Hva er en mp3-fil, egentlig? Finnes det en ideell metode for å ta opp lyden av flueføtter på en tromme? Har størrelsen på ørene våre noe å si for hvordan vi opplever musikk? Hvorfor hører du bare bassen når naboen har fest? Hva har plasthoder med musikk å gjøre?

Skrevet av: Amund Ulvestad, Musikkteknologistudent

Mustek-studiet er antakeligvis det mest sammensatte og varierte på hele NTNU. I løpet av studietida på bachelorprogrammet er vi gjennom alt fra tidlig opptaksteknologi (vet du hvordan en voksrull låter?), til avansert programmering. Vi jobber praktisk fra uteopptak i vinterkulda til nitidig pirk i studio med lydredigering og -prosessering. Vi komponerer musikk for alt fra feedbacksløyfer til fioliner. Vi improviserer like gjerne på trombone som hjemmelagde sensoroppsett. Vi leser om alt fra sneglehuset til line array-systemer til John Cage. Den gjennomgående røde tråden er selvsagt MUSIKK, og teknologi primært tenkt som instrument og komposisjonsverktøy.

Livelydundervisning på Dokkhuset. Gla’stemning rundt MIDAS PRO2.

Old meets new at NTNU! Billige rim og ordspill er en viktig del av hverdagen på musikkteknologi.

Hos oss er det altså snakk om musikkteknologi i bred forstand: Ja, vi har studioteknikk som en viktig del av bachelorgraden vår, men dette er ikke et spisset produsent- eller teknikerstudium. Det er bedre: Vi lærer å bruke hele spekteret av digital og analog teknologi til å skape og manipulere lyd. Det betyr at hvis du er på jakt etter en unikt feit synthbasslyd, kan du lage den selv. Og hvis du vil arrangere en låt for strykeorkester kan du gjøre det. Ta opp et band? Jadda. Og hva ER lyd, egentlig? Hvordan hører vi den? Sånt får du et skikkelig godt innblikk i her på mustek! I løpet av studietiden vil du lære svarene på spørsmålene øverst i teksten, og enormt mye annet som er relevant og viktig for lydproduksjon.

For å bruke meg selv som eksempel: Til bachelorprosjektet mitt, som jeg jobber med nå, har jeg delvis lånt, delvis kjøpt inn 15 spilledåser, masse små elektriske motorer, to hoder i plast, en optisk hjertepulsmåler, fem brødfjøler fra IKEA, en miniprojektor, en mikrokontroller, en hel skog av elektroniske komponenter og ganske mye annet rart. Disse tingene lager jeg MUSIKK på! Hvor ellers kan man holde på med sånt? At alt dette i det hele tatt kan tas i bruk som verktøy og har en plass i en bacheloroppgave burde fortelle deg en hel del om musikkteknologistudiets bredde og scope. 

En doomsday machine! Et av flere prosjekter i min bacheloroppgave.

Må man være litt nerd for å sette pris på sånt? HELL, YEAH! Det betyr imidlertid ikke at alle på mustek lukter ostepop og har fett hår og briller. Mange har riktignok briller, men likheten ligger nok først og fremst i at vi har en dyp og ektefølt interesse for musikk og lyd. Dét må nok til. Ellers avspeiles allsidigheten i studiene i studentene som søker seg hit og trives her. Du finner folk her med interesser innenfor alle tenkelige musikalske sjangre og arbeidsfelt: Tom elsker house, Mathieu dark ambient, Øystein brenner for kunstmusikk fra det 20. århundre, Sunniva går for skranglejazz, jeg liker for mange rare ting til å liste opp her, Henrik dundrer på med folkemusikk gone electro. Dessuten har vi mange flinke singer/songwriter-folk og flere DJ-er i flokken. Noen setter størst pris på

Henrik i aksjon.

den mer musikkvitenskapelige forskningsbiten, mens atter andre igjen foretrekker programmering eller kretsutforming – tekniske ting. Det er i det hele tatt vanskelig å skrive noe om mustekstudiet uten å være oppramsende og ta alle mulige forbehold om at det også dreier seg om … at vi også driver med …

Samling i studio; her eksperimenterer vi med liveprosessering og selvprogrammerte instrumenter i en slags elektroakustisk jam.

Musikkteknologi på NTNU er altså et musikalsk smörgåsbord! Hurra! Det er denne bredden som gjør studiet så interessant og berikende: Mustek er perfekt for  oss som trives med å lære! I og med at du har lest helt hit, er det på sin plass å anbefale studiet til nettopp DEG også. Du bør søke. Ville det ikke være fantastisk å vite masse om hvordan du kan bruke teknologi til å skape og forme lyd akkurat slik du vil ha den? DU KAN BLI EN AUDIOGUD! Som sagt, ikke bare en tekniker, ikke bare en produsent – og ingenting som du ved å knipse med fingrene kan forvandle til millionlønn og stabil jobb rett etter studiene. Mye bedre, for den som virkelig er interessert: Du får bred og dyp kunnskap om musikkteknologi, spesialiserer deg innenfor det feltet du liker best og får mulighet til å utvikle deg og musikken din på måter du ikke en gang vet om nå. Magi!

Hvis du ennå ikke er overbevist om at mustek er noe for deg; se på dette bildet av Øystein i minst 15 minutter. Alternativt er det bare å sende meg en mail på a*krøllalfa*wavefront.no, så skal jeg besvare eventuelle spørsmål etter beste evne.

Klikk her for mer informasjon om Bachelor i musikkteknologi

Natalia Eirè Sommer
Fysikkstudent

Jeg elsker fysikk. Det er derfor jeg studerer det. Jeg aner ikke hva jeg vil gjøre når jeg er ferdig med studiene. Jeg er ikke en av dem som vet hva jeg vil bli “når jeg blir stor”. En ting er det imidlertid jeg vet, og det er at fysikk får hjertet mitt til å slå. Raskere, saktere, hardere. Det er ikke det at jeg er født Einstein-spire; fysikk var faktisk faget jeg slet mest med på videregående. Det er bare noe med fysikk som fanger interessen min. Når jeg blir forklart om spesiell relativitetsteori, partikkelfysikk og astrofysikk, får jeg regelrett sommerfugler i magen av spenning. Høres det kjent ut? Litt, i det minste? Kanskje du også bør vurdere å studere fysikk?

Realfagsbygget. This is where the magic happens!

Fysikk er relevant i mange sammenhenger, særlig innenfor teknologi. NTNU har hovedansvaret for teknologiutdannelsen i Norge, og har derfor veldig mange spennende sivilingeniørlinjer å velge mellom. Alle disse vil i større eller mindre grad inneholde litt fysikk. Har du likevel lyst til å studere litt mer reinspikka fysikk, er det i bunn og grunn to studier å velge mellom; realfagsutdanningen i fysikk, og sivilingeniørlinjen fysikk og matematikk. Er de forskjellige? Ja. Er en av dem bedre enn den andre? Det kommer helt an på hvem du er som person og hva du vil få ut av studiene.

Som sivilingeniør skal du være i stand til å jobbe med andre sivilingeniører, som ofte ikke har samme utdanning som deg. Dermed trenger du stor bredde i utdanningen din, hvilket gjør at du må igjennom mange obligatoriske fag i løpet av de fem årene det tar deg å bli sivilingeniør. Realfagsutdanningen er annerledes. For det første er den delt opp; du begynner først på en treårig bachelorgrad, og kan deretter velge om du vil bygge på til en totalt femårig mastergrad. I tillegg gir realfagsutdanningen deg utrolig stor valgfrihet, så antallet obligatoriske fag er drastisk mye lavere enn en på en tilsvarende sivilingeniørlinje. Undervisningen er imidlertid ikke forskjellig – både realfagsstudenter og sivilingeniørstudenter tar de samme fagene. Realfagsstudenter får bare muligheten til å velge mer.

Den store kantina på realfagsbygget er bare et av mange steder man både kan være sosial og jobbe med studier.

Selv er jeg midtveis i min bachelorgrad i fysikk. Jeg vurderte sterkt å ta en sivilingeniørutdanning, men til syvende og sist var det ikke der jeg endte opp. Jeg kom fram til at når jeg hadde valget mellom å kunne en del om alt, og å kunne enda mer om en spesiell retning, ville jeg velge sistnevnte. Det er visse deler av fysikken som interesserer meg mer enn andre, og det er disse jeg har lyst til å bruke studietiden min på. Dette er selvsagt en veldig individuell sak, men det er greit å ha forskjellen i bakhodet dersom du vurderer studier som er nært knyttet opp mot realfag. Uansett vil en fysikkutdannelse, særlig fra NTNU, være en så god utdannelse, at jeg ikke bekymrer meg for at jeg ikke vet hva jeg vil når jeg er ferdig med graden. Med en utdanning som denne, er jeg sikker på at jeg får jobb.

Foucault-pendelen beviser at jorden snurrer rundt sin egen akse. Hvorfor lærer du om allerede første semester av fysikkstudiet.

Som fysikkstudent lærer jeg om alt mellom himmel og jord. I begynnelsen av studiene lærer jeg veldig mye matematikk; det er, som de fleste realfagsnerder vet, tallenes grammatikk. Jeg har lært om trigonometriske funksjoner jeg aldri hadde hørt om, forskjellige måter å utføre derivasjon på og hvordan jeg skal løse umulige integraler, for å nevne noe. Jeg har lært litt enkel programmering, kanskje i utgangspunktet for å kunne gjøre ting som å lage tredimensjonale grafer, men allerede med min veldig begrensede programmeringskunnskap, vet jeg for eksempel hvordan jeg kan programmere en QR-kode. I fysikk har jeg lært hvordan en Foucault-pendel beviser at jorden snurrer rundt sin egen akse, og hvorfor håndtaket på en dør er plassert på motsatt side av hengslene. Jeg har lært om hvordan lyshastigheten henger sammen med elektrisitet og magnetisme, og hvordan vi kommer frem til ligninger for å beskrive bølgebevegelse. Jeg lærer om hvordan Einstein tenkte da han innførte spesiell relativitetsteori, og hvordan jeg kan bevise Heisenbergs uskarphetsrelasjon. Og så mye mer ligger foran meg!

Vi har dyktige forelesere som virkelig vet hva de holder på med!

På universitetet praktiseres virkelig ansvar for egen læring. Det aller meste er frivillig. Tilbudene er likevel der, og mange benytter seg av muligheten å gå på forelesninger og veiledningstimer. Foreleserne våre er utrolig dyktige. De er forskere og eksperter på områdene de underviser i, hvilket gjør at undervisningen vår blir av ypperste kvalitet. Hver uke får vi oppgavesett som lærer oss å praktisere det vi hører om i forelesningene. I veiledningstimene kan vi få hjelp av eldre

Hver uke blir det gitt relevante oppgavesett som hjelper oss å forstå teorien vi lærer i forelesningene.

studenter som tidligere har tatt faget til å løse oppgavene. I tillegg holder vi på med laboratoriearbeid. Antall lab-økter i løpet av et semester varierer, men det er et morsomt avbrekk fra de vanlige studiene som lar oss betrakte det vi ellers lærer om på en helt annen måte. Her holder vi på med alt fra å studere friksjon til å kontrollere om gravitasjonskonstanten faktisk har den verdien vi finner i tabeller. Hverdagen min er variert. Ikke alle uker ser like ut, og hver dag inneholder som regel litt forskjellig. Jeg begynner og slutter på forskjellige tidspunkt nesten hver eneste dag. Jeg går i noen forelesninger, og noen veiledningstimer. Jeg jobber litt på egenhånd, og litt med andre. Jeg har funnet en rytme som passer meg, og det vil også du gjøre, om du begynner å studere. Det kan ta sin tid, men fortvil ikke! Jo lengre du holder på, jo bedre blir det!

Studenter jobber gjerne sammen, og får hjelp av eldre studenter dersom de ikke greier å løse oppgavene på egenhånd.

Laboratoriearbeid er gøy! Her har fysikkstudenter det litt ekstra gøy mens de undersøker aluminium og flytende nitrogen.

Dersom jeg skal sammenfatte hva jeg elsker mest med fysikkstudiene, NTNU og Trondheim, kan jeg gjøre det i ett ord: Muligheter. Realfagsstudiet i fysikk er en av linjene jeg har sett med størst valgfrihet, hvilket gir meg muligheten til å spesialisere meg på akkurat den måten det passer meg best. NTNU har utrolig mange spennende fag å fordype seg i, og ansatte som gir meg en helt unik mulighet å tilnærme meg stoffet på. Som studenter blir vi oppmuntret til å prøve ut nye ting. Utveksling er et slikt eksempel, og et tilbud jeg har takket ja til. For øyeblikket planlegger jeg et år i Australia fra sommeren av, og jeg gleder meg vannvittig mye til å reise! Samtidig vet jeg det også er ting ved NTNU jeg kommer til å savne. Studenter her er helt utrolige når det kommer til drivkraft og engasjement, så uansett hva du brenner for, vil du kunne finne noen du kan gjøre det med her. Personlig har min hjertesak blitt rekrutteringsarbeidet. Det lar meg gjøre alt fra å reise rundt i Norges land på yrkes- og utdanningsmesser, til å være med på store arrangementer lokalt på NTNU, til å ta imot barnehageklasser og lære dem å ekstrahere DNA. Det er et utrolig inspirerende arbeid, og den beste deltidsjobben jeg har hatt! I tillegg har Trondheim som by utrolig mye å by på. Uansett om du er av typen som liker å feste og farte rundt på byen, om du liker deg best ute i marka, eller om du vil engasjere deg innenfor omsorgsarbeid – Trondheim har det. Muligheter. Det er bare å gripe tak i dem.

Hva sier du? Er du klar til å prøve det ut?

Klikk her for mer informasjon om Bachelor i Fysikk

Klikk her for mer informasjon om sivilingeniørstudiet i matematikk og fysikk

Det såkalte hovedbygget er nesten symbolet på NTNU. Det er et imponerende syn, særlig på kveldstid. Begynner du å studere her, vil du bli en del av alt NTNU er.

Skrevet av: Erik Sandsmark
3. klasse, Industriell design
Bildelokasjon: Okoronkwo Delta, Botswana

I skrivende stund sitter jeg på et hostell i Cape Town med studieklassen min. Høres kanskje ikke ut som en vanlig studiehverdag, men på NTNU er det nemlig tradisjon for at man i løpet av tredjeåret reiser på ekskursjon til utlandet. Vi valgte å reise til Botswana og Sør-Afrika for å se hvilken innvirkning Industriell design har på samfunnet her nede og samtidig snike inn en liten dose ferie.

Men om et par uker vender vi snuten tilbake til Trondheim og studiehverdagen på Industriell design. Med den formuleringen hørtes kanskje det ut som en liten nedtur, men i løpet av dette innlegget skal jeg prøve å bevise det motsatte. Hverdagen som student på Industriell design på NTNU er nemlig en aldri så liten fest. Lurer du på hvordan den ser ut kan du faktisk se den her: http://www.youtube.com/watch?v=qkPfSx6rLM0

Da jeg var liten var jeg en dedikert LEGO-bygger og en ivrig tegner. I det jeg begynte på skolen fant jeg fort ut at jeg syns det var mer interessant å legge sammen tall enn å bøye ord. Likevel er det et prosjekt som innebar ordbøying jeg husker best fra barneskolen. Prosjektet omhandlet en kar med navn Leonardo da Vinci. Denne fyren forente kunst og vitenskap på en måte som tok verden til nye høyder. Først flere hundre år senere var verden moden nok til å realisere mange av prosjektene han hadde skissert, og nøyaktig 475 år senere ble det opprettet en linjeforening ved et studie i Trondheim med navn Leonardo. Finurlig nok skulle jeg ende opp som medlem av denne foreningen. En linjeforening er en studentdrevet forening som står for mye av sosiale ved siden av studiene. Omtrent alle studier i Trondheim har en linjeforening, og Industriell design sin heter altså Leonardo. Dette navnet ble valgt fordi studiet forener fagfelt som kunst,

Halloween-fest arrangert av Leonardo

ergonomi, matte, fysikk, mekanikk, psykologi med mer – fagfelt da Vinci behersket mesterlig. Leonardo sørger for at du får en fantastisk start på studietiden din gjennom fadderuken, de arrangerer skitur til Åre og står for en rekke arrangementer og fester i løpet av året.

Men hva innebærer egentlig studiet Industriell design? Når jeg sier design tenker du muligens på noe som er litt ekstra fint. Men kanskje er de hvite hagestolene i helplast som har det beste designet i huset ditt. Design handler nemlig ikke bare om estetikk, men om hvordan løse et problem på best mulig måte. Det er dette vi lærer på studiet. Vi får stadig slengt problemer på pulten vår som vi må løse i løpet av semesteret. Til nå har jeg prøvd å  finne løsninger på hvordan lage en engangs-avfallspose for bil, vinstativ i ett stykke aluminium, håndholdt støvsuger, konsertoversikt-app, en mars-rover og mye mer. Vi lærer å beherske teknologi, kunst og håndverk og bruker dette til å finne morgendagens løsninger – slik som da Vinci gjorde. 

Dette er Mars-roveren vi bygget 5. semester

Industriell design er en relativt ny ingeniørretning. Jeg tror fagfeltet har oppstått i takt med en økt bevissthet om at industriprodukter skal brukes av mennesker, og ikke bare fungere teknisk. Vi jobber mye med hvordan vi mennesker oppfatter produkter, da det til syvende og sist er det som avgjør om vi syns et produkt er bra eller ikke. For å få til dette må vi forene form og funksjon. Så det jeg prøver å si er vel at hvis du er glad i fysikk og kunst, matte og estetikk, eller naturfag og håndverk tror jeg Industriell design er noe for deg.

Noe av det beste med studiet er at vi er så heldige å ha vårt eget bygg på NTNU. Dette er ganske unikt for vårt studie. I dette bygget finner du klasserom for hvert trinn, kjøkken, lounge, datasal og et stort verksted som vi bruker til å lage prototyper. Vi har fri tilgang til dette bygget, og for mange av oss er dette vårt andre hjem. En annen fin ting er at det er relativt få studenter per trinn (ca. 25-30), noe som sørger for et godt klassemiljø og også godt miljø på tvers av trinnene. 

Institutt for produktdesign, vårt eget bygg på NTNU

På tross av et kjempespennende studie, vil jeg likevel si at det er studentmiljøet i Trondheim som gjør NTNU til det beste stedet å studere. Jeg tror noe av nøkkelen til at folk gjør det bra på studiene her er at man trives ekstremt godt. Studentene utgjør en stor andel av Trondheims befolkning, og ryktene skal ha det til at byen stilner en del i feriene når studentene reiser hjem til mor.

Det er utrolig mye du kan engasjere deg i og finne på ved siden av studiene. Vi har Norges største idrettslag i NTNUI som tilbyr alt fra sjakk til telemark, samt flere trengingstudioer rundt i byen. Vi har som nevnt linjeforeninger, og ikke minst Norges desidert beste Studentersamfund. Samfundet er både et utested med et stort utvalg av puber, barer, restauranter og konsertlokaler og Norges største studentforening med i overkant av 10 000 medlemmer. Alt blir drevet av 1300 frivillige studenter som enten lager teater, er kokker, styrer lyd og lys på konserter, lager avis og mye mer. Sist men ikke minst så lager Samfundet annethvert år Norges største kulturfestival – UKA. Festivalen selger mer billetter en Hove, Øya og Norwegian Wood tilsammen, og er en treukers lang fest med revy, konserter, kurs og temafester. Vi har huset artister som Jay-Z, David Guetta, Muse og Robyn i tillegg til å ha Norges eldste revytradisjon gjennom UKErevyen som fyller 100 år i år.

UKEfunksjonærer på vei til hyttetur

Alt dette kan du være med på å hvis du er student i Trondheim. For min egen del har jeg brukt mye av tiden min på å være med å arrangere UKA, og det er det lureste jeg har gjort som student. Gjennom vervet mitt har jeg fått erfaringer universiteter ikke kan gi meg, fått være med på vanvittige ting som blant annet dette: http://www.youtube.com/watch?v=TE7H6r6fd-E, og ikke minst fått vennskap for livet.

Da vil jeg bare avslutte med å oppfordre deg til å søke Industriell design på NTNU – du kommer ikke til å angre. Da sees vi til høsten!

Klikk her for mer informasjon om sivilingeniørstudiet Industriell design

SKREV OM MASTEROPPGAVEN TIL ROMAN
Aina bruker gjerne sine gamle NTNU-professorer som kilde til bøkene sine.

Aina Basso
Mastergrad i historie
Jobber som forfatter og i Oslo Byarkiv
Foto: Kim Ramberghaug

- HVORFOR VALGTE DU NETTOPP DETTE STUDIET?
Opprinnelig tenkte jeg ikke på å velge historie, selv om jeg i ettertid innser at jeg alltid har vært glad i historiske filmer og bøker. Etter å ha fullført ex.phil., oppdaget jeg at jeg likte den historiske delen av filosofifaget, og fant ut at historie måtte være faget for meg. Jeg trivdes godt i det faglige og intime miljøet på historie – allerede første uka på studiet fikk jeg meg kjæreste.

- VAR DET NOE VED STUDIET SOM OVERRASKET DEG?
Jeg ble overrasket over hvor omfattende faget faktisk er, alt er jo egentlig historie. Det som er så fint med faget er at man kan fokusere på det man selv synes er spennende. Jeg la min elsk på 1700-tallet, og skrev masteroppgave og to historiske romaner fra det århundret.

- NETTVERK, ERFARING ELLER GODE KARAKTERER
- HVA ER VIKTIGST?
Fordi jeg ønsket å ta en doktorgrad, jobbet jeg hardt og fikk A på masteroppgaven. Jeg begynte aldri på doktorgraden, men føler likevel at det var verdt det. Man tar med seg kunnskapen og et godt produkt man kan være stolt av.

- HVORDAN VAR PROSESSEN MED Å SKAFFE DIN FØRSTE JOBB?
Jeg var redd for å ikke få en relevant jobb, men ble beroliget av å høre at personlige egenskaper kan være vel så avgjørende. De fleste fra mitt kull på historieendte opp med jobber innen museumsvirksomhet, forskning eller undervisning. Jeg var heldig og hadde kontakter som hjalp meg å få jobb i Oslo Byarkiv. Der begynte jeg som prosjektmedarbeider, senere saksbehandler, og fikk skrive artikler til tidsskriftet Tobias. Nå deler jeg tiden min mellom skrivingen og jobben i Oslo Byarkiv.

- HVORDAN HAR UTDANNINGEN DIN HJULPET DEG Å KOMME DIT DU ER I DAG?
Mine tre romaner er alle basert på oppgaver jeg skrev på universitetet. Både kildekritikk og god kunnskap om søk etter kilder er viktig som arkivar og forfatter, og noe jeg har tatt med meg fra studietiden ved NTNU.

- DITT BESTE TIPS TIL FREMTIDIGE STUDENTER?
Følg hjertet ditt, men vær åpen for å jobbe på mindre steder. Særlig i Trondheim kan det være vanskelig å få jobb, men med litt erfaring fra yrkeslivet blir neste søknadsprosess enklere. Bruk venner og bekjente til å få en fot innenfor den bransjen du helst vil jobbe i.

Jobber man godt med fagene som student, vil man dra nytte av det i arbeidslivet, uansett hvor man ender opp. Selv bruker jeg blant annet min gamle professor fra NTNU som historisk fagkilde i bøkene mine.

Klikk her for mer informasjon om Historie-studiet

Skrevet av: Anna-Lena Keute
Europastudier med fordypning i fransk

Studieprogrammet for deg som liker variasjon

Vil du lære mer om EU og europeisk historie? Synes du at statsvitenskap er et spennende fag? Er du i tillegg glad i fremmedspråk? Da må du ikke fortvile når du skal bestemme deg for hvilke studier du skal søke på. Europastudier med fremmedspråk på NTNU er utdanningen for deg som vil kombinere disse forskjellige fagene. Navnet mitt er Anna-Lena, jeg er 20 år og går andre år på Europastudier med fransk på NTNU. Her skal jeg gi deg et innblikk i studiehverdagen min og fortelle historien min, en uvanlig historie om en tysk jente som flyttet til Norge for å studere Europastudier med fransk.

Drømmen min hadde lenge vært å flytte til Norge for å studere, men da studiestarten nærmet seg var jeg selvfølgelig veldig spent på hvordan jeg skulle trives med studiet. Nå som jeg er i fjerde  semester kan jeg absolutt si at jeg gjorde et godt valg med å flytte fra Tyskland til Norge og begynne på Europastudier med fransk. Selv om jeg er fra utlandet var det ikke vanskelig å finne gode venner og siden jeg trives så godt med studiet trives jeg også meget godt i Norge! Men nå skal jeg fortelle litt mer om hva dette studieprogrammet egentlig går ut på.

Dragvoll om vinteren

Europastudier med fremmedspråk er et tre-årig Bachelorprogramm som passer for alle som vil lære mer om europeisk integrasjon og er interessert i europeisk historie. Men Europastudier handler om mye mer enn EU sine institusjonene! I tillegg til emnene som omhandler europeisk integrasjon tar du et årsstudium i statsvitenskap som gir deg mulighet til å lære mer om for eksempel politisk teori og internasjonal politikk. Dette suppleres med et årsstudium i et fremmedspråk. Du velger enten engelsk, fransk, spansk, eller tysk. Denne tverrfagligheten gjør Europastudier med fremmedspråk til det perfekte studieprogrammet for deg som har et mangfold av interesser og som vil ha en variert studiehverdag. For meg er det nettopp denne variasjonen som gjør studiet så interessant og spesielt vektleggingen av språkemnene var en av grunnene til at jeg valgte denne utdanningen. Jeg har alltid vært glad i fremmedspråk og liker at dette studieprogrammet gir meg muligheten til å forbedre språkkunnskapene mine i fransk, fremmedspråket jeg valgte. I tillegg gir emner som omhandler fransk litteratur, historie og sivilisasjon et grunnlag for å forstå landet og Frankrikes plass i Europa.

Universitetsbiblioteket

Foreleserne på instituttet for moderne fremmedspråk er veldig engasjerte og flinke til å formidle kunnskap. Du kommer til å se på EU med et nytt blikk med den kunnskapen du får om europeisk integrasjon, og det blir ekstra spennende å følge med på aktuelle utviklinger i EU år man forstår hvordan EU som politisk system fungerer. I tillegg er ikke undervisningsgruppene for store, og det gir  en trygg følelse at man er kjent med de andre studentene som sitter i forelesingen. I språkemnene foregår undervisning sammen med studenter som tar årsstudium eller bachelorgrad i språkfaget, dermed blir du også kjent med studenter fra andre linjer. En annen ting som er bra med Europastudier er at universitetet har mange avtaler med utenlandske universiteter. Du får en ypperlig mulighet til å studere et semester i utlandet, og dermed å bli kjent med et annet land.  Dette er også en mulighet til å forbedre språkkunnskapene dine. Jeg har selv søkt om å studere i Strasbourg i Frankrike til høsten, og ser frem til å dra dit!

Gjennom denne unike fagkombinasjonen får  du et bredt kunnskapsgrunnlag. Selv visste jeg ikke hva jeg har lyst til å bli etter endt utdanning – og jeg er fortsatt usikker. Men det å få innblikk i så mange fag er jo en fordel. Europastudier med fremmedspråk kvalifiserer ikke til ett bestemt yrke, men gir deg mange muligheter når du skal søke jobb! Med denne utdanningsbakgrunnen kan du jobbe innenfor diplomati, i et statsdepartement, i media, du kan bli lærer eller jobbe i et stort selskap. Bare for å nevne noen av mulighetene du har. I løpet av studiet blir du klar over hvor viktig samarbeidet med EU er for Norge, og du lærer hvordan Norge påvirkes av utviklingen i EU. Folk med kunnskap om EU blir stadig viktigere for arbeidslivet, og det er selvfølgelig også en fordel å være flink i et fremmedspråk! Og hvis du har lyst til å ta en mastergrad har du mange muligheter å velge mellom. Du kan enten ta master i Europastudier, men hvis du finner ut at du liker språkemnene eller statsvitenskap bedre, så er det også mulig å ta en mastergrad i det valgte språkfaget eller i statsvitenskap

Men livet som student handler om mer enn å gå på forelesning og å sitte på lesesal. Som student på Europastudier er du heldig – linjeforeningen for Europastudier, Eureka, er en av NTNUs beste linjeforeninger! Bli kjent med andre europastudenter på en quiz som arrangeres annenhver uke eller spill for F.C. Eureka Trondheim, vårt eget fotballlag! I tillegg arangeres det studietur til Brussel annethvert  år, og du må selvfølgelig ikke gå glipp av Eureka sitt julebord! Som student på Europastudier blir du en del av et godt fellesskap, og får mange gode venner i linjeforeningen. Gå inn på hjemmesiden http://www.kvernberget.net/aa/ for å finne ut mer om Eureka og for å se bilder fra de forskjellige arrangementene.

Sist men ikke minst har Trondheim et rykte for å være Norges beste studentby. Byen byr på et rikt kulturliv og er du glad i å feste er Studentersamfundet stedet å dra. Foretrekker du å trene? Da kan du bli med i universitetets idrettslag NTNUI. Det finnes lag i alt fra fotball, håndball og dans til skiskyting og padling. Det er totalt over 50 idretter å velge fra.

Idrettsbygget på Dragvoll – husk Eurekatrimmen hver torsdag!

Fristen for å søke opptak nærmer seg. Så hvis du som meg har stor interesse for politikk, synes at det er spennende å følge utviklingen i EU, og er glad i fremmedspråk er dette utdanningen for deg! Søk Europastudier med fremmedspråket du liker best, og se frem til å begynne på et spennende og variert studieprogram til høsten!

Klikk her for mer informasjon om Europastudier med fremmedspråk

LÆRER FOR LIVET

For Tore ble drømmen virkelighet da han kunne undervise i sine egne
favorittfag fra videregående skole.

Tore Hofstad
Lektor i humanistiske fag
Lærer på Strinda videregående skole
Foto: Kim Ramberghaug

-HVORFOR VALGTE DU NETTOPP DETTE STUDIET?
Jeg visste at jeg ville studere humanistiske fag, fordi det er viktig for å forstå samfunnet vi lever i. Det var også disse fagene som interesserte meg mest på videregående, særlig religion, historie og samfunnsfag. Etter terrorangrepene 11. september 2001 skjøt denne interessen fart. Jeg valgte derfor å ta master i religionshistorie, og for å kunne undervise tok jeg praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i etterkant. Å overføre kunnskap til kommende generasjoner, er kanskje den viktigste jobben i et samfunn. 

-VAR DET NOE VED STUDIET SOM OVERRASKET DEG?
Friheten jeg møtte når jeg begynte på universitetet var uvant, og noe overveldende. Jeg trivdes svært godt, men det var en overgang å ha så mye ansvar for egen læring.

- NETTVERK, ERFARING ELLER GODE KARAKTERER
- HVA ER VIKTIGST?
Det å være en tydelig leder er en veldig viktig egenskap som lærer, og det lærer du ikke bare på studiet, men gjerne gjennom deltidsjobb eller et verv. Man tar med seg personligheten og de erfaringene man har inn i en jobb som dette.

- HVORDAN VAR PROSESSEN MED Å SKAFFE DIN FØRSTE JOBB?
- Det føltes fantastisk å begynne å undervise, ønsket om å være lærer var der hele veien for meg. Jeg var ferdig til sommeren og fikk begynne i jobb førstkommende høst. Det er veldig ettertraktet å jobbe som lærer i Trondheim, og det er gjerne flere hundre søkere på samme stilling. Jeg ble spurt på intervjuet om jeg hadde noen reflekterte tanker rundt det å være lærer – å «skreddersy» sine svar på forhånd hadde nok falt gjennom. På intervjuet så jeg tydelig fordelen av praksisen jeg hadde hatt på studiet, og ikke minst erfaringen fra deltidsjobben som ungdomsskolelærer. Etter å ha søkt flere jobber, fikk jeg stillingen hos Strinda videregående skole, som var den jeg hadde mest lyst på.

- HVORDAN HAR UTDANNINGEN DIN HJULPET DEG Å KOMME DIT DU ER I DAG?
Man får et dypere faglig grunnlag på NTNU enn på en høgskole, og man får da den formelle utdannelsen til å undervise på videregående nivå. Lektorutdanningen har fått mye positiv oppmerksomhet, som gir en fordel når man søker jobber. Det at NTNU er et anerkjent universitet, gjør det trygt å komme på intervju med et vitnemål derfra.

- DITT BESTE TIPS TIL FREMTIDIGE STUDENTER?
Søk mange jobber, og ikke vær kresen når du søker din første jobb. Erfaringen tar du med deg videre til neste søkeprosess. Snakk med dine kolleger i praksis for å få et godt bilde av hva jobben går ut på. Forberedelser, etterarbeid, mye møtevirksomhet, i tillegg til undervisningstimer, gjør det til en hektisk, men veldig givende jobb.

Klikk her for mer informasjon om NTNU sin Lektorutdanning

Skrevet av: Steinar Dyvik
3. klasse, Master i arkitektur

Har du ein draum om å teikne verdas kulaste hus? Ønskjer du å planlegge framtidas byar? Er du fasinert over korleis fysiske omgivnader heng saman med trivsel og humør? Som arkitekt blir du utdanna planleggjar og problemløysar, kombinert med dugleikar som teikning, kreativ tenking og historie.

Teikning under ekskursjon til Italia i 1.klasse

At eg starta på arkitekt for 3 år sidan var nærast ein tilfeldighet. Som mange andre, var eg svært usikker på kva eg skulle bruke resten av livet på. Etter å ha lest studiekatalogen til NTNU opp og ned i mente, var det heldigvis arkitektstudiet som enda øvst på søknadslista.

Teiknesalen
Arkitektstudie er ikkje som andre studiar på Gløshaugen. Kalkulator og lærebok vert bytta ut med limpistol og tapetkniv.Du finn tidleg ut at teiknesalen skal bli din beste venn dei neste fem åra. På teiknesalen tilbringar du lange dagar, og ikkje så sjeldan lange netter også. Her får du ditt eige arbeidsbord og ein pult til å oppbevare utstyr som linjalar, blyantar, kullstifter og limpistol.

I denne videoen, laga av fire førsteårsstudentar, får du eit første møte med teiknesalen og ein småklein introduksjon til arkitektstudiet. Regi: Sindre Johnsen

Skiboli og ALF
I eit rart lite hus, midt på campus, har arkitektane sin eigen møteplass. Under faddervekene møtast fadrar og fadderborn på Skiboli for sosiale samankomstar, dans og moro.

Teambuilding under faddervekene 2011.

Etter faddervekene sørgjer Arkitektenes linjeforening, ALF, for det sosiale på arkitektstudiet. ALF arrangerer blant anna fester, kurs for arkitektstudentane, rådgjeving, workshops  og store og små turar. I tillegg har ALF eit eige huskor, og det er nett starta opp eit linjeband.

Lærarane
Som ny student kan det første møtet med arkitektlærarane vere både skremmande og morosamt. Lærarstaben består typisk av mange sterke personlegdomar. Dette inneber også eit svært høgt kompetansenivå blant lærarane. I første klasse hadde me blant andre mykje undervisning med den finske arkitekten Sami Rintala, og årets 1.klasse-kull har fått med seg Andreas og Yashar frå Tyin Tegnestue som veiledarar.

Her kan du sjå ein liten hyllest/parodi av enkelte professorar som vart laga etter første klasse på arkitektstudiet. Regi: Sindre Johnsen

Typisk dag
Dagane blir lagt opp etter korleis Du liker å organisere dagen. Er du ei natteramn, slik som meg, kan du sjå fram til lange netter med musikk og roleg stemning på salen. Eller kanskje er du ein av dei første som kjem om morgonen? Frå 9.15 – 16.00 er det nesten uansett full sal, med høgt aktivitetsnivå. Medan dei fleste andre førelesningar startar 0815, er første førelesning på arkitekt nesten aldri tidlegare enn 0915. Om dette er fordi mange sit lenge om kveldane, eller fordi lærarane er morgontrøtte veit eg ikkje.

Slik ser det ut på teiknesalen til 3.klasse

Alle kursa i dei tre første åra på arkitektstudiet har sin eigen blogg, her kan får me oppdateringar, informasjon og ein google kalender som gjer kvardagen lett å organisere. Dersom du ønskjer, kan du ta ein smugkikk på innhaldet allereie no.

http://arkitektur1.blogspot.no
http://arkitektur3.blogspot.no
http://arkitektur4.blogspot.no
http://arkitektur5.blogspot.no
http://arkitektur6.blogspot.no  

Alt det andre
I tillegg til eit innhaldsrikt studie som tek mykje tid, ei aktiv linjeforening og mange nye vener, finst moglegheiter til å drive med alt anna også i Trondheim. Arkitektstudiet på NTNU er unikt med sin trend innanfor realisering av studentprosjekt og bygging i 1:1 målestokk. Døme på dette er Tyin Tegnestue, WS, Project Niafourang og prosjektet Rake visningsrom, som alt er kome etter initiativ frå NTNU studentar.  Sjølv er eg med ei gruppe på seks tredjeårsstudentar. Me kallar oss Rallar Arkitekter, og fekk vårt første prosjekt realisert forrige sumar. Då bygde me eit naust i Haddal på Sunnmøre saman med 21 studentar frå klassen. Som student i Trondheim har du også moglegheita til å engasjere deg i eit uttal organisasjonar, som Samfundet , UKA, ISFiT og NTNUI berre for å nemne nokon. Sidan mars 2012 har eg jobba som Art Director for ISFiT 2013 – trade your ideas – ei veldig fin oppleving. Ved engasjement utanfor studiet får ein mange nye utfordringar, og møtt folk på tvers av alle studieretningar og skular.

Eit utval av effektar og trykksaker som vart laga til ISFiT 2013.

Dette var ei kort og uformell oppsummering av mine første år på arkitektstudiet. Håpar den er til nytte for nokon!

Masse lykke til med val av studieretning og yrkesveg. Hugs å søke innan fristen 15. April.

Film frå byggeprosjekt i 1.klasse arkitekt. Regi: Sindre Johnsen

Film frå København-tur 2.klasse arkitekt. Regi: Sindre Johnsen

Klikk her for enda meir informasjon om arkitektstudiet

Du har kanskje trolig hørt om hybler, bokollektiv, leiligheter, parleiligheter etc. Men hva passer for deg? ..og hvordan er det egentlig å bo sammen med andre mennesker? Hvor i Trondheim bør jeg bo? Hvor mye koster det å bo? Jeg heter Joakim, og har bodd i Trondheim og studert på NTNU i snart 5 år. Jeg vil forhåpentligvis svare på noen spørsmål for deg, og hjelpe deg et steg videre i jakten på ditt krypinn!

La oss starte enkelt, men likevel hoppe rett ut i det! Det store spørsmålet er kanskje “hvor starter jeg søket?”. Først skal jeg gi noen tips om hvor man kan starte jakten på ditt nye hjem. Deretter går jeg nærmere inn på hva slags hjem du kan velge mellom, og belyse noen typiske spørsmål og tanker jeg hadde, da jeg skulle flytte til Trondheim for første gang.

«Okeyokey! Jeg vil se etter bolig! Hvor starter jeg?»

Et fint sted å starte og søke bolig, er i studentby eller hos private utleiere. Jeg kommer til å skrive en egen post om studentbyer senere, men jeg kan kort nevne hva en studentby er: studentbyer er et område der det finnes mange boliger for studenter på samme sted. Ofte finnes flere av boligene i samme bygg, og som regel deler de vaskeri og felles uteareal. Det finnes flest kollektiver i studentbyene!

SiT (Studentsamskipnaden i Trondheim) har først og fremst boliger (hybler i kollektiv, parleiligheter og hybelleiligheter) i studentbyer. Her er det bare å søke, og all nødvendig informasjon finnes her. NB! Ventelistene er lange, så man kan ikke regne med å få bolig her til starten av høstsemesteret 2013. I tillegg til studentbyene til SiT kan man søke på Voll studentby og Singsaker Studenterhjem. Voll og SiT er åpent for alle studenter, mens Singsaker Studenterhjem tilbys for studenter som går sivilingeniørutdanning og sivilarkitektutdanning.

I tillegg til studentbyene, finnes det en haug med boliger som leies ut av privatpersoner gjennom Finn.no og Hybel.no. Her kan du også filtrere søket ditt, så du bare søker på visse områder, innenfor visse prisklasser etc. Du kan også legge ut en annonse under «ønskes leid», der du presenterer deg selv og dine ønsker, og kan bli kontaktet av utleiere som kommer over annonsen din. Nyttig, nyttig!

SiT, Voll og Singsaker Studenterhjem er godt etablerte, og har lang erfaring med utleie til studenter! Derfor er det null fare for at kontrakten er slurvete eller at leieforholdet blir problematisk. Når man leier av privatpersoner gjennom finn.no og hybel.no kan det være lurt å ta en ekstra titt på kontrakten og vite hvilke rettigheter og plikter man har, før man skriver under. Forbrukerrådet har en fin oppsummering av lovverket, og en mal for husleiekontrakt som gjør ting enklere.

«Hva med beliggenheten? Hvor bør jeg bo?»

Når det gjelder hvor du vil bo, må du tenke på hvor du kommer til å tilbringe hverdagen! Det kan være greit å tenke på hvor ofte du kommer til å være i sentrum, og hvor langt unna campus du ønsker å bo. Ta en titt på kartet og orienter deg hvor boligen ligger i forhold til daglige gjøremål. Nå bor jeg et lite stykke unna sentrum (buss tar drøye 20 min), men veldig nærme campuset mitt og marka. Jeg trives godt med det, men ser jo også fordelen av å kunne traske eller sette seg på sykkelen inn til sentrum for å ta en seg en kaffe. Det er jo også slik at boligprisene varierer med beliggenhet. Først og fremst gjelder dette hvor nærme sentrum man bor. Så her må man gjøre en vurdering på egenhånd – men tenk på hva som er nyttig for dine daglige aktiviteter! Når du leter etter bolig kommer du sannsynligvis til å støte på navn på områder i Trondheim.. En god forklaring av Trondheim sine ulike bydeler og områder finner du her.

«Hvor mye må jeg betale for en bolig?»

Kanskje noe av det mest avgjørende for hvor man blir boende, er prisen. Jeg skulle gjerne bodd i et penthouse i sentrum med 3 stuepiker, 2 tjenere og hatt innendørs svømmebasseng. Men visse restriksjoner har man. I tillegg til at det ofte er billigere å bo med andre enn alene, varierer prisen i stor grad, avhengig av størrelse, standard og beliggenhet. I tillegg er det noen ganger slik at leieprisen inkluderer TV, internett og strøm. Andre ganger er dette separat!

Jeg har bodd på studentby og betalt 2750 kroner i måneden. I et eksempel jeg kommer til senere i dette innlegget, betalte jeg drøye 5000 i måneden. Så prisene varierer, og man må selv vurdere hvor mye penger man ønsker å bruke på å bo (jo mer du bruker på leie hver måned, jo mindre har du disponibelt til alt annet!). Men som et grovt overslag, betaler man som regel mellom 3000-5000 kroner i måneden. Bor man alene, må man regne med noe høyere priser (rundt 5000 er ikke uvanlig).

«Hva er egentlig best? Å bo alene eller bo sammen med andre?»

Åpenbart kan jeg ikke si at den ene tingen er bedre enn den andre, på generell basis. Men det kan være greit å tenke på noen ting, som i hvert fall jeg husker at var tanker hos meg da jeg skulle flytte til Trondheim..

Venner! Det første jeg vil si er at det å bo i kollektiv, er en fantastisk måte å bli kjent med andre mennesker på. Som regel bor man med andre studenter, og for meg ble det en pangstart på studenttilværelsen da jeg flyttet inn i kollektiv med 15 andre! Selv om kollektivene som regel er en del mindre (å bo sammen med 3-8 personer er vanlig), kan spørsmålet jeg stilte, være like relevant for deg: “Hvordan er det å bo med så ukjente mennesker?”. Erfaringen min av å bo i det første kollektivet var fenomenal. Jeg ble kjent med mange mennesker som jeg fortsatt har god kontakt med. Det var alltid en dør å banke på når jeg kjedet meg, og alltid noe å finne på. Det at man var helt ukjente overfor hverandre er en barriere som er brutt innen et par dager – før du vet ord av det, kjenner du alle du bor sammen med.

Pris! En annen ting å tenke på, er at det som regel er billigere å bo sammen med andre.

Felles ordninger! Du tenker kanskje at du er en person som er ryddig og ikke vil flytte inn i et rotete kollektiv.. Vel, det er helt vanlig å ha felles vaske- og ryddeordninger i kollektiv. For eksempel vaskes kjøkkenet, bad og stue på rundgang. Man finner som regel et felles system (hvis det i det hele tatt trengs) som gjør at hybelkaninene fjernes, og hjemmefølelsen vedlikeholdes

 «Hvordan er det å bo alene?»

Hvis du vil bo alene, hvordan bor man da? Jo, da bor man som regel i leilighet. Ofte omtales disse som hybelleiligheter. Når man bor i en (hybel)leilighet, har man både sovested, kjøkken og bad for seg selv. Avhengig av størrelsen på leiligheten, så finnes alle disse funksjonene i ett eller flere rom. Badet er alltid i et rom for seg selv (så når man prater om en 2-romsleilighet, så omtaler man ikke badet som ett av rommene). Fordi vi studenter ikke har like stor lommebok som onkel Skrue, så er det ikke uvanlig at alt befinner seg i ett rom! La meg ta et eksempel.. En god barndomsvenninne, Maren, bor i en slik hybelleilighet.

I Maren sin leilighet, befinner alt seg i samme rom. Bildet over viser den ene halvdelen av leiligheten. Her har hun sovesofa – seng på natta, og koselig TV-krok dagtid!

I den andre halvdelen av leiligheten har hun en kjøkkenkrok og et spisebord. Hun har også et eget lite bad med do, dusj og vask!

«Hvordan er det å bo sammen med andre?»

Det mest vanlige derimot, er å bo sammen med andre! Noen bor med kjæresten i parleiligheter. Andre (de fleste) bor i hybler som en del av et bokollektiv. Så hva hvis du vil bo med kjæresten? Et godt vennepar av meg, Martin og Ingrid, bor i parleilighet. Her har de en hel leilighet for seg selv.

I sin leilighet har de separat soverom. Bildet er tatt fra den romslige stua, og vi ser også kjøkkenkroken som gjemmer seg bak veggen!

..og på kjøkkenet kokkelerer Martin så intenst, at selv Hellstrøm ville fått bakoversveis.

Vanligst for studenter, er å bo sammen med flere mennesker. Da bor man i hybler. Hybelen er ditt eget rom. Stue, kjøkken og bad er felles for alle som bor i kollektivet! Noen ganger er kjøkken og stue i samme rom, andre ganger er de adskilt. Hybelen din inneholder som regel en seng og en skrivepult, pluss alle dine personlige eiendeler (ja, alle Justin Bieber-plakatene dine!). Jeg har bodd i 4 forskjellige kollektiv, både med totalt ukjente og venner jeg kjente fra før av. Det forrige kollektivet jeg bodde i, var med to kompiser. Kollektivet befant seg i underetasjen av et hus (kalles sokkelleilighet), og huseieren bodde i etasjen over.

Her hadde vi hvert vårt rom, og et ganske romslig fellesareal med god standard. På mitt rom hadde jeg en seng, et klesskap og et lite skrivebord fordelt på ca 12 kvadratmeter. Ingen Justin Bieber-plakater. Lover.

I stua hadde vi en herskapelig og god sofa, hvor vi hadde mange gode stunder. Vi tilbragte som regel lite tid på hvert av rommene våre, og denne sofaen ble kollektivets «hot-spot». På bildet ser man hvor gode venner vi er.. gjennom facebook..

«Hva hvis jeg ikke klarer å få meg bolig innen studiestart?!»

Slapp heeeelt av! Mange begynner søket etter bolig etter de har fått vite at de har kommet inn på studiet (rundt 19. juli). Så ofte blir det ganske intens leting, men de aller fleste har skaffet seg et sted innen studiestart – om den så ble anskaffet bare noen dager før du flytter. Hvis det likevel har seg slik at du ikke finner et sted å bo, så har vi «Tak over hodet»-garanti i Trondheim! Studiebyen tilbyr billig leie av seng på dag-til-dag-basis for de som enda ikke har anskaffet bolig. Her bor og sover du sammen med andre i samme situasjon. Så frykt ikke – du skal slippe å sove i parken de første nettene.

Jeg håper jeg har besvart noen av spørsmålene dine, og at du har fått hakket bedre oversikt over hva du bør se etter! Lykke til med boligsøket! Vi ses til høsten

-Joakim Nylén, NTNU-student.

Bo i studentby? Litt om de ulike studentbyene.

Hallais! Har du lyst til å bo i studentby? Hva ER egentlig en studentby? Hvordan er det å bo i en studentby? Hvilke studentbyer finnes? Hva trenger du til du skal flytte inn? Jeg vil forsøke å belyse noen av disse spørsmålene!

En studentby – kjennetegn

Så! Først og fremst kan vi si at en studentby er et område med mange studentboliger! Typisk for en studentby er en samling av flere bygg der det bor studenter i kollektiv.. Det finnes gjerne flere kollektiv i hvert bygg. Felles er også at de som bor i studentbyene må være studenter – man må ha kommet inn på et studieprogram, og offisielt sett være student. Mer om søking og generelle ting å tenke på når du skal søke bolig finner du her.

Jeg har selv bodd på studentby, og hadde det top notch! I studentbyene bor man tett på andre studenter, noe som betyr gode muligheter for å bli kjent med andre mennesker. I studentbyene finnes det flest kollektiver, men det finnes også hybelleiligheter og parleiligheter. I kollektivene bor man med andre studenter. Man deler kjøkken og stue, og i de fleste tilfeller også bad med de andre man bor med. Det er som regel 1-7 andre personer i kollektivet. En del av studentbyene har også felles ute-areal man kan benytte, for eksempel en liten basketballbane eller et sitte-område ute. Det skaper bra stemning – spesielt på en varm sommerdag

Min erfaring

Jeg trivdes veldig godt i studentby, fordi det var nærhet til mennesker. Det var alltid en dør å banke på om jeg kjedet meg. Det endte ofte med at jeg satt med hybeldøra oppe, eller satt i stua. Noen ganger lagde jeg mat med de andre jeg bodde med, og noen ganger ble vi sittende og prate og diskutere i stua til langt på natt. Slik er det ofte i kollektiv! Anbefales på det sterkeste Spesielt for studentby-opplevelsen min i forhold til andre kollektiv var at det ofte skjedde noe ekstra på studentbyen. Ofte var det fester å dra på, volleyballspilling, grilling ute, kasting av frisbee og mange arrangementer! Det var flere studenter på ett sted, så da sier det seg selv at det blir mer liv! Wooop!

Forskjell mellom studentbyene, og hva du trenger å ta med.

Forskjellene mellom studentbyene er beliggenheten, standarden, og størrelsen (og dermed også pris). Noen studentbyer ligger veldig sentralt, slik som Nedre Singsakerslette studentby. Andre ligger lengre unna, slik som Steinan studentby. Noen er flunkende nye, slik som Lerkendal studentby. Andre er eldre, slik som Moholt studentby. Noen hybler har et areal på 10 kvadratmeter. Andre på 15. I tillegg er noen hybler møblerte, mens andre er umøblerte.

Når det gjelder hva du skal ta med deg til innflytningen, er det først og fremst avhengig av om hybelen din er møblert eller ei! Men i tillegg til din egen hybel, trengs jo ting som kjøkkenutstyr i tillegg til småting til fellesarealet. Jeg anbefaler deg å ta en titt på hva som finnes på ditt spesifikke kollektiv først. Noen ganger trengs det gryter, tallerkener, bestikk og annet som må kjøpes inn. Ander ganger finnes det aller meste der fra før av. Ofte er dette gjenstander fra tidligere studenter. Du skjønner greia – her er det en del variasjoner! La oss se litt nærmere på noen av studentbyene…

De ulike studentbyene

Det finnes mange studentbyer, og ingen klar definisjon for hva som kalles en studentby. Likevel er det et felles kjennetegn at det finnes flere hybler som rommer studenter på samme sted. Det finnes som regel både hybler i kollektiv, hybelleiligheter og parleiligheter i mange av studentbyene (les mer om forskjellene her). Jeg vil omtale de største studentbyene i Trondheim – de med over 100 hybler totalt. Jeg vil presentere variasjoner i beliggenhet, størrelse og en liten kommentar fra beboere på de ulike studentbyene, med fokus på kollektivene. Klikk deg videre på linkene for mer informasjon. Husk at studentbyene ofte har lange ventelister, men man har aldri noe å tape på å sette seg opp på en venteliste. Man binder seg ikke til noe, og jo tidligere man søker, jo større sjanse er det for å få tildelt plass!

SiT sine studentbyer

Moholt

Totalt antall hybler: 1644
Areal på hybel: 10 kvadratmeter
Antall som deler: 4
Beliggenhet på kart

Jeg spurte Kjetil, som har bodd på Moholt studentby i både parleilighet og kollektiv, hva han syns det beste med Moholt studentby var. Han sier at ”det er billig, god busstilgang, kort til butikk, mye bra folk. Alltid en fest her!”

Berg studentby

Totalt antall hybler: 603
Areal på hybel: 10-14 kvadratmeter
Antall som deler: 2-8
Beliggenhet på kart

 

Foto: SiT Bolig

Fra SiT sin hjemmeside: Nye Berg studentby ble åpnet høsten 2010, og er nærmeste nabo til NTNU Gløshaugen. Det er også gangavstand til HiST, avdeling Moholt. Dessuten er det god bussforbindelse til sentrum og NTNU Dragvoll.

Hans Petter, sier at det beste med Berg studentby er at ”alt er ganske nytt og bra på Berg Studentby. Det ligger sentralt til Gløshaugen og har gode bussforbindelser.”

Frode Rinnans vei

Totalt antall hybler: 200
Areal på hybel: 12 kvadratmeter
Antall som deler: 2
Beliggenhet på kart

 

Foto: SiT Bolig

Fra SiT sin hjemmeside: Studentbyen Frode Rinnans vei består av 102 små, koselige rekkehus, med egen inngang og hageflekk. To studenter deler kjøkken og bad. De lave husene med torvtak gir et hjemmekoselig preg. Studentbyen ligger i gang- og sykkelavstand fra NTNU Dragvoll og Gløshaugen.

Tidligere beboer Ingvild sier: ”Det som var bra med Frode Rinnans vei var nærheten til de andre studentene. Vi var alle på en plass. Det som også er bra at det er dubletter. De er perfekte for de som skal skrive master og ikke vil bo i store bråkete kollektiv.”

Karinelund studentby

Totalt antall hybler: 112
Areal på hybel: 12-17 kvadratmeter
Antall som deler: 2
Beliggenhet på kart

Foto: SiT Bolig

Fra SiT sin hjemmeside: Karinelund studentby ligger på Moholt. Den består av to etasjers rekkehus med plen, trær og gangveier mellom. Plenene mellom husene er et naturlig samlingssted for studentene. Miljøet er rolig og avslappet. Moholt studentby, og Aktivitetshuset ligger like ved. Fra Karinelund er det gang- og sykkelavstand fra NTNU Dragvoll og Gløshaugen.

Bao, om studentbyen: ”Det beste for min del er jo at jeg og kjæresten bor sammen og deler bolig med eget bad og kjøkken. Det blir som vår egen leilighet. Samt at prisen ikke er alt for høy!”

Lerkendal studentby

Totalt antall hybler: 540
Areal på hybel: 11-13 kvadratmeter
Antall som deler: 5
Beliggenhet på kart (NB! Studentbyen er flunkende ny, og finnes ikke på kartet enda.)

 

Fra SiT sin hjemmeside: Lerkendal studentby ligger i Klæbuveien 120 til 130, like ved campus Gløshaugen og Øya og med gode kollektivforbindelser til alle byens øvrige campuser. Høsten 2013 åpner første del av studentbyen for innflytting.

Nedre Singsakerslette

Totalt antall hybler: 405
Areal på hybel: 8-12 kvadratmeter
Antall som deler: 3-6
Beliggenhet på kart

Foto: SiT Bolig

Fra SiT sin hjemmeside: Nedre Singsakerslette studentby ligger midt i smørøyet mellom Trondheim sentrum, Studentersamfundet og NTNU Gløshaugen. Idrettsbygget Gløshaugen er nærmeste nabo. Studentbyen består av eldre, rehabiliterte hus, og noen nybygg. Studentbyen vant Trondheim kommunes byggeskikkpris i 2010. Her finnes det leiligheter og kollektiv i alle former og fasonger.

Lars, om Nedre Singsakerslette: ”Jeg syns nærhet til det meste er det aller diggeste. Du har idrettsbygg, Gløshaugen, sentrum, matbutikk, kafé, Studentersamfundet etc innen 5-10 min avstand, enda mindre på longboard”

Steinan

Totalt antall hybler: 430
Areal på hybel: 12-19
Antall som deler: 3
Beliggenhet på kart

 

Foto: SiT Bolig

Fra SiT sin hjemmeside: Steinan studentby ble bygget tidlig på 90-tallet. Den består av 30 småhus og to 4-etasjes langblokker. Her er det romslige utearealer, godt egnet for sosial aktivitet. Steinan ligger landlig til, ca. 7 km fra sentrum, og har egen nærbutikk og gode bussforbindelser. I kollektivene i blokkene deler 3 studenter kjøkken og bad, i småhusene deler 4 studenter kjøkken og bad. Fra Steinan er det gang- og sykkelavstand til NTNU Gløshaugen og Dragvoll.

Trine: ”Det er masse bra med Steinan.. Det er stort, billig, landsbyaktig, og jeg fikk fort hjelp hvis noe var ødelagt.”

Teknobyen

Totalt antall hybler: 104
Areal på hybel: 13 kvadratmeter
Antall som deler: Alle
Beliggenhet på kart

 

Foto: SiT Bolig

Fra SiT sin hjemmeside: Teknobyen studentboliger er verdens største kollektiv med studentdrevet kjøkken. Her bor 116 studenter i hybler eller parleiligheter med egne bad. Alle deler et kjøkken på 150 kvm, en stue på 220 kvm og en veranda på 110 kvm. Dette er stedet for deg som er sosial og utadvendt, og som ønsker å bli kjent med mange nye mennesker. Teknobyen studentboliger ligger rett ved campus Gløshaugen og Øya, og i gangavstand til campus Kalvskinnet.

Andre Studentbyer

Singsaker studenterhjem

Totalt antall hybler: 106
Areal på hybel: 10 kvadratmeter og oppover
Antall som deler: Alle
Beliggenhet på kart

Strengt tatt er vel ikke Singsaker Studenterhjem en stundentby, ettersom alt finnes i ett og samme bygg. Men det er likevel et viktig bosted, som rommer mange studenter. Huset er også – i motsetning til alle de andre nevnte studentbyene – begrenset til kun sivilingeniører og -arkitekter fra NTNU.

Fra Singsaker studenterhjem sin nettside: Sing er husrom for inntil 110 studenter, fra Sivilingeniør- og Sivilarkitektstudiene ved NTNU (tidligere NTH), og fremstår som Skandinavias største bebodde trebygning. Hjemmet fremstår per i dag som eneste forpleiningstilbud i Trondheim med full kost og losji. Alle måltider blir servert, og fellesområdene blir vasket alle ukedager av våre ansatte. Sing er avhengig av at den enkelte beboer hjelper til under driften Studenterhjemmet, og alle må derfor jobbe et fast antall timer per semester (ca. 48 timer).

Nåværende beboer, Folke, sier at det beste med Singsaker Studenterhjem er fellesskapet. ”Med huset som ramme gjennom hverdag og fest får vi både minner og venner for livet.”

Voll studentby

Totalt antall hybler: 504
Areal på hybel: ca 12 kvadratmeter
Antall som deler: 7
Beliggenhet på kart

 

Fra Voll sin hjemmeside: Voll Studentby er en del av Frost Eiendom AS, og har 504 studenthybler ved Moholt i Trondheim. Hybelanlegget ble bygd ferdig i 2000. Voll Studentby har en meget sentral beliggenhet i forhold til NTNU Dragvoll, NTNU Gløshaugen og HIST AØN. I planlegging og bygging av hyblene ble det lagt vekt på en noe høyere standard enn gjennomsnittet. Samtlige hybler har eget bad og er delvis møblert.

Tidligere beboer Hilde om Voll studentby: ”Det beste med voll studentby er at det alltid er liv og røre i helgene, og fort gjort å stikk innom en fest. Ellers er det jo en ny studentby med eget bad. Det gjør at du har muligheten til å trekke deg tilbake og være sosial i fellesstua. I tillegg har studentbyen en veldig bra beliggenhet. Voll er omringet av butikker, restauranter og gode bussforbindelser.”

Jeg håper innlegget hjalp, og at du fikk litt bedre oversikt over de største studentbyene i Trondheim! Nøl ikke med å ta kontakt med SiT, Singsaker Studenterhjem eller Voll hvis det er noe du lurer på. Der får du alltid god hjelp.

-Joakim Nylén, NTNU-student.

Hei på deg! Vet du hva en linjeforening er? Hvem består en linjeforening av? Er det vits å engasjere seg i en linjeforening? Jeg visste ikke det, da jeg startet å studere. Men tro meg – det er verdt å vite!

Hva en linjeforening er, med få ord.

En linjeforening er en samling av studenter fra et spesifikt studieprogram. De fleste studieprogrammene har sin egen linjeforening, men noen linjeforeninger driftes av- og for flere studieprogram. Linjeforeningene drives av studentene selv, og jobber generelt for å skape et bedre sosialt- så vel som faglig miljø. Utifra dette, arrangerer de mange forskjellige aktiviteter, som vi skal høre litt mer om.

Du kan både engasjere deg administrativt i linjeforeningen, eller bare være et ordinært medlem som kan komme og gå på de arrangementene du ønsker. I styret i linjeforeningene sitter studenter fra alle studieprogrammenes årskull på frivillig basis. De har hver sine ansvarsområder, men tar mange av de større beslutningene sammen. For eksempel er det vanlig å ha en leder, en økonomiansvarlig, en som er ansvarlig for det faglige, en som er ansvarlig for det sosiale og så videre. Linjeforeningene holder også generalforsamlinger, der alle studenter tilknyttet de relevante studieprogrammene kan møte opp. Selv har jeg vært med på et par av disse – da har jeg fått en liten update på hva som skjer, muligheten til å stemme inn nye kandidater til styret, og diskutere og stemme på andre vedtak! Pluss at det har vært gratis pizza på generalforsamlingen! NamNAm!

Ved å være medlem får man ofte rabatterte priser ved arrangementer linjeforeningen står bak, og andre goder. Alle linjeforeningens aktiviteter er dessuten for studentene, enten de er i styret, medlem eller ikke-medlem, så det vil alltid være åpent for deg som student. Det sosiale er tross alt en veldig stor del av linjeforeningens aktivitet! Det er et ypperlig sted for å bli kjent med andre medstudenter.

Felles aktiviteter for linjeforeningene

Som nevnt driver alle linjeforeninger med tiltak både for det sosiale og det faglige. Akkurat hva hver linjeforening gjør, varierer. Noen aktiviteter arrangerer de aller fleste linjeforeningene. Først og fremst gjelder det bedriftspresentasjoner («bedpres»). Det er en vanlig måte å skape kontakt mellom studenter og næringsliv på – bedrifter inviteres til å holde et foredrag, eller stå på stand, slik at studenter kan få innsikt i arbeidsmuligheter og enkeltbedrifter. Noen ganger inviterer også bedriftene studentene til seg (på ekskursjon, ut på middag etc.).

Bilde: fra en bedriftspresentasjon jeg har deltatt på, med fokus på samarbeid i masteroppgaven.

Flere linjeforeninger og andre aktive studenter er med på å arrangere karrieredager, som kan ses på som en forlengelse av vanlige bedriftsbesøk. Karrieredagene har som formål å samle flere bedrifter, og ha en hel dag med fokus på nettverksbygging mellom studenter og næringsliv. Jeg synes bedriftspresentasjoner er en utrolig stor ressurs. Kanskje du finner ut om en ledig stilling i en bedrift som høres kjempespennende ut. Kanskje de også trenger en student… Vel, da har du et godt utgangspunkt – det starter ofte med en slik bedriftspresentasjon!

Bilde: Fra en av festene til statsvitenskap sin linjeforening, De Folkevalgte. Hentet fra deres facebookside.

En annen ting som er felles for mange linjeforeninger er at de arrangerer Åre-tur og fester. Hvert år, i januar og februar drar mange studenter til Åre i Sverige for å stå på ski og feste med andre studenter. Det er linjeforeningene som arrangerer turen – hver linjeforening for seg. Jeg har bare hørt historier om hvor moro det har vært, og føler helt genuint at jeg har gått glipp av noe! Linjeforeningene arrangerer ofte også eksamensfester og temafester. Mange av festene skjer i starten av semesteret, under fadderuka. De fleste linjeforeningene som tilhører studieprogram på Gløshaugen har egne «kjellere» (små festlokaler). Kjellerne er et møtested hvor medstudenter kan møtes for en pils og slappe av, eller for en av linjeforeningens temafester i fullskala! Dragvoll har også en kjeller, men felles for alle linjeforeningene.

Erfaringer fra en linjeforeningsleder

De ulike linjeforeningene, har ulike navn. Til tider er det ganske kreative navn også (noen eksempler er: Mannhullet, Smørekoppen, Lydmurerlosjen og Prime Time)! Jeg skal presentere en liste over de ulike linjeforeningene lengre ned, men først skal vi ta en prat med min gode venn Joachim. Joachim er leder for psykologi sin linjeforening, PSI. Han har også samarbeidet mye med andre linjeforeninger. Jeg bestemte meg for å stille han noen spørsmål om PSI, og hvorfor studenter bør vite om linjeforeningene sine!

-Hva driver PSI med?

«PSI ønsker å styrke det sosiale samholdet hos studentene, og i tillegg arrangere faglige arrangementer. For å styrke det sosiale forholdet har vi arrangementer i fadderuka, eksamensfester, quiz, temafester, tur til Åre og fotballag. Denne påska delte vi også ut påskeegg for å skape god stemning! Med fokus på det faglige har vi Psykologidagen, der vi inviterer eksterne foredragsholdere og bedrifter. Harald Eia var faktisk foredragsholder sist gang! Vi samarbeider også med andre linjeforeninger for å få frem hva slags forskning som foregår på NTNU for studentene. Vi ønsker å skape engasjement og knytte bånd.»

-Hvorfor bør man engasjere seg i sin linjeforening?

«Det er en genial måte å bli kjent med andre på, samme om du er med i styret til linjeforeningen eller bare med på arrangementene. Det er kanskje spesielt bra å bli med som førsteårsstudent, fordi man fort blir kjent med andre.»

-Hvorfor bør man bli med i styret?

«Å bli med i styret gir deg innsikt i hvordan studenter har det, og man kan bli med å påvirke og gjøre en forskjell. Du får også mange venner, et større kontaktnettverk og masse erfaring. I tillegg kan det gi et fortrinn for senere arbeid, når arbeidsgiver ser at du allerede har hatt administrative roller.»

-Hvem er det som står bak linjeforeningene?

«Det er kun studenter som står bak linjeforeningene. I styret har studentene tatt på seg ulikt ansvar, enten økonomisk, PR, sosialt eller bedpres som eksempler. Linjeforeningene er helt avhengige av studenters frivillige engasjement, og dette med frivillighet er det som skiller Trondheim ut fra andre byer, syns jeg.»

-Hva har du fått ut av å være med i linjeforeningen din?

«I tillegg til venner og erfaring, har jeg fått en del faglige kontakter på NTNU. I tillegg har jeg fått muligheten til å prate med mange av foredragsholderne som er invitert på bedpres, og fått kontakter gjennom de faglige arrangementene.»

Nå er det din tur!

Nå som du har fått høre litt om hva linjeforeninger generelt holder på med, råder jeg deg til å ta en nærmere titt på linjeforeningen til ditt studieprogram. Bli med på moroa! Engasjer deg! Klikk deg gjerne videre til hjemmesider eller facebooksider i tabellen nedenfor. Hilsen Joakim Nylén, NTNU-student.

Linjeforeninger tilknyttet Gløshaugen, Øya og Tyholt.

Linjeforeninger med tilknytning til Dragvoll

Tabellene er forenklet og redigert, med utgangspunkt i tabeller fra wiki.online.ntnu.no.

Det var en gang… en gang i 2008, etter en lang russetid, og etter en god sommer. Det var da jeg flyttet til den o’ så store studentbyen Trondheim. Ja, da var det på tide å bli kjent med byen, studiet, nye folk og en annerledes hverdag. Nå, 5 år senere, har jeg en del erfaringer jeg vil dele med deg. Jeg vil fortelle deg litt om min hverdag – hva jeg gjør i Trondheim.

Hvem er jeg? Jeg er Joakim. Jeg er en smule useriøs, men også noen ganger seriøs.

Jeg studerer statsvitenskap, med engasjement. Jeg trener styrke, med fremgang. Jeg spiller squash med konkurranseinstinkt, og omgås folk, med glede. Nå skal du få se dypt inn i sjelen min.. Nei, egentlig ikke. Men du skal få et innblikk i hverdagen min som Trondheimsbeboer og student!

Dragvoll. Det er her jeg studerer. Her tilbringer jeg mye av dagene til å møte folk, drikke litt for mye kaffe, dra på forelesning og lese.

100 meter unna, har vi treningsanlegget hvor jeg forsøker så godt jeg kan å løfte vektene gjennom taket.

I det samme lokalet finnes 3 squash-baner. Jeg er med i NTNUI squash, der jeg spiller et par ganger i uka. Jeg har også engasjert meg i styret for å skape et godt miljø på squash-gruppa! Ser du konkurranseinstinktet mitt?

Men Trondheim er jo stort! Så stort, at jeg stadig lærer nye ting. Likevel så lite, at avstandene er behagelige. Så hva bruker jeg Trondheim til? Jo, først og fremst er jeg en natur-elsker. Kanskje ikke en treehugger, men likevel gir en god tur i marka meg utrolig mye! Trondheim byr på fantastiske naturmuligheter. Bymarka ligger nærme sentrum, og er ypperlig til dagsturer. Andre nevneverdige turområder er Ladestien som går langs fjorden, og turstier langs Nidelva. NTNUI har også over 20 koier spredt over hele Trøndelag.

Jeg har mange gode minner fra marka og naturen, og her er en av de. Jeg og noen venner dro på en av koiene etter en lang tur over fjellet. Bra stemning!

Vel, noen ganger går det også an å kombinere natur og trening naturligvis. I tillegg til at det blir noen gode joggeturer i marka, stilte jeg og min gode venn Kjetil opp i Fjellseterløpet i en noe mindre formell bekledning.

”Okey, men hva ellers? Hva med utestedene, liksom? Erre no liv?” Jada, jada. Vi har nok av de i Trondheim. Personlig liker jeg puber og barer. En god helgekveld starter gjerne hos noen venner, og på byen drar vi gjerne til Lille London, Circus eller Brukbar. Jeg skal innrømme at jeg har over gjennomsnittet stor interesse for elektronisk musikk, så hvis appetitten har bestemt seg for å skrike etter litt ”untz untz” eller ”wub wub”, er Supa (underetasjen på Brukbar) et supert sted å dra.

I all utelivspraten, må vi naturligvis ikke glemme Studentersamfundet. Her har jeg også hatt noen gode stunder. Det er uendelig mye å velge mellom, mange kjente folk å møte og alltid god stemning.

Her poserer jeg med min selvutnevnte venn (ballongen) ”Pinky-Winky”, en koselig kveld på Studentersamfundet.

Men la oss snu ryggen til nattelivet, og se litt nærmere på andre steder jeg gjerne tilbringer tid.

En varm dag tilbringer jeg gjerne på sandvolleyball-banen i Dødens dal (det er ikke så mye død der. Lover).

Ellers er både Marinen, festningen og Korsvika flotte steder jeg er for å kaste frisbee, gå på slackline, grille og bli kjent med andre folk.

For å ta igjen tapt tid og få høre ”the latest”, tar jeg gjerne en kaffe med venner i Nordre gate. Her finnes det en drøss av spisesteder, kafeer og butikker. Drommedar kafé og choco boco er favorittene.

Det må nevnes at i sentrum er det kort vei til alt. Du har naturligvis alt av butikker, kafeer og utesteder i sentrum, men du har også kort vei til for eksempel Marinen (5-10 min gange), bymarka (10 min med buss eller trikk) og Studentersamfundet (15 min gange).

Men nå har jeg nevnt mange steder og mange severdigheter. La meg gjøre det litt enklere for deg, enten du er godt kjent i Trondheim eller ei. Jeg har lagt inn alle de nevnte stedene i kartet under. Sjekk ut selv, hvor de ligger! Nå er det din tur til å oppleve Trondheim, og finne DINE favoritter.

Når du har takket ja til studieplass ved NTNU , er det noen viktige ting du må gjøre:

Meld adresseendring

Både NTNU og Lånekassen vil sende deg viktige brev i posten. Meld adresseendring til Posten så fort som mulig.

Betal semesteravgiften

Betal semesteravgift senest den 1. september for studier på høstsemesteret, og senest   1. februar for studier på våren. Du finner nødvendig betalingsinformasjon på NTNUs Studentweb. Noen dager etter at du har betalt, får du semesterkortet i posten.

Registrer deg på NTNUs studentweb og bekreft utdanningsplan

Noen uker etter at du har svart ja på tilbudet fra NTNU, får du en e-post som inneholder viktig informasjon. Blant annet en pinkode for å logge deg inn på NTNUs Studentweb. Ta kontakt med Studentservice dersom du har mistet pinkoden.

På Studentweb bekrefter du studieløpet ditt under “Utdanningsplan”. Frist: 15. september for høstsemesteret og senest 15. februar for vårsemesteret. Etter dette får du et semesterkort i posten. Ta vare på det! http://www.ntnu.no/studier/studentweb

Opprett brukerkonto

For å få tilgang til It`s Learning og din e-post ved NTNU, må du opprette brukerkonto. Det vil først være mulig dagen etter at semesteravgiften er registrert betalt i Studentweb. https://innsida.ntnu.no/it-hjelp

It´s learning

På It`s Learning får du tilgang til de emnene som du er undervisningsmeldt i. Her postes blant annet forelesningsnotater og øvinger.

 Adgangskort/studiebevis

Ta med legitimasjon og semesterkort til vaktmesterkontoret på Dragvoll eller til Byggsikring i sentralbyggene på Gløshaugen for å få studiebevis. Beviset gir deg adgang til datasaler, bibliotek og bygninger.

Lånekassen

Når semesteravgiften er registrert betalt hos NTNU, og du har semesterregistrert deg på NTNUs Studentweb, vil du motta studielån. Dette er forutsatt at du har signert lånebrev fra Lånekassen.

Bilde fra immatrikuleringen 2012

Kjære nye student!

Hvis du starter på NTNU til høsten, lurer du kanskje på hva som skjer de første dagene..

Vel.. For å si det slik: det skjer masse de første 2 ukene. Spesielt takket være linjeforeningene, finnes det en mengde ulike sosiale arrangementer som du kan bli med på! Hvilke arrangement dette er, vil i stor grad variere mellom faddergruppene. Det betyr at din kalender trolig vil se ganske ulik andre sin.

Men noe er jo felles, eller gjelder for mange studenter. Hva da? Jo, det hele starter med immatrikuleringen tirsdag 13. august. Så her kommer en liten oversikt over aktiviteter som kan være relevant for deg. Klikk deg gjerne videre for mer informasjon, eller les under tabellen!

Immatrikuleringen

Immatrikuleringen er den første offisielle dagen som student. Immatrikuleringen er for alle nye studenter ved NTNU og tar sted på Gløshaugen. Det er obligatorisk for sivilingeniørstudenter, realfagstudenter og medisinstudenter. Her vil det være sceneshow, stands og mange nye studenter Etter immatrikuleringen blir man delt inn i faddergrupper. Da får man også vite mer om hva som skjer de neste dagene. De fleste inndelingene skjer kl 11:30 eller 12:00. Se linken under for ditt tidspunkt.

Les mer: http://www.ntnu.no/student/immatrikulering

Humstart, Realstart og Teknostart

Noen studenter starter med et obligatorisk oppstartsprogram allerede 1 eller 2 dager etter immatrikuleringen. Dette gjelder studenter tilknyttet det humanistiske fakultetet (humstart), realfagsstudier (realstart) og for nye sivilingeniørstudenter (teknostart).

Les mer: Realstart, Humstart og Teknostart

BadKart

Du har kanskje hørt om badekarløpet i Trondheim? Hvert år arrangeres det en konkurranse av- og for studenter, hvor målet er å bygge en flåte som skal brukes i kappløp og for show. Selve løpet er ikke før 21. september, men en innledende konkurranse som kalles BadKart tar sted lørdag 17. august. Dette har tradisjonelt vært dominert av sivilingeniørstudenter, men linjeforeninger fra Dragvoll har også blitt med og forventes å bli en større konkurrent enn noen sinne!

Les mer: http://www.badekarpadlingen.no/?page_id=4

Første ordinære forelesningsuke

For mange studenter starter vanlige forelesninger i uke 34. Du kan se nærmere på timeplanen til dine emner her.

Orienteringsmøter for hvert studieprogram

Det vil bli holdt ett orienteringsmøte for hvert studieprogram i løpet av 14.-23. august. Her får du innledende informasjon om ditt studieprogram. Sjekk ut når orienteringsmøtet ditt er, på siden til ditt studieprogram.

Det kan også være greit å ta en titt på den generelle informasjonen fra fakultetene:

• Studiestart AB
• Studiestart DMF (Medisinstudiet)
• Studiestart DMF (Masterstudenter)
• Studiestart HF
• Studiestart IME
• Studiestart IVT
• Studiestart NT
• Studiestart SVT

Hilsen Joakim, NTNU-student

Trenger man å pynte seg til immatrikuleringen?

Tradisjonelt er immatrikuleringen et høytidelig arrangement. Å komme i treningstøy er derfor upassende, men det er også lov til å ta hensyn til været og det at man blir stående en stund. Ikke alle går i bunad eller full dress, men de aller fleste har på seg penklær.Ta derfor på deg pene klær, men også gode sko.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke kan møte opp på immatrikuleringen?

Hvis du ikke kan møte opp på immatrikuleringen, må du som sivilingeniørstudent, realfagsstudent eller medisinstudent melde i fra til ditt fakultet. For øvrige studenter, er de ikke pliktig til å melde i fra hvis de ikke kan møte opp, men det er viktig at du tar kontakt med din linjeforening hvis du likevel ønsker å være med på faddergruppe! Inndelingen i faddergrupper skjer nemlig rett etter immatrikuleringen.

Hva skjer i løpet av fadderuka?

Målet med fadderukene er å skape et godt sosialt miljø for nye studenter. Med faddere som veileder for hver faddergruppe, arrangeres for eksempel fest, bli-kjent-leker, sportslige aktiviteter, en dag i parken, konkurranser, omvisning på campus og opptaksprøver. Fadderne er der for å hjelpe deg som ny student, og allerede første dagen vil du bli informert om hva som skjer videre i fadderuka.

Når starter forelesningene?

Ordinære forelesninger starter rundt uke 34-35. Du kan selv søke opp fagene du skal ha dette semesteret her, og trykke på “timeplan” hvor du ser når forelesningene starter.

Nye realfagsstudenter, sivilingeniørstudenter og studenter under det humanistiske fakultet har i tillegg hver sine oppstartsprogram. Dette er Realstart, Teknostart og Humstart, respektivt.

Er det lett å bytte mellom de ulike studiene?

Det er mulig å søke om overgang mellom studier, men det er ingen garanti for at du får det innvilget. Derfor anbefaler vi alle å søke om opptak til det studieprogrammet de ønsker å bytte til. Dette gjør du via Samordna Opptak.

Hva er egentlig et “fakultet” og et “institutt”?

Et fakultet på NTNU er en avdeling med ansvar for et stort fagområde. Vi har 7 fakultet på NTNU. Under fakultetet finner man instituttene. Instituttene har ansvar for en enda snevrere gruppe med studieprogram. Som student, er ofte fakultetet litt i bakgrunnen. Du er oftere på instituttet – det er gjerne her professorene dine sitter, det er her du har innleveringer, og det er her du finner hjelp til de fleste spørsmål rundt fag, frister, pensum etc.

For full oversikt over de ulike fakultene og instituttene, klikk her.

Hvordan er helsetilbudet som student?

SiT (Studentsamskipnaden i Trondheim) tilbyr et meget godt helsetilbud for studenter. Det finnes helsestasjoner på campus som er gratis for veiledning og tester. Det holdes mestringskurs (orden i økonomien, studieteknikk, takling av stress etc.) hvert semester. De har  også en egen avdeling for psykisk hjelp hvor du kan få veiledning, hjelp og time hos psykolog. I tillegg betaler de halve regningen din ved tannlegesjekk, og har meget gunstige refusjonsordninger for helseutgifter generelt. Dette er et must å være klar over som student, og et stort privilegium.

Og når vi snakker om helse, så må jo naturligvis også det fenomenale treningstilbudet nevnes. Tre store treningssentre med tilknytning til Norges største idrettsforening, NTNUI, byr på endeløse muligheter for deg som er aktiv.

Les mer: https://www.sit.no/helse

Hvor får jeg studentrabatter?

Som student har du gode muligheter til å få rabatterte priser! Trondheim er en studentby, og det betyr også at det er studentrabatter mange steder; husk å spørre om det er studentpris der du skal kjøpe mat eller reise, og ha med deg gyldig studentbevis. I oppstartsfasen som ny student er innkjøp som busskort og medlemsskap på treningssentrene sterkt rabattert for studenter.

Dusken.no, Trondheimstudentenes nettavis, har skrevet en flott artikkel hvor de nevner konkrete aktiviteter og steder hvor du får studentrabatt.

Les mer her: http://dusken.no/articles/details/23362/spar-penger-med-studentrabatter/

Hva er Studentservice?

Studentservice finnes på ditt campus, og gir deg hjelp og veiledning til formelle ting rundt din utdanning. Det kan være semesterkort, studentweb, oppmelding til fag, eller rett og slett å finne frem på campus. Her kan du henvende deg med de aller fleste spørsmål du har som student.

Du kan lese mer om Studentservice her: http://www.ntnu.no/adm/sss

Hva er Studenttinget, Velferdstinget og hvem er studentrådene?

Studenttinget, Velferdstinget og studentrådene har til felles at de er en del av “studentdemokratiet”.

Studentrådene er representanter for studentene fra hvert fakultet og institutt/studieprogram, som taler studentes sak i møter med ledelsen i fakultetene og på instituttene.

Studenttinget er også studentenes representanter, men på et høyere nivå. De taler studentenes sak i møter med ledelse- og administrasjon for hele NTNU.

Velferdstinget jobber for å sikre og fordele studentenes velferdstilbud. De jobber tett med SiT og andre aktører for å sikre gode priser og vilkår for studentene i Trondheim, enten det skulle gjelde barnehageplass eller priser for kollektivtransport.

Les mer her: http://www.ntnu.no/student/studitrh/info_studentliv/info_studenttinget

Husk at du alltid kan stille spørsmål du ikke finner svar på hos oss på NTNU og Du på facebook.

Hilsen Joakim Nylen. NTNU-student

En dato. For eksempel 16. august 2011. Denne dagen, eller snarere formiddagen, da undertegnede skrives inn ved NTNU. Bachelor i allmenn litteraturvitenskap.
Litteraturen har en egen evne til å gi leseren tilgang til det ukjente, og i dette blogginnlegget skal jeg forsøke det samme. Jeg vil gi deg som leser en forestilling av hvordan livet til en litteraturstudent kan være. Dette er altså verden.

Bilde av meg: Siri Aurdal Bredesen (Foto: Turi Marte Brandt Ånerud)

Det øyeblikket hvor du bestemmer deg for hva du skal gjøre etter videregående; av slike øyeblikk oppstår det som skal bestå for ettertiden. For meg var valget av bachelor i allmenn litteraturvitenskap både enkelt og vanskelig. Min utdannelsesreise begynte med: ”Det var i slutten av januar, og usedvanlig kaldt i været.” Vanskelig av mange grunner, men enkelt for selv om den steinen en sparker til med støvelen varer lenger enn Shakespeare, kan ikke litteraturens plass i historien betviles. Jeg har ennå igjen å angre.

Et spøkefullt uttrykk har det blitt, som sant er, at du har aldri så liten tid til å lese som når du studerer litteratur. Basisemnene på studiet tar for seg den vestlige kanon kronologisk og er delt inn i fire deler: drama, epikk, poetikk og lyrikk. Vi leser, analyserer og skanderer, vi lærer om diktningens vesen og diskuterer litteraturteoretiske retninger som marxisme, strukturalisme og psykoanalyse. Vi får politikk gjennom Brechts fremmedgjørende dramaer, presentert antikkens filosofer gjennom skarp satire fra Aristophanes og merker endringene i Paris’ bystruktur gjennom Baudelaires byflanør. På fordypningsnivå varierer tema for hvert semester og studentene tar mye større plass i det som foregår. I høst leser jeg franske opplysningsromaner, i vår diskuterte jeg verk som tok for seg litteratur og terror; volden, politikken og estetikken.

Her ser du all den gode litteraturen jeg har kjøpt inn hittil

30 studiepoeng i semesteret sies å være det samme som en fulltidsjobb. Flere av disse timene vil du antagelig tilbringe på lesesalen, stedet hvor behovet for å uttrykke seg (eller kanskje bare det å skrive for å skrive) er stort. Dessverre er ikke det å benytte seg av et avlukke på lesesalen en like høyverdig leseropplevelse som det å lese Pindar eller Wordsworth.

Er kåt, men
har
eksamen
(Ukjent)

For meg er ikke litteraturstudiene kun endeløse timer på lesesalen eller i godstolen med Dostojevskij, Barthes og dannelsesreisen til unge Werther. Jeg har valgt å engasjere meg i studentaktiviteten på instituttet. Linjeforeningen Gengangere (www.gengangere.no), populært kalt De Beleste (nei, så pretensiøse er vi ikke, men det var faktisk et forslag da linjeforeningen skulle velge navn), jobber for et godt sosialt miljø for studentene og for å minske gapet mellom de to studieprogrammene litteraturvitenskap og nordistikk.

Økonomiansvarlig Andrine og jeg poserer
med en partygrill på bartefæst i fadderuka,
som er i regi av linjeforeningene.

Fra Gengangeres hovedarrangement Prix de Gengangere, en prisutdeling hvor vi gjør stas på de ansatte, professorer, studenter og andre som har utmerket seg i løpet av året. Denne kvelden arrangeres ofte i samarbeid med en slippfest for tidsskriftet riss. (Foto: Selma Stoltz)

riss (rissblogg.wordpress.com) er et tidsskrift for språk og litteratur som er tilknyttet seksjonene litteraturvitenskap og nordistikk på instituttet. Det trykkes fagartikler om språk og litteratur, essays, skjønnlitterære bidrag og intervjuer. riss gis ut en gang hvert semester og denne høsten er temaet ”Kjønn”. Bidragsyterne er blant andre velrennomerte språkforskere, litteraturvitere, forfattere, men du finner også de mer nyetablerte skribenter og forfatterspirer. Ofte er tilsatte ved instituttet bidragsytere, det kan være en måte å bli bedre kjent med disse på. Numrene er mulig å bestille på nett. I høst har jeg det ærefulle oppdraget å stå for at tidsskriftet tar seg godt ut, jeg er med andre ord redaksjonsmedlem og layoutansvarlig.

Redaksjonen under forrige redigeringshelg

For å runde av delen om studentaktiviteten ønsker jeg nevne Fagutvalet (www.fagutvalet.com). De arrangerer blant annet fagkvelder og karrieredagen, hvor det gjerne kommer tidligere studenter for å fortelle om sin vei videre. Så kjære leser, som du kanskje forstår er vi veldig heldige som har så mye studentaktivitet tilknyttet litteraturvitenskap og nordisk, uten at vi nødvendigvis utgjør den største studentmasseandelen på Dragvoll. Vi er som mauren; akkurat store nok, for å ta i bruk noe som har blitt en velkjent floskel.

Slik innleder Knausgård Min Kamp: ”For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan.” Jeg ble bedt om å skrive om mine planer videre, men disse er usikre. Litteraturvitere er ikke etterspurt i kraft av tittelen studiet medbringer. Først og fremst ønsker jeg å skrive master. Mange jeg studerer med er forfatterspirer, noen ønsker å bli journalister, noen kunne tenke seg å bli lærere, noen kunne tenke seg en stipendiatsstilling og forske videre, mens andre kunne tenke seg forlagsbransjen. Litteraturstudenten kjennetegnes gjerne ved genuin lidenskap til faget og det å lese, det er i stor grad et studie som krever at du bygger egen kompetanse opp i mot hva du selv kunne tenke deg videre. Du kan stille deg de spørsmål jeg husker jeg ble oversvømt av i forelesninger på klingende bergenser mitt første år: Koffor leser vi? Ka e det her for noe? Ka skal vi med det her? Koffor gjøres det slik? Det er i bunn og grunn dette vi forsøker å finne svar på.

Klikk her for mer infomasjon om Bachelor i Almenn litteraturvitenskap

Her kunne jeg ha brukt en rekke sitater;

“Høiskolen vil gjøre dere til studerende, men Samfundet gjør dere til studenter”            Edgar B. Schieldrop

“Det var egentlig på Samfundet og UKA, Gustav og jeg fikk vår utdannelse”              Øistein Dolmen.

Og dette stemmer nok fortsatt for mange:)

Nicklas L Eriksson – Byggstudent og revyskuespiller

Å være med på UKA tar tid, og som fulltidsstudent kan du risikere at det går en del tid fra studiene. Er det virkelig verdt det? Hva sitter man egentlig igjen med etterpå?

Noen av oss har holdt på med UKA så lenge som et og et halvt år, andre har holdt på i et år, mens noen ble tatt opp for bare noen uker siden. Og nå vi gleder oss alle til at Norges største kulturfestival begynner 3. oktober og “tiden til å opphører” både for de som ser på og de som deltar.

Som nevnt er UKA Norges største kulturfestival. Og apparatet vi setter sammen til å drifte denne kan på alle måter måle seg med de andre store festivalene her til lands. Eneste forskjellen er at absolutt alt drives på frivillig basis av studenter. 1600 studenter er med på å lage UKA, og de fleste vil nok sitte igjen med minner for livet. Noen møter den store kjærligheten. Mange vil også ha god nytte av det på den berømte CV’en. Og noen av oss er med mest for å ha det gøy.

Det var nok det siste som veide tyngst for meg da jeg søkte meg til UKA. Jeg er byggstudent på tredje året, og har drevet litt med teater og impro på hobbybasis. Da jeg flyttet til Trondheim visste jeg allerede at jeg måtte søke meg til en gjeng på Studentersamfundet. Min første tanke var vel egentlig å finne noe nytt å drive med, men gammel vane er vond å vende. Så det ble teatergjengen Studentersamfundets interne teater, bedre kjent som SIT, som ble min gjeng da jeg flyttet opp hit. Utenom UKA setter vi opp noen forestillinger i semesteret, og har det gøy sammen både under produksjoner og på fritiden.

Ettersom jeg begynte litt senere med studiene enn den gemene hop var det også et trekkplaster å kunne henge med folk på min egen alder, og ikke bare ungdommen som kom rett fra VGS. (Selv om jeg er glad i dere også folkens!) Jeg pleier å si at uansett hvor dine interesser ligger kan du møte likesinnede på Samfundet, og til og med oppdage noen interesser du ikke visste at du hadde.

Hvis du vil være med på UKA er det mange forskjellige jobber du kan ha. For eksempel kan du jobbe hos kro- og serveringsgjengen, og servere øl eller mat til tørste og sultne gjester. Du kan jobbe med markedsføringen og være med på å skape UKAs profil utad, eller kanskje til og med løpe rundt i kostyme for å skape blest rundt UKA. Noen jobber iherdig med å rekruttere flere studenter til alle jobbene, så vi faktisk får utført alle oppgavene, mens andre skaffer artister. Disse artistene trenger selvsagt både sjåfører og oppvartning under oppholdet, og det sørger noen andre ivrige UKA-funksjonærer for. Liker du å bygge ting kan du søke deg til en av de mange byggegjengene, som alltid er opptatt med enten å bygge en ny bar, en ny scene eller noe annet. Noen lager internavis på nettet, og andre jobber rett og slett med de vanlige avisene, og bestemmer hva vi får lov å snakke med dem om. Alt i alt er det litt for mange forskjellige jobber en kan påta seg under UKA til at jeg har tid til å ramse opp alle her.

UKEfunkene er i full gang med å gjøre alt klart til UKA-13

Det jeg synes er det mest spennende med Samfundet er at de som er aktive der har vanvittig god greie på det de driver med, og at alt gjøres med en seriøsitet jeg egentlig bare hadde regnet med at man fant ute i arbeidslivet. Dette betyr på ingen måte at man trenger noe særlig forkunnskaper for å være med, eller at man må studere et passende fagfelt. Etter en liten tid i gjengen vil man bli så inspirert og fanget i boblen at det i øyeblikket føles som verdens viktigste arbeid. Aldri er det mer sant enn under UKA.

Det som kanskje er mest relevant når man skal ut i arbeidslivet senere er at man lærer å samarbeide med andre mennesker, på tvers av hva man faktisk studerer. Dette er noe man garantert vil få bruk for senere!

Selv skal jeg spille i revyen under UKA. Det innebærer at jeg siden 5. august har hatt full arbeidsdag; fra 09:00-17:00. Det blir med andre ord ikke mye tid igjen til studiene før UKA er ferdig 27. oktober, men på forskjellige måter kommer jeg meg gjennom studiet allikevel, og får levert innleveringer i tide.

En vanlig dag for oss:

09:00-10:00 – Oppvarming -Her trener vi litt og danser litt

10:00-10:15 – Check in – Her sier vi noen ord om hvordan vi har det den dagen og går igjennom eventuelle endringer i planen

10:15-12:00 – Dans – Her danser vi

12:00-13:00 – Lunsj – Vi er veldig heldige og får lunsj av UKA. Det er det desverre ikke alle, som jobber like lange dager som oss, som får…

13:00-16:00 – Arbeid med sketsjer

16:00-17:00 – Sang – her synger vi på de sangene det ennå ikke er lagt koreografi til

Etter dette har vi ofte enten kor, trening eller kostymeprøver. Og i og med at vi bare er glade amatører (som man av en eller annen grunn kaller det) øker vi intensiteten gradvis når det nærmer seg premieren.

Øving med Revygjengen

For alle som deltar under UKA er det også veldig mye sosialt. På kveldene møtes man kanskje for å diskutere fremgangen i arbeidet man utfører, og noen ganger bare for å ta en øl og bli bedre kjent. Selve festivalen er åpen for alle, og inntrykket mitt er at det er langt fra bare studenter som kommer og ser på UKA. Vi har mange store artister som opptrer. I år skilter vi blant annet med Calvin Harris, Macelmore, The tallest man on earth og mange, mange flere. Det er derfor en fin anledning for mange til å se sine favorittartister. Det arrangeres også en del temafester, som f.eks. Oktoberfest, som kanskje er et av de mest populære arrangementene og ble utsolgt på få minutter da det ble lagt ut.

Gjennom studietiden har jeg møtt på mange gamle NTNU-studenter som var med å jobbet på Studentersamfundet mens de studerte og som i dag er ute i arbeidslivet. Jeg har enda til gode å høre noen si at de skulle ønske at de brukte mer tid på studiene, og mindre på Samfundet. Tvert imot har jeg møtt folk som savner tiden, og noen som skulle ønske at de engasjerte seg mer i studentaktivitetene i byen.

Så om du er i tvil om hvilken by du skal studere i håper jeg at denne teksten kanskje kan lokke deg til breddeuniversitetet NTNU, og det jeg mener er Norges beste studentby!

Ta med deg noen venner og kom på UKA da vel!

Med vennlig hilsen Nicklas

www.uka.no

”Nano? Er ikke det bittelite da? Hvorfor skal man studere det?”

Dette tenker du kanskje. Og ja, nano er lite, vi snakker en milliarddels meter i størrelse. En definisjon på nanoteknologi er at det er den teknologien som ligger mellom manipuleringer på molekylnivå, og det du kan se i vanlige mikroskoper. Nanoteknologi kan brukes til å lage aerogel – et superlett materiale med ekstreme isolerende egenskaper, overflater som er ekstremt vannavstøtende eller helt nye typer solceller basert på grafen, for å nevne noe. Teknologi på dette nivået krever mye kunnskap på tvers av fagfelt, og det er nettopp det vi lærer på sivilingeniørstudiet i nanoteknologi på NTNU.

Hanna Sandvoll Vassmyr, Nanoteknologistudent (Foto: Marte O. Skare)

Hei, jeg heter Hanna, er 21 år og går i 3.klasse ved nanoteknologistudiet på NTNU. Tverrfagligheten i nanoteknologi er mye av grunnen til at jeg valgte å studere det. Jeg liker alle realfagene, og ville ikke velge bort noen av dem. I tillegg er nano nytt og spennende, og det å være med fra starten av i et fagfelt med uante muligheter appelerte til meg.

De første to årene på nanoteknologistudiet er veldig likt andre sivilingeniørlinjer på NTNU. Vi skal jo alle bli sivilingeniører, så noe felles bakgrunn må vi ha, i tillegg må man kunne en god del matte, fysikk og kjemi for å forstå det som skjer på nanonivå. Det er selvfølgelig noen forskjeller, som at vi har omvisning på nanoLab allerede første høsten, og selv har lab der i andre klasse. Det er jo det som er kult med å gå nano.

Nå, i tredjeklasse, har vi virkelig begynt med nanofag, og studiet er blitt enda mer labtungt. Vi har et fag innen hver av de tre retningene vi kan velge; bionanovitenskap, nanomaterialer og nanoelektronikk. Selv er jeg enda usikker på hva jeg skal velge, til tross for at fristen bare er om to uker.

På nanoLab

En typisk uke for meg består av opp til 16 forelesningstimer, øvingstimer og innleveringer i en del fag, og i dette semesteret en lab eller to. Øvinger er ukentlige innleveringer med oppgaver om stoffet som har blitt gjennomgått i forelesning, og er en god måte å sjekke at man henger med i faget. For å kunne gå opp til eksamen må man typisk ha 8 av 12 øvinger godkjent. Forelesningene er frivillige å gå i, og har man veldig mye å gjøre en uke går det helt fint å droppe en forelesning eller to. Det er mye å gjøre, men det går alltid rundt på en eller annen måte. Det må jo være tid til et sosialt liv også, og for min del er linjeforeningen Timini en stor del av det.

Timini, som kommer fra ti-i-minus-niende, ble stiftet kl 21.51 den 10.09 i 2006 av det første kullet på nano, så her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Timini er en unik linjeforening med tanke på hvor stor oppslutning vi har, stort sett alle er med, og det er ikke uvanlig å ha flere verv. Slik må det være for at ting skal fungere, når vi bare er 20-30 studenter per kull. Selv har jeg vært leder for idrettsgruppa, og redaktør for avisa vår inTimini, som jeg fortsatt skriver for. Sistnevnte er det morsomste jeg har gjort i Timini. Vi skriver om alt mulig, både ting som har skjedd og ikke, samt at vi har noen legendariske midtsidebiler. Det er en undergruppe for enhver smak i Timini, og mer om dette kan du lese på timini.no.

Slik så forrige utgave av inTimini ut

Timini arrangerer alt fra ball til juleverksted, og kjelleren har åpent stort sett hver helg. I tillegg arrangeres det turer høst og vår, denne helga skal vi på tur til Innerdalen. Jeg er selv glad i gå på toppturer på vinteren, og det er ikke mangel på folk med den samme interessen på linja.

Alle som var med på høstturen i fjor. Bildet er IKKE photoshoppet (Foto: Jørn Skogsrud)

Som dere skjønner har nanoteknologi mye å by på. I tillegg bor jeg jo i Norges beste studentby, med utrolig mange muligheter. Her vil jeg trekke frem Edgar for en rolig pils, og generelt resten av Studentersamfundet. UKA, som arrangeres i høst, med mange kule konserter og eventer. SiT har gode og rimelige treningstilbud, og byen selv er full av koselige kafeer.

Mine planer videre er først og fremst å fullføre studiet, gitt at jeg klarer å velge retning, og det er mye artig å se frem mot. I april skal vi på hovedekskursjon til Japan, og neste år planlegger jeg å utveksle til California. Når jeg er ferdig, vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Nanoteknologi er som sagt nytt, noe som medfører at nanoindustrien ikke er veldig etablert. Dette betyr ikke at vi ikke får jobb, tvert imot kan vi brukes til det meste. De som har gått ut til nå har begynt på doktorgrad, fått en annen forskerjobb, blitt konsulent eller noe helt annet. Så her er mulighetene uendelige.

Til deg som er redd for at folka på nano bare er en gjeng med nerder, frykt ikke. Ja, vi er kanskje faglig sett nerder, men ellers vil jeg si at vi er en gjeng engasjerte mennesker med mange ulike interesser.

Hilsen Hanna Sandvoll Vassmyr

Hvordan kombinere en interesse for språk, historie og samfunnet? Hvordan ha en morsom og innholdsrik studietid? NTNU og Trondheim gav meg svaret.

Overgangen mellom videregående og universitet kan gjøre at man fylles med en tomhet. For meg var det enkelt. Som gutt skulle jeg inn i førstegangstjeneste. Mitt store problem, var at jeg først skulle ha et halvt år fri. Derfor troppet jeg opp på Forsvarets opptak og seleksjon til befalsskolene sommeren 2010, i god tro om å flytte min innrykksdato. Det førte til to år i Kirkenes, og et år i Troms. 7. Juni 2013, er kanskje en vanlig dato for deg, men for meg var det dagen jeg dimitterte etter tre år i Forsvaret. Etter sommeren skulle jeg begynne å studere.

Navnet mitt er Olav, jeg er 22 år og går første året på studiet europastudier med fransk. Etter et noen år utenfor skolesystemet forstod jeg at jeg var klar for å ta til meg mer kunnskap.

Etter tre år nord for polarsirkelen, utenfor det norske skolesystemet, må jeg innrømme at jeg var spent første skoledag. Ville jeg klare å snakke med «vanlige» mennesker, ville jeg trives på studiet og IKKE minst «hva skulle jeg ha på meg, når jeg ikke gikk i uniform?» Du vil ikke tro hva tre år med uniform gjør med klesskapet. Etter å ha innsett skuffelsen over mitt eget klesskap, troppet jeg opp på immatrikulering, og innskriving som student. Etter å ha blitt gjennomvåt i det herlige trønderske været, var det på tide å finne sin faddergruppe. Fadderuke, er noe helt særegent og spesielt, som man i all hovedsak finner kun ved norske universiteter. Det gir enhver ny student muligheten til å sosialisere seg og skaffe nye bekjentskaper. Selv om det er to slitsomme uker, er det to uker med mye fart og moro! Og start tidlig med boligjakt (hvis du har en formening om at du kommer inn på studiet), det er lite morsomt å kombinere fadderuke med boligjakt.

Olav Mydland, student ved europastudier (Foto: Olav Mydland).

Europastudier med fremmedspråk er et treårig bachelorprogram. Det gir et innblikk i den europeiske integrasjonsprosessen, nyere europeisk historie og en innføring i politikk. I tillegg suppleres dette med et språkfag. Man kan velge mellom engelsk, spansk, tysk, eller som jeg har gjort, fransk. Dette gir meg en innføring i fransk litteratur, historie og sivilisasjon. Dette slik at jeg i tillegg til å forbedre mine språkkunnskaper, bedre kan forstå den franske kulturen og Frankrikes unike plass i Europa. Denne tverrfagligheten er på mange måter studiet sin store styrke, ettersom det gir deg gode valgmuligheter når man skal søke master.

Norge er i en særstilling ovenfor EU. Vi er en viktig handelspartner, samtidig som den norske økonomien er avhengig av investeringer fra EU, og det er behov for mer kunnskap om våre relasjoner til EU. Dette gjør at man med en diversifisert utdanningsbakgrunn har en rekke muligheter. Man kan jobbe innenfor diplomatiet, i departement, media, jobbe i et stort selskap, bli forsker eller lærer. Man kan for eksempel ta master i europastudier, master i det valgte språkemnet eller ta en master i statsvitenskap.

En oversikt over landene som bruker er tilknyttet EU sin økonomiske og monetære union. I dag er 17 europeiske land som har EURO som valuta; hva betyr dette for disse landene og Norge?

For meg er studiehverdagen en helt ny hverdag. Men en ting jeg kan love er at studiehverdagen er noe av det bedre jeg har opplevd. I tillegg til å lære mye nytt, få nye utfordringer og nye venner, kan jeg på mange måter disponere min hverdag som jeg vil. Ettersom campus ligger landlig til, og 200 meter fra et treningssenter, har jeg muligheten til å trene før, etter, eller mellom lesing og forelesninger. I tillegg kan jeg jobbe når på døgnet jeg vil, men en jevn og disiplinert jobbhverdag er å foretrekke og å anbefale!

Til vinteren skal jeg en uke til Brussel og fire uker til Frankrike. Og så regner jeg med å benytte meg av de gode utvekslingsmulighetene studiet gir, og dra et år til Strasbourg.

Campus Dragvoll, som gir meg muligheten til å løpe eller gå en skitur mellom forelesninger, eller gå 150 meter for å trene innendørs med utmerkede fasiliteter (Foto: Stig Sund/NTNU NT).

Det nye livet som student kan virke overveldende. Kanskje bor man i en ny by, kanskje er universitet større enn skolen man gikk på før og i forelesningene er det så mange at du ikke vet hvem noen er. Europastudier er et lite studium, noe som fører til at vi som studerer dette er få. Dette gjør det enklere å få venner og livet som student blir enda enklere. For faktisk handler livet som student mer enn om å gå i uendelige forelesninger eller sitte på en lesesal til det evige. Linjeforeningen for europastudier, Eureka, gjør at man har en rekke fritidsmuligheter utenfor studiet. Man kan delta på quiz, spille fotball på et av våre fotballag (både for gutter og jenter), delta på Eureka-trimmen eller bli med på tur til Europas hovedstad Brüssel. Har man en liten skuespiller i seg, så kan man blir man med i Eurekarevyen! Så avslutter du året i godt lag på julebordet.

Det at studiet er lite gjør at man blir en sammensveiset gjeng. Man kan faktisk bli venn med læringsassistenten og ta en prat med professorene når man trener.

FC Eureka of Trondheim. Linjeforeningen Eureka sin store stolthet (Foto: Eureka linjeforening).

I tillegg kan man ikke komme utenom at Trondheim er Norges beste studentby. I tillegg til å være Norges tredje største by og bartehovedstad, bys det på et rikelig kulturliv. Her finner man alt fra Studentersamfundet til UKA. Utallige frivillige fritidsverv. Og over 50 idrettsaktiviteter man kan velge og vrake i.

 Har man et bredt interessefelt, så kan det å velge studie føles som å forville seg inn i det dypeste av europeisk politikk. Akkurat når du tror du har valgt riktig, så begynner du å tvile. Men puster man dypt nok og velger med hjertet, etter det som faktisk interesserer én vil det som regel gå greit. Husk at man skal studere i minst tre år, og kanskje jobbe med det valgte emnet resten av livet. Da bør man faktisk velge noe som gjør at man gleder seg til å stå opp av sengen om morgenen. Det vil også være enklere å bli venner med medstudenter hvis man har samme interesse som dem. Jeg har i hvert fall truffet riktig med mitt valg av studie og studiemiljø.

Godt studievalg! Bruk hodet godt, så sees vi etter sommeren! Au revoir!

Hilsen Olav Mydland

Kilder:

http://eeas.europa.eu/delegations/norway/eu_norway/trade_relation/index_no.htm

Nå står du overfor et utrolig vanskelig og viktig valg. Det å ta en beslutning for hva man ønsker å arbeide med resten av livet kan for mange virke litt umulig. Det gjorde det i hvert fall for meg. Det eneste tipset jeg kan komme med er: velg noe du interesserer deg for. Jeg personlig har bommet flere ganger. I 2011 startet jeg på grunnskoleutdanning ved HiOA og var 100 prosent klar for å bli lærer. Etter noen måneder med studie og flere uker i praksis fant jeg ut at jeg på ingen som helst måte egentlig ville bli lærer på grunnskolen. Jeg sluttet, og startet på UiO hvor jeg tok flere enkeltemner som blant annet sosiologiens klassikere, samfunnsgeografi og bedriftsøkonomi. Etter dette fant jeg ut to ting: Jeg hadde lyst til å flytte ut av Oslo, hvor jeg hadde bodd hele mitt liv, og ville studere noe helt annet enn det jeg hadde gjort så langt. Jeg tok en titt på vitnemålet mitt som jeg gikk ut med fra videregående noen år tidligere og spurte meg selv om hvorfor jeg ikke hadde startet på et samfunnsvitenskapelig studie. Det var jo denne retningen jeg hadde gått i på videregående og det var også disse fagene jeg hadde best karakterer i.

Jeg heter Nora, er blitt 24 år gammel og studerer samfunnsøkonomi ved NTNU. Som så mange andre har jeg prøvd meg litt ut, og feilet, før jeg nå har havnet der jeg ønsker å være. Siden jeg har som mål å være ferdig med en mastergrad før jeg er kommet i overgangsalderen, og med tanke på at jeg virkelig har truffet innertieren denne gangen, har jeg heller ikke tenkt meg noen andre steder med det første.

Nora, student ved samfunnsøkonomi (Foto: Nora Karlsson).

Som samfunnsøkonomistudent ser man på hvordan det økonomiske liv henger sammen og hvilke krefter som driver det. Vi lærer om hvordan samfunnet bruker knappe ressurser, som for eksempel arbeidskraft og naturressurser. Faget deles opp i to deler: makro- og mikroøkonomi. I mikro ser man blant annet på hvordan det enkelte individ og bedrift påvirker økonomien gjennom deres handlinger. I makrofagene ser man på de store sammenhengene. Der har vi blant annet sett på hvordan konsum, investeringer og det offentlige påvirker en økonomis produksjon og inntekt.

I løpet av de snart to årene jeg har studert faget har jeg blitt opplært i teoretiske modeller som skal forklare økonomiske sammenhenger. Disse modellene bygger på en god del matematiske beregninger. Jeg var ikke klar over at det var såpass mye matte i faget som det har vist seg å være, og kan på ingen som helst måte kalles for en matematiker. Som så mange andre ble jeg derfor litt skremt i starten av studiet. For det er MYE matte, og er det ikke rene mattestykker, så bygger teorien gjerne på en matematisk modell. Den matematikken vi blir undervist i er ikke nødvendigvis så vanskelig, men det er en stor fordel om man er glad i matte om man vurderer å studere samfunnsøkonomi. Men vi gjør selvfølgelig mye mer enn å sitte å regne med tall. Det spennende med samfunnsøkonomi er at man får et helt nytt bilde av hvordan det økonomiske liv egentlig fungerer. Og det er utrolig spennende å se på hvordan politikken påvirker økonomien, eller vice versa.

Semesteroppgave i innføringsfaget levert (Foto: Nora Karlsson).

Jeg husker jeg leste i Dagens Næringsliv i starten av første semester, først og fremst fordi jeg så noen andre i klassen som leste avisen og tenkte at det burde sikkert jeg også gjøre. Jeg skjønte INGENTING. For det første var det så mange begreper jeg ikke hadde anelse om hva betydde, for det andre var det så mange sammenhenger jeg ikke så, som journalisten helt tydelig tok for gitt at leseren kunne. Om jeg ikke enda kan skryte på meg at jeg er blitt en samfunnsøkonom, så kan jeg i det minste si at jeg den dag i dag kan lese Dagens Næringsliv uten å måtte slå opp i en fremmedordbok, og at jeg faktisk forstår, og har en mening om det som det skrives om.

Det beste med å studere er den friheten man har til å gjøre som man vil. I gjennomsnitt har vi 8-10 timer med forelesninger i løpet av uken. Resten av tiden kan man disponere som man selv ønsker. Jeg er langt ifra det som kalles for et morgenmenneske, så det er ikke ofte man ser meg på Dragvoll campus kl. 08.00. Helst vil jeg sove til ut på ettermiddagen, og det kan jeg jo i teorien om jeg vil. Men selv om man lager sin egen timeplan, og ikke nødvendigvis trenger å følge denne til punkt og prikke, så er det en fordel om man har en struktur. Samfunnsøkonomi er ikke et studie som er egnet for skippertak, og det er lurt å jobbe jevnt. Jeg har som en regel at jeg skal være på skolen i 6-8 timer hver dag, og at jeg skal gå i alle forelesninger og øvinger. Er en forelesning satt opp til kl. 8.15 så går jeg på den, selv om den første timen da kan være nok så brutal. De timene jeg ikke sitter i forelesning bruker jeg til å holde meg oppdatert på pensum, forberede meg til øvinger eller skrive oppgaver.

I tillegg til skole har jeg engasjert meg i ulike frivillige aktiviteter. Det å studere er utrolig sosialt, om du selv ønsker det. Det finnes et helt hav av plattformer hvor man kan bli kjent med nye mennesker som student, og dette gjør Trondheim unik. Det finnes ikke en annen studentby med et like stort tilbud av ting man kan ta del i. Man kan engasjere seg i ALT. Selv ble jeg på senhøsten 2012 valgt inn som fadderukeansvarlig for Pareto. Pareto er linjeforeningen for studenter på samfunnsøkonomi, politisk økonomi og finansiell økonomi ved NTNU. De har ansvaret for det sosiale, et ansvar Pareto tar ganske seriøst. I min periode arrangerte vi blant annet studietur til både Åre, Røros og Berlin, kjellerpilser, fadderuka og juleball. Det beste med Pareto er at de som sitter i styret er engasjerte. Målet er at alle som går på linjene våres skal trives og ha en uforglemmelig studenttid, en tid man ser tilbake på og får et smil om munnen når man sitter på kontoret og skal løse verdensproblemer.

Pareto og førsteklassingene på tur til Røros (Foto: Pareto Linjeforening).

I tillegg til vervet i Pareto, er jeg også økonomiansvarlig for Karrieredagen NTNU Dragvoll 2014 (KND14). Målet vårt er å knytte bånd mellom studentene og arbeidslivet. Vi ønsker at bedriftene skal få bedre innsikt i hvilken kompetanse studentene på Dragvoll sitter med, og at studentene skal få en liten oversikt over hvilke jobber som er tilgjengelige for dem ved endt studie. Som økonomiansvarlig har jeg, som stillingstittelen tilsier, ansvaret for økonomien. Som økonomiansvarlig må jeg holde regnskap, betale regninger osv. I tillegg får jeg ringe bedrifter og stille på styremøter. Det beste med KND14 må vel være at selveste Jens Stoltenberg skal komme for å holde et foredrag om klima og karriere. Det morsomste med KND er det å være med på et samarbeid med studenter fra andre linjer, og det å føle at man bidrar til noe som kommer studentene til gode.

Styret i KND14 (Foto: Hogne Melle Johansen).

Mine frivillige verv er nettopp frivillige. Jeg får kanskje ikke betalt i kroner og øre, men den betalingen jeg får er verdt så mye mer. Ved å engasjere seg i en studentforening eller liknende får man være med på å forme sin egen hverdag og fremtid. Man får i tillegg møte helt fantastiske folk som er minst like engasjert som en selv, og mange av mine beste vennskap er dannet ved at jeg har tatt del i slik aktivitet. Det er noe jeg ikke ville vært foruten.

”Studiebyen Trondheim”  gir deg jo en kjærestegaranti. Etter snart 2 single år vurderer jeg seriøst å levere inn en klage. Jeg vil derfor ikke med god samvittighet støtte opp under denne garantien. Sier kanskje mer om meg, enn om garantien er god eller ikke, det må du nesten teste ut selv. I stedet kan jeg gi deg ”vennegaranti”. Jeg elsker klisjeer og må si at det er sant det som sies om at venner er den familien du velger selv. Det er disse personene jeg tilbringer mest tid med, og som gjør at jeg trives så godt som jeg gjør.

KND14 på helgetur til koia Telin (Foto: Nora Karlsson).

Det å flytte til Trondheim har for meg vært en ekstrem positiv opplevelse. Jeg flyttet hit ganske alene og kjente ikke mange i byen. Første skoledag var som førsteskoledager flest: nye bøker, ny sekk, nye klær og nye folk. For min del handlet det om å bare kaste seg ut i det, gå ut av min komfortsone. For som samfunnsøkonomistudent, og som student generelt, har du en unik sjanse: muligheten til å utvikle deg selv, til den du ønsker å være og å skaffe deg bånd du vil ha glede av for alltid.

Lykke til med studievalget, og håper vi ses på immatrikuleringen til høsten!

Hilsen Nora Karlsson

Iselin Pettersen og Eirin Gjendemsjø er akkurat ferdige med utdanningene sine ved NTNU. Her holder de frem hver sin masteroppgave i bokform. Foto: Tine O. Fauskanger

Man er stolt av å komme inn på NTNU, stolt av å gå på NTNU og ikke minst er man stolt når man etter noen år uteksamineres fra NTNU. Med hver sin mastergrad i sekken pakker nå Iselin Pettersen og Eirin Gjendemsjø sammen tingene sine fra lesesal og hybler før de reiser videre og tar sin plass i arbeidslivet. 

Iselin tar med seg mange gode minner fra studietida ved NTNU. Nå gleder hun seg til å ta i bruk utdanningen sin i arbeidslivet. Foto: Tine O. Fauskanger

- Gratulerer med vel gjennomført masterutdanning da! Hvordan føles det å være ferdig utdannet?
– Det føles rart, svarer begge. Eirin har presentert masteroppgaven sin for sensor bare minutter før vi møtes. Hun beskriver opplevelsen av å være ferdig som en blanding av tomhet og en følelse av å sveve på en sky. For Iselin har det gått et par dager siden avslutningen, men hun sier at det likevel ikke helt har gått opp for henne at fem år ved NTNU er unnagjort, og hun er helt ferdig med sin mastergrad i kjemi.
– Det blir trist å forlate Trondheim, sier Iselin.
– Jeg er enig, sier Eirin.
– Jeg tror jeg fint kunne studert i ti år til, men det skal bli innmari deilig å slippe å drømme om metaller, fortsetter hun og ler.
Metaller har nemlig vært en del av innholdet i Eirins masteroppgave i avlsutningen av lektorutdanningen i realfag, og en gjenganger i drømmene hennes de siste ukene.

Både Eirin og Iselin har trivdes veldig godt på NTNU og i studiebyen Trondheim. De har rukket å bli godt kjent med byen etter å ha bodd her i fem år.
– Trondheim er en kjempefin by å bo i, og ikke minst er det en bra by å studere i.  Trondheim er jo en storby, men oppleves allikevel ganske liten og koselig, sier Iselin.
Begge trekker frem det gode studentmiljøet som et veldig positivt trekk ved byen, og Eirin forteller at spesielt Studentersamfundet er en institusjon det er verdt å merke seg. Hun har skaffet seg mange venner og sosiale opplevelser ved å jobbe som der som frivillig.
– Jeg tror nok jeg kan si at det er vennegaranti på Samfundet, forteller hun.
Både Iselin og Eirin gleder seg til å ta fatt på livet etter studiene og begynne å jobbe, men syns det er litt vemodig å forlate byen de har blitt så glade i.
– Jeg kommer tilbake en tur allerede i høstferien jeg, sier Eirin.

Eirin begynte på NTNU rett etter hun var ferdig på videregående, mens Iselin tok seg et friår først. Begge er enige om at det er ganske annerledes å studere enn å være elev på videregående.
– Den største forskjellen er nok at man både får og må ta mer ansvar selv, sier Iselin. Eirin syntes det var ganske tøft å være student i starten, men er rask med å påpeke at det blir bedre.
– Ja, det er det viktig å huske på hvis ting føles litt tungt og vanskelig. Men det å få bruke fem år på å lære om og arbeide med noe man er interessert i har alt i alt vært en veldig positiv opplevelse, oppsummerer Iselin.

Eirin poster et så og si obligatorisk «Jeg er ferdigutdannet»-innlegg på facebook. Foto: Tine O. Fauskanger

Når jeg spør hva de kommer til å savne mest med studenttilværelsen, svarer de raskt og nesten i kor:
– Friheten!
For selv om de ikke legger skjul på at det til tider er krevende å være student, er de klar over at man har en grad av frihet i hverdagen man antakeligvis ikke kommer til å oppleve senere. Mange av undervisningsaktivitetene ved NTNU er frivillig å delta på, og man styrer store deler av arbeidsuka si slik man selv vil. Man kan jobbe når det passer, og til de tidene man selv føler er best.
– Og det sosiale, skyter Eirin inn.
– Det at det alltid er noe som skjer her som man kan hive seg med på hvis man vil finne på noe.

Til slutt spør jeg dem om de har noen råd til fremtidige NTNU-studenter, og det har de mange av:

• Vær sosial. Bli med på ting som skjer – spesielt i starten. Dette er en gylden mulighet til å bli kjent med nye folk. Fadderperioden, linjeforeninger, Studentersamfundet og andre studentaktiviteter er gode arenaer for å treffe nye venner.
• Søk trivsel. Finn aktiviteter du liker, slik at du har andre ting å tenke på og drive med enn bare studiene – det er godt å lufte hodet litt innimellom.
• Vurder å engasjere deg som frivillig. Det er ikke bare gode karakterer som betyr noe for arbeidsgivere. Noen ganger kan det å vise til at du har vært engasjert i studietida være det som gjør at du skiller deg ut i bunken, og aktiviteten du har bedrevet bør ikke nødvendigvis være direkte arbeidsrelevant. Verv på for eksempel Samfundet, i linjeforeninger eller NTNUI kan være fine bidrag på en CV.
• Bruk byen. Trondheim er flere ganger kåret til Norges beste studieby, og det er veldig mye å finne på her. Både festivaler, konserter og uteliv, samt treningsfasiliteter og muligheter for friluftsliv har byen flust av.
• Ikke vær redd for å be om hjelp hvis det er noe du lurer på eller strever med. Professorer, studentassistenter eller tidligere studenter kan bidra med råd og hjelp. I tillegg finnes det studieveiledere rundt om på universitetet og kurs og veiledning å få fra Studentservice for mange ulike små eller store problemer man kan støte på som student.
• Men til slutt: NYT STUDIETIDA! Det er utrolig spennende og ikke minst lærerikt å studere! Det å studere skiller seg fra annen skolegang ved at man store deler av tiden jobber med ting man faktisk er veldig interessert i. Og benytt deg av tingene som skjer ved siden av studiene. Studietida er virkelig en tid i livet man kan samle masse minner!

Vil du lese flere intervjuer med tidligere studenter? Se egen fane i toppmenyen her på bloggen!

- Tine O. Fauskanger, 4. klasse kjemi