivillig arbeid var en klar fordel, siden jeg koordinerer mange frivillige i Røde Kors. Det hjalp meg også å skille meg ut blant mange andre søkere, og gjorde at jeg hadde erfaring med prosjektarbeid.
- HVOR VIKTIG VAR STUDIESTED FOR JOBBEN DU SKAFFET DEG?
Jeg jobber med formål om ikke-voldelig kommunikasjon i Oslos ungdomsmiljøer, hvor vi blantannet utarbeider aktiviteter for ungdommer i Oslo. Arbeidsoppgavene ligner de jeg hadde i dialoggruppene til ISFiT*. Disse erfaringene hadde jeg ikke hatt hvis jeg hadde studert et annet sted enn NTNU. Masteroppgaven min handlet om den visuelle fremstillingen av Leger Uten Grenser. Gjennom arbeidet med oppgavenlærte jeg mye om informasjonsarbeidet til humanitære organisasjoner, noe jeg får god bruk for i dag.
- DITT BESTE TIPS TIL FREMTIDIGE STUDENTER?
Jobb jevnt og trutt med studiet. Deltidsjobb, aktiviteter eller verv ved siden av kan være lurt, det gjør studiene mer strukturerte og man blir gjerne mer effektiv. Skriv en masteroppgave som er anvendbar i arbeidslivet, kanskje kan nettopp den hjelpe deg med å skaffe drømmejobben.
* ISFiT: Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim
Klikk her for mer informasjon om medievitenskap-studiet
