I august er det faktisk fem år siden. Fem år siden jeg sto der mange av dere skal stå i år, eller kanskje en gang i fremtiden. På plenen på Gløshaugen første skoledag – immatrikuleringsdagen. Og jeg husker fortsatt godt hvordan det føltes. Det var en salig blanding av nervøsitet, stolthet og spenning.

Her er plenen på Gløshaugen hvor immatrikuleringen finner sted. Plenen ligger rett bak Hovedbyget. Foto: Tine O. Fauskanger

Et par dager før immatrikuleringen hadde jeg fløyet alene opp til Trondheim. Familien min hadde vært snille og hjulpet til å kjøre flyttelasset opp tidligere, så jeg hadde møbler. Men ikke så mye annet. De jeg kjente som bodde i Trondheim hadde begynt et år før meg på universitetet, og ingen av dem skulle ankomme byen før om en uke eller to. Jeg følte meg i grunnen ganske alene.

Utsikt utover byen og fjorden fra skoleveien. Foto: Tine O. Fauskanger

Egentlig visste jeg ikke hvor noen ting var hen i byen. I hvert fall ikke i forhold til hverandre. Hvor Gløshaugen var i forhold til Møllenberg, der jeg nå bodde, hadde jeg bare en viss formening om. Mobilen min var arvegods uten kart og GPS, og jeg ville ikke satse på at jeg fant veien på egenhånd på immatrikuleringsdagen. Ikke visste jeg hvor lang tid jeg ville bruke på skoleveien heller, og jeg kunne jo ikke risikere å komme for sent allerede første dag! Løsningen ble å sjekke kartet på dataen, og deretter gå en øvingstur med tidtaking til skolen. Ja, faktisk – en øvingstur. Med tidtaking! :p

Til og med Nidarosdomen kunne jeg se fra skoleveien. Foto: Tine O. Fauskanger

Alle er nok ikke like stressa eller rare som meg. Jeg har fortsatt til gode å høre om andre som har prøvegått ruta si til skolen på forhånd. Men jeg fant frem da. Og ruta jeg plukka fra kartet var overraskende idyllisk med utsikt over store deler av byen. Jeg husker jeg trodde Trondheim var flatere også, så i tillegg til idyllen må jeg innrømme at jeg ble overrasket over mengden oppoverbakker. Men nok om det.

Dagen for immatrikulering kom. Veien kunne jeg nå da, men jeg var fortsatt veldig spent. Da jeg kom frem var det utrolig mange mennesker på plenen, og flere strømmet til. Det var en rar følelse å stå der. Og å gå inn i en stor folkemengde hvor jeg ikke kjente noen. Men så startet opplegget med taler og underholdning, og jeg følte meg raskt velkommen.

Dette (R1) var det første auditoriet jeg møtte da jeg kom på NTNU. Her er det plass til nesten 500 personer. Foto: Tine O. Fauskanger

Etter fellesseremonien bar det videre til fakultetenes egne opplegg. Når jeg fant frem til auditoriet studentene ved mitt fakultet skulle møte opp i, husker jeg godt at jeg ble overrasket over størrelsen på rommet – det virket gigantisk. Det som var kjekt var at det var merket hvor de ulike studiene skulle sitte. Jeg fant etterhvert frem til raden for mitt studie og fikk meg en plass å sitte. De som satt rundt meg skulle altså gå på samme studie som meg. Jeg hilste på et par av dem, og dette var mitt første møte med mine nye medstudenter.

Den nervøse følelsen jeg hadde hatt i magen frem til nå begynte å gi seg. Den ble dempet ytterligere da det formelle ved immatrikuleringen var over. Da ble vi nemlig delt opp i faddergrupper og fikk tildelt faddere – Fadderuka startet og mitt liv som NTNU-student var i gang.

På bakgrunn av min opplevelse av den aller første tida ved NTNU vil jeg til slutt få gi deg tre råd:

1. Hold deg oppdatert på informasjon som legges ut – det kan skje endringer. Hjemmesiden til NTNU er hovedkilden til informasjon om studiestarten.
2. Sjekk at du vet hvor du skal ved hjelp av for eksempel NTNUs kartsider eller MazeMap.
3. Bli med på det som skjer i starten av studietida. Vær sosial og åpen for nye bekjentskaper. Det meste ligger til rette for å bli kjent med nye mennesker de første ukene av studiet. Nå sier jeg selvfølgelig ikke at du skal kaste alle hemninger og delta på ting du ikke er komfortabel med eller har lyst til, men det er masse aktiviteter av ulik art i forbindelse med Fadderuka og studiestart generelt.

- Tine O. Fauskanger, 4. klasse kjemi

Solsiden. Mitt favorittsted i Trondheim. Foto: Tine O. Fauskanger

I forrige innlegg skrev jeg om hvordan jeg opplevde mine aller første dager i Trondheim. Nå har jeg bodd her i fem år, blitt godt kjent, funnet mine favorittplasser og ikke minst: Jeg har gått den nevnte skoleveien så mange ganger at jeg tror jeg nesten skulle klart det i blinde. Men selv om jeg er student og tilbringer ganske mye tid på Gløshaugen, så farter jeg rundt til andre plasser også. Dette innlegget skal handle om hva jeg gjør når jeg ikke er på Gløshaugen og hvilke steder i Trondheim jeg setter mest pris på. Jeg skal forsøke å gi deg et lite innblikk i MITT Trondheim.

Café Løkka. En av mine favorittkaféer. Foto: Tine O. Fauskanger

La oss begynne med området hvor jeg starter og avslutter hver dag – Møllenberg. Møllenberg er et gammelt arbeiderstrøk med fine trehus fra slutten av 1800-tallet, og i dag er dette et område med mange studenter og mye liv. Jeg liker at området er sentralt – uten at det ligger i sentrum. Rett i nærheten har jeg alt jeg trenger og mer til: matbutikker, kiosker, pizzasjapper, gatekjøkken, kaféer, restauranter, utesteder, kjøpesenter, busstopp og sist men ikke minst: de beste vårrullene jeg har smakt noen gang. Mye av grunnen til at jeg trives så godt på Møllenberg er at det ligger så nært Solsiden, eller Dokkparken som det vel egentlig heter. Har du hørt om Solsiden? Hvis ikke kan jeg fortelle at dette er et område som omtales som «Trondheims Aker Brygge», og er et finfint sted for å få seg noe å drikke eller spise. Jeg tror nok jeg må si at dette er mitt absolutte favorittsted i Trondheim. Det hender jeg rusler ned hit alene bare for å se på livet med en medbrakt kaffekopp også. Litt for seg selv et steinkast unna Solsiden ligger forøvrig en av mine favorittkaféer, Café Løkka.

Selv om jeg finner det meste jeg trenger på Møllenberg og Solsiden hender det også at jeg tar turen inn til sentrum, eller Midtbyen som det heter her. For eksempel hvis jeg skal en tur på Trondheim Folkebibliotek, ha noe i en butikk som ikke finnes på kjøpesenteret på Solsiden, gå på kino eller hvis lysten på en Mc’ern-burger blir for stor.

Bakklandet. Fint område flittig besøkt av turister. Foto: Tine O. Fauskanger

Et annet område jeg liker veldig godt er Bakklandet. Området er pulserende og sjarmerende med sine mange serveringssteder og fargerike, gamle hus. Bakklandet er en turistattraksjon i seg selv, og i tillegg finner du sykkelheisen Trampe og Gamle Bybro her. Selv om jeg har bodd her i fem år syns jeg fortsatt det er litt stas å gå over Gamle Bybro, og jeg stopper støtt og stadig opp på vei over for å ta noen bilder.

Utsikt mot Gløshaugen fra Gamle Bybro. Foto: Tine O. Fauskanger

Hvis jeg ikke befinner meg på noen av de stedene jeg har beskrevet til nå – hvor er jeg da? Tja, kanskje på et av byens mange grøntområder løpende etter en ball eller sittende på et pledd med en bok eller gode venner, på et av SiTs treningssentre andpusten og rød i fleisen, i en av byens klatrehaller (nå skryter jeg på meg litt – jeg har bare vært én gang, men jeg vil igjen!), på en av byens mange sandvolleybaner, langs Ladestien med en engangsgrill eller i Trondheimsmarka med enten sko eller ski på beina (og noen ganger bærplukker i hånda) alt avhengig av sesong og humør.

I tillegg til de nevnte favorittstedene mine, er jeg glad i å gå nye veier og se nye steder. Derfor har jeg en greie med at jeg går litt ulike veier hver gang jeg skal steder – med mindre det blir fryktelig upraktisk da. Har jeg god tid og skal et sted jeg har vært før, så prøver jeg en ny vei. Dette er en skikkelig fin måte å bli kjent i byen på, og jeg vil anbefale deg å prøve. Et annet tips er å gå ut og rusle uten helt å ha et bestemt mål med turen. Er du som jeg, glad i ta bilder, så ta med deg kamera på tur. Det er overraskende mange fotogene plasser i Trondheim.

Selv om jeg nå etter fem år her vil kalle meg relativt godt bevandret i Trondheimsområdet, er det fortsatt ting jeg ikke har gjort og steder jeg ikke har vært. Jeg har derfor plukket ut noen av disse og laget en liste til inspirasjon for både dere og meg selv.

Ting jeg irriterer meg litt over at jeg ikke har fått gjort i Trondheim ennå:

• Bada. Det skal sies at dette er min aller første sommer her i byen, men det er egentlig ingen unnskyldning for jeg har ikke engang vært i Pirbadet.
• Besøkt Munkholmen. Jeg ser den så ofte der den ligger så fint ute i fjorden, og bildene jeg har sett derfra er veldig fine. Kanskje i år?
• Prøvd frisbeegolf. Jeg vet om hvert fall tre baner (Lade, Dragvoll og Trondheim Spektrum), og hver gang jeg går forbi får jeg lyst til å prøve.
• Vært på toppen av Gråkallen. Hallo, det er jo så og si et must!
• Vært på koietur. Jeg visste ikke hva en koie var før jeg kom til Trondheim, men helt siden jeg fant det ut har jeg hatt lyst til å dra på tur.
• Prøvd Trampe. Trampe er etter hva jeg vet verdens eneste sykkelheis, og en relativt populær turistattraksjon her i byen. For å være ærlig er akkurat det siste litt av grunnen til at jeg aldri har turt å prøve. Litt flaut hvis jeg skulle gå på snørra foran en haug ivrige turister med kamera klart.

Jeg har funnet mitt Trondheim – gled deg til å finne ditt! Disse skiltene er kjekke for turister, men også for ferskingene i byen. Foto: Tine O. Fauskanger

Trondheim er Norges tredje største by, og har etter min mening alt det en storby skal ha. Bartebyen har tatt meg godt imot, men vist meg overraskende få barter og skinnvester (bortsett fra under UKAs Trønderfest da). I løpet av de fem årene jeg har bodd her har jeg opplevd mye, møtt mange supre folk og jeg er blitt fryktelig glad i denne byen. Jeg har funnet mitt Trondheim – gled deg til å finne ditt!

- Tine O. Fauskanger, 4. klasse kjemi

PS! Vil du begynne å gjøre deg kjent i Trondheim allerede i dag? Disse linkene kan være en god start: www.nyitrondheim.no og www.trondheim.no

Foto: Tine O. Fauskanger

Snakker du universitetsspråket flytende? Hvis ikke kan kanskje denne lille oversikten med forklaring på noen utvalgte ord være til hjelp. 

Campus
Ordet campus har muligens samme opphav som det mer hørte ordet camping. Egentlig betyr det åpen plass, men det er ikke så vanlig å campe på campus nå til dags. Nå brukes ordet som et annet ord for universitetsområde og inkluderer både områdets plasser og bygninger. NTNU består av åtte campus hvor de to hovedcampusene er Gløshaugen og Dragvoll.

For en oversikt over NTNUs campus se her.

Emne
Et emne er på en måte universitetets svar på det man kaller fag på videregående. Et emne undervises som regel over ett semester, og avsluttes med en eksamen eller obligatorisk(e) oppgave(r) som gir en sluttkarakter. I tillegg til en karakter får man et bestemt antall studiepoeng (forklares lenger ned) for å fullføre. Et studieprogram, eller «studie» på folkemunne, består av mange emner, hvorav noen er obligatoriske mens andre er valgfrie. Under hvert av studiene presentert på NTNUs hjemmesider vil du finne en oversikt over hvilke emner som inngår i det aktuelle studiet under fanen «Studiets oppbygning».

En oversikt over ALLE emner som tilbys ved NTNU finner du her.

Fakultet og institutt
Et fakultet er en avdeling på universitetet. Hvert fakultet har ansvar for egne fagområder og tilhørende studier. På NTNU har vi syv fakulteter, og hvert fakultet består igjen av flere institutter. Jeg, som studerer kjemi, tilhører for eksempel Fakultet for naturvitenskap og teknologi (forkortes til NT-fakultetet) og Institutt for kjemi. Se her for en oversikt over alle NTNUs fakulteter og institutter.

Linjeforening
En linjeforening er en forening drevet av og for studenter. Foreningen er for studenter på ett eller flere spesifikke studier, og organiserer alt fra bedriftspresentasjoner til sosiale happenings for sine studenter. NTNU har et veldig aktivt linjeforeningsmiljø, og en oversikt over dem alle finner du her.

Professor
En professor er en person som forsker og underviser ved et universitet eller en høyskole. Professor er den høyeste tittelen for en slik jobb, og for å bli professor må man oppfylle relativt omfattende krav til kompetanse. På NTNU forholder vi oss til professorene nesten slik man er vant til å forholde seg til lærere på videregående, for det er ofte professorer som underviser studentene – også i grunnleggende emner de første studieårene. Ikke alle som underviser er professorer, så du kommer nok også til å møte både amanuenser og stipendiater.

Semester
På svensk betyr jo semester ferie, men på NTNU betyr det egentlig det motsatte av ferie – et semester er en arbeidsperiode. Et studieår består av to semestre. Høstsemesteret er fra august til desember, mens vårsemesteret er fra januar til juni. På NTNU er det vanlig å ha tre eller fire emner per semester.

For en oversikt over studieåret, se NTNUs studiekalender.

Studiepoeng
Studiepoeng er et tall som sier noe om hvor stort et emne er, og forklarer omfanget av et studieprogram. Å være fulltidsstudent innebærer å ta 60 studiepoeng i året, eller altså 30 studiepoeng per semester. På NTNU er emnene vanligvis på 7,5 eller 15 studiepoeng (dette varierer fra universiteter til universitet), og dette innebærer at man studentene her stort sett tar maks fire emner per semester. I forhold til omfang av studieprogram innebærer f. eks. en bachelorgrad at man har opparbeidet seg 180 (relevante) studiepoeng som igjen vil si tre års arbeid.

Generell info om hvordan studier er bygd opp finner du her.

Har du støtt på noen andre universitetsord du stusser over? Legg gjerne igjen en kommentar eller spør oss på NTNU og du på Facebook :)

- Tine O. Fauskanger, 4. klasse kjemi

Professor i filosofi, Lars Johan Materstvedt, ønsker nye studenter velkommen til NTNU. Foto: Tine O. Fauskanger

Lars Johan Materstvedt er professor i filosofi, og til høsten skal han undervise studenter i medisin, bevegelsesvitenskap, naturvitenskap og teknologi i emnet Examen philosophicum (ex.phil.). Jeg møtte professoren for en prat om hvordan han endte opp som filosof, hvordan han husker det å være helt fersk student, emnet han underviser i og hvilke råd han vil gi fremtidige studenter. 

Har du alltid visst at du ville bli filosof?

– Nei, det har jeg ikke. Men jeg har nok alltid vært det, eller hatt det i meg. Kanskje det også er noe genetisk? Jeg tror at for at man skal kunne bli værende i faget filosofi, så må man ha filosofi som legning. Det blir litt som med matematikk. Enten så behersker du det, eller så gjør du det ikke. Det er et tøft fag om du skal ha det som yrke. En halvslapp matematiker vil ikke få seg noen toppjobb – ei heller en halvslapp filosof, sier professoren med et smil.

Så hvordan endte du opp som filosof da?

– Jeg begynte opprinnelig å studere engelsk fordi jeg alltid hadde vært interessert i språk. Språk og politikk. Jeg leste for eksempel ukemagasinet Newsweek fra jeg var ganske ung. Imidlertid mistrivdes jeg ganske raskt på engelskstudiet, og hoppet over til historie. Videre fortsatte jeg med statsvitenskap, og til slutt endte jeg opp med filosofi. Der følte jeg at jeg fant min plass, og fagene jeg var innom før dette var med på å lede meg i den retningen, forteller han.

Husker du hvordan du opplevde det å være fersk student selv?

– Ja, det husker jeg godt, begynner han.
– Jeg husker den følelsen jeg hadde i begynnelsen. Og så husker jeg at professor Orm Øverland beskrev det så godt på en stort fellesmøte vi deltok på. Han sa at man som ny student lett kunne få følelsen av å være et atom. Og det var akkurat slik jeg følte meg – som et atom. Én i massen. I ettertid har jeg veldig sans for at han sa nettopp dette. Han begynte på en måte med å trøste oss, samtidig som han satte mot i oss: Hold ut, det blir bedre! Dette er noe jeg har tatt med meg videre og sier til mine egne studenter. Min mor sier gjerne: «Kua har lett for å glemme at den har vært kalv». Det forsøker jeg å ikke glemme – at vi alle har «vært der», uansett hvor høyt på strå vi er i dag.

Har du noe inntrykk av hva førsteårsstudentene opplever som den største overgangen fra videregående skole til universitet?

– Ja, den største overgangen er nok kravene til selvstendighet. Man blir mer overlatt til seg selv som student – man har ansvar for egen læring. Videre er jo forelesningssituasjonen noe nytt for studentene. Der man fra tidligere er vant til klasseromsundervisning på videregående, går man her til undervisning i store auditorier og må lære seg å ta notater på en systematisk måte. Ex.phil. er et av emnene som undervises i de aller største auditoriene, så allerede første høsten får de fleste oppleve slik undervisning. Å skulle stille et spørsmål til foreleser foran så mange andre og vilt fremmede mennesker krever mye av mange. I Norge er vi generelt forsiktige med å ta ordet, og terskelen blir ikke akkurat lavere i en slik situasjon, påpeker Materstvedt engasjert.

– Akkurat det er viktig lærdom man kan ta med seg fra en universitetsutdanning – det å tørre å ta ordet i store forsamlinger. Det er god trening for senere, og man bygger kompetanse som er nyttig nærmest uansett hva man utdanner seg til. For de stillinger akademikere får innebærer ofte en lederrolle, og da må man kunne formulere seg og føre ordet.

Ex.phil. er obligatorisk for alle bachelor- og masterutdanninger ved NTNU, og gir en innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, samt vitenskapsteori og etikk. Ved NTNU er det i dag slik at 2/3 av emnet er likt for alle, mens den siste tredjedelen er tilpasset de ulike studieområdene. Emnet undervises derfor i fire varianter – én for kunst, én for humaniora og samfunnsvitenskap, én for naturvitenskap og teknologi og én for medisin. Materstvedt underviser til høsten i de to siste variantene.

– På Gløshaugen dreier det seg om forholdet mellom etikk, samfunn, vitenskap og teknologi. På medisinstudiet går vi i dybden i medisinsk etikk, med fokus på vanskelige problemstillinger som morgendagens leger vil møte i sin pasientpraksis – eksempelvis spørsmål omkring liv og død, forteller Materstvedt.

– Exphil er et spesielt emne, fortsetter han.
– Og dessverre har nok mange en misoppfatning, ikke minst basert på rykter, om at det er veldig lett – noe det ikke er. Det er et emne hvor vi kommer borti mange komplekse og nye temaer. Man skal lære seg en ny måte å forholde seg til den vitenskapelige verden og å tenke på. Det er heller ikke et fag hvor man kan regne seg frem til et svar man kan sette to streker under.

Han forteller at han tror han noen ganger kan oppfattes som provoserende som foreleser. Han liker å bruke dagsaktuelle og tidvis kontroversielle temaer som eksempler. Hensikten er å få i gang en diskusjon, og å få folk til å tenke og å ta ordet.

– Filosofisk tenkning har hatt, og har, enorm betydning for utviklingen av samfunnet og dermed for våre daglige liv, poengterer professoren. Eksempelvis vår egen grunnlov ville neppe ha sett ut som den gjør uten inkorporeringen av teoriene til filosofene John Locke og Immanuel Kant. Ex.phil. gir oss dermed grunnlag og begrepsapparat for å diskutere temaer som demokrati, likestilling, rettigheter, rasisme og forestillingen om rettferdig krig – var det f.eks. riktig av Norge å sende jagerfly for å bombe i Libya, og er det kanskje en moralsk plikt å gjøre det samme i Syria? Ex.phil. lærer også studentene om god og dårlig forskning, håndtering av ulike etiske problemstillinger og svært mye annet som kan komme godt med videre.

Vi avslutter med professor Materstvedts råd til nye studenter:

• Bli med på det sosiale som skjer i starten av studenttilværelsen. Delta på ting selv om du er sjenert, og våg å ta kontakt med nye mennesker. Husk at alle er i samme båt.
• Les pensum. Det skulle jo være helt unødvendig å si, men det viser seg at det bør sies.
• Gå på forelesninger. Gode forelesninger er ikke en oppramsing av pensum, så du vil få en annen tilnærming til stoffet i forhold til om du bare leser på egenhånd. På forelesning vil du kunne få en forklaring av vanskelige deler av pensum.
• Vær strukturert. På frie studier og i fag med få eller ingen obligatoriske aktiviteter underveis i semesteret, kan det være vanskelig å holde arbeidet og flyten gående. Mange lar ting skli ut, og prokrastinering blir et kjent uttrykk. Her er mitt råd at hver student må lage sin egen struktur. Finn en daglig rytme, sett frister for deg selv og følg opp disse. Å lære seg å være strukturert vil få positive konsekvenser senere også. Mange jobber som akademikere får er svært selvstendige, så dette er også en forberedelse til yrkeslivet.
• Til eksamen: Les oppgaveteksten! Det høres ut som et helt idiotisk råd, men det kan rett og slett ikke sies for ofte. Det dreier seg om å finne ut hva det spørres om og hva oppgaven ikke er om, slik at du ikke skriver deg helt vekk og i realiteten svarer på en annen oppgave. Det kan fort resultere i stryk. Hans Olav Lahlum holdt i våres en gjesteforelesning her på NTNU hvor han avsluttet med sine ti beste råd for å prestere godt på en eksamen. Hans første råd var: «Les oppgaven». Hans andre: «Les oppgaven en gang til». Og jeg har et råd til: Skriv pent! Hvis sensor har problemer med å forstå hva du skriver – hvordan skal du da få en god uttelling? Det er for eksempel ikke det beste utgangspunktet hvis skriften din er så skjev at sensor nærmest blir sjøsyk.
• Ta utfordringer. Øv på å ta ordet i forsamlinger. I Norge er vi generelt dårlige på dette, men det er god trening for livet senere. Det er mye som virker skummelt og ukjent i begynnelsen, men det blir mindre skummelt etterhvert. Foreleserne er der for å hjelpe deg, og det er vår plikt å oppføre oss ordentlig mot deg i forelesning ved å behandle deg med respekt og å ta alle spørsmål seriøst. Den nevnte professor Orm Øverland sa noe annet klokt og viktig også: ”Det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar”. Med det mente han å si at det er foreleseren som er utsatt for å dumme seg ut – ikke dere studenter.

– Husk også at en universitetsutdanning er mer enn bare fag og metodikk. Det er en mulighet til å utforske og utvikle seg som person, og til å bli kjent med helt nye og spennende mennesker. Du forandrer deg gjennom de årene du studerer. Du farges ugjenkallelig av utdanningen din ved at du endrer tenkemåte og hvordan du analyserer verden, og dermed påvirkes også dine handlinger. Jeg liker Einsteins spissformulering: ”Education is not the learning of facts, but the training of the mind to think”. Så velkommen til NTNU – ditt livs reise!

- Tine O. Fauskanger, 4. klasse kjemi

Foto: Tine O. Fauskanger

Oppstarten på studielivet kan for mange virke litt overveldende. Alt er nytt, og det er fryktelig mye som skjer. Du har kanskje flyttet for deg selv for første gang, kanskje til en ny by og du får masse ny informasjon fra alle kanter. Men la meg berolige deg først som sist: Følelsen av å være så fersk at alle kan se det på deg selv når du sitter i kantina, gir seg raskt. Man kommer inn i det. Ting går seg til. Stresset i begynnelsen roer seg, og hverdagen kommer i gang. Hverdagen som student. Og den hverdagen kan være både fantastisk og slitsom.

Noen ganger føles livet som student litt grått.. Da er det greit å vite at det finnes hjelp å få. Foto: Tine O. Fauskanger

Hverdagen som student preges for noen i starten av følelsen av å være én av mange. I tillegg til å være én av mange, er man ved NTNU også én av mange flinke. Man har ofte mye å gjøre, men samtidig har man en grad av frihet i hverdagen som er veldig ny for de fleste. Hele forelesningssituasjonen er ny og uvant, og for første gang får man ansvar for egen læring – på ordentlig. Selv om ting kan oppleves uvant og noen ganger litt tyngende, har alt det jeg har nevnt over positive aspekter ved seg. At vi er mange på NTNU betyr at vi har mange muligheter her – både faglig og sosialt. At det er mange flinke her betyr at mange for første gang møter andre med samme interesse for skole som en selv. Å måtte ta ansvar for egen læring, og på en måte bli overlatt til seg selv kan være utfordrende og til tider irriterende, men du verden så lærerikt!

Og noe jeg synes det er viktig å poengtere er at selv om ansvaret for læringen og håndteringen av studielivet ligger på oss selv, så finnes det stort sett alltid hjelp å få.

Det kan for eksempel være mye god hjelp i faddere, medstudenter, studentassistenter og forelesere. Noen ganger kan man ha behov for veiledning fra enten studieveiledere på instituttet, fakultetet eller ved Studentservice.

Studentservice er til for oss studenter, og tilbyr nettopp veiledning i tillegg til kurs og annen service. Jeg selv har vært i kontakt med dem flere ganger, og har bare positive opplevelser. Mitt første møte med dem var gjennom veiledningstilbudet ForVei, som jeg håper etterhvert blir et tilbud til alle ferske studenter ved NTNU. Senere har jeg selv tatt kontakt med dem og booka mer veiledning, og min erfaring er at Studentservice er utrolig kjekke å prate med når det skorter litt på motivasjonen, man vil ha innspill på studieteknikken eller vil snakke med noen om hvordan man kan strukturere hverdagen og studiene på en best mulig måte. Jeg vil rett og slett anbefale alle å ta seg en titt på hva Studentservice kan bidra med.

Studentsamskipnaden i Trondheim, SiT, er også verdt en titt. De har blant annet mye å bidra med mye når det kommer til studenthelse og tilbyr mange populære mestringskurs.

Studentservice har mye erfaring med hva både ferske og ikke fullt så ferske studenter kan ha litt trøbbel med. De har derfor satt opp tolv studietips som det passer å avslutte med her:

1. Dette får jeg til! – Tro på at du klarer det.
2. Kjør ditt eget løp! – Ha fokus på deg selv istedenfor på hva andre studenter gjør.
3. Skaff deg knagger! Se på læringsmålene til studieprogrammet, bla i bøkene, se på overskrifter, les lettere litteratur om faget og relater det til egne interesser eller noe du kan fra før.
4. Når du er opplagt: Lag planer, strukturer og prioriter BÅDE studier og fritid.
5. Sett deg mål og lag delmålene så små og konkrete som mulig – skriv ned og stryk ut!
6. Hvordan jobbe effektivt?
   Ta hyppige og korte pauser – Hjernen holder konsentrasjonen i ca. 45 minutter. Vær obs på «tanketyver» og forstyrrelser – Legg bort Facebook, TV, mobil og tanker om hva du skal ha til middag.
7. Repeter og jobb med stoffet på ulike måter – Lag tankekart, egne notater, sammendrag, diskuter med andre eller høyt med deg selv.
8. Forbered deg til forelesning – Gjør deg selv nysgjerrig, det gjør det lettere å følge med.
9. Vanskelig å starte? Sett deg ned og les i 10 minutter (dørstokkmila).
10. Tenk over hva som gjør en vanlig dag til en god studiedag for deg.
11. Prioriter nok søvn og faste måltider.
12. Ta deg fri med god samvittighet, og husk at ingen får lest alt like grundig.

Lykke til med studiene, men før den tid: Ha en feiende flott fadderperiode :)

- Tine O. Fauskanger, 5. klasse kjemi

Astrid Thorvaldsen (24) er en tidligere student på masterstudiet film- og videoproduksjon. Våren 2014 ble hun uteksaminert som regissør med spillefilmen Utburd – myten våkner som sin masteroppgave sammen med 8 andre medstudenter.

Astrid er deleier av Ninjafilm, som er et produksjonsselskap som jobber med fiksjon- og oppdragsfilm, og i 2013 vant hun Filmpolitiets Kortfilmpris for bidraget Festen. Det er ingen tvil om at Astrid puster og lever for film, og som tidligere student på NTNU skal vi få høre hvordan hun opplevde studietiden sin her.

Foto: Thomas Lind

Kan du fortelle hvordan det var å studere filmproduksjon?
- Det å studere film- og videoproduksjon ved NTNU har vært utrolig givende. Det er en både praktisk og teoretisk rettet linje, noe jeg har opplevd som svært verdifullt. Det er fint å få sin dose filmhistorie samtidig som man får mulighet til å eksperimentere med filmproduksjon. Man blir på bachelornivå utdannet til å bli en potet – man får prøve seg innenfor ulike felter tilknyttet filmproduksjon som manus, klipp, foto, lys, lyd, osv. Dette er fint for å få en forståelse for hele prosessen fra idé til ferdig film, og det kan også være greit å ha med seg en allsidig erfaring ut i arbeidslivet. Hvis man ønsker å spesialisere seg ytterligere innenfor én funksjon kan det være en mulighet å ta en mastergrad.

Hva likte du best med studiet?
- Det å få den unike muligheten til å lage en spillefilm med kunstnerisk frihet så tidlig. Det var en fantastisk opplevelse! En annen flott ting ved studiet er selve klassemiljøet. Klassene på film- og videoproduksjon er små, så man blir godt kjent med alle og vår klasse ble veldig sammensveiset. I tillegg har jeg fått noen sterke, både vennskapelige og yrkesmessige, relasjoner til flere klassekamerater som jeg vet vil vare livet ut.

Hva var det mest krevende med studiet?
– Det andre året på bachelorgraden var krevende. Da hadde vi ingen produksjonsfag, kun teorifag, noe jeg tror flere i klassen opplevde som tungt. Det ble desto viktigere å engasjere seg i produksjoner ved siden av studiene. Flere ble med i Student-TV og noen ble med i Prosjektor.

Student-TV er en frivillig organisasjon under Studentmediene i Trondheim. Her kan man bli med å lage reportasjer, kulturstoff, underholdning, med mer. I lokalene som holder til ved Studentersamfundet tilbys bland annet datamaskiner med redigeringsverktøy, et studio, samt kamera-, lyd- og lysutstyr. Prosjektor drives av studenter og er et tilbud for de som vil lage filmer innenfor fiksjon og dokumentar. I 2012 produserte de blant annet en kortfilm med Game of Thrones-aktuelle Kristofer Hivju. Både Student-TV og Prosjektor er et godt tilbud for studenter som vil få erfaring innenfor filmproduksjon utenom studiet.

Hvordan var det å være student ved NTNU?
– Det er flott å være student ved NTNU! Det er uten tvil en sammenheng mellom NTNU og det at Trondheim er Norges beste studieby. Studentersamfundet har også en finger med i spillet her. Punktum.

Hva er det beste minnet ditt fra studietiden?
– Det er vanskelig å velge kun ett, men de aller beste minnene er nok knyttet til tiden i Student-TV og innspillingsperioden under masterfilmproduksjonen. Under sistenevnte hadde vi en fantastisk flott innspillingsdag på fjellet; det var strålende sol, vi arbeidet i 17 timer og vi fanget noen utrolig fine scener på film. Premierevisningen av Utburd – myten våkner under Kosmorama i mai er heller ikke et minne jeg kan klage på.

Foto: Thomas Lind

Hvordan er Trondheim som filmby?
– Trondheim er en filmby på vei opp! Det etableres stadig nye produksjonsselskaper og det produseres både fiksjonsfilm og oppdragsfilm på høyt nivå. Det blir mer konkurranse og det er bra. Heia Trondheimsbølgen!

Hva er det artigste med å lage film?
– Det må være å følge hele prosessen fra idé til ferdig film; det popper kanskje opp en vag, men spennende idé ned i hodet ditt helt tilfeldig mens du er på vei hjem fra butikken, og noen måneder senere har det blitt en FILM. Det er kult. Det fellesskapet som oppstår mellom cast og crew under innspilling er også noe av det mest givende ved filmproduksjon – man blir som en stor familie, på godt og vondt. Mest godt.

Foto: Ulrik Wigenstad
Astrid og crewet på settet til masterfilmen Utburd.

Hva er det mest krevende med å lage film?
– Det er når den idéen som poppet ned i hodet ditt krever at du står midt ute i en kald skog med bløte sko klokken 04:00 en novembernatt. Du er sliten etter å ha holdt på i ti timer, dere ligger langt bak skjema og det verker i musklene etter du har båret det tunge aggregatet én kilometer inn i ingenmannsland. Så begynner det å regne. Og du er tom for kaffe i termosen. Så du lover deg selv at du aldri skal produsere film som krever disse forholdene som denne filmen krever denne ene helvetesnatta. To år senere står du der igjen. Denne gangen skal du lage en spillefilm. Flertallet av innspillingsdagene under den fem uker lange perioden foregår ute i skogen. På nattestid. Og det går opp for deg at du aldri lærer, men at det er verdt det hver gang.

Foto: Erik Paulsen
Premiere på Utburd.

Hva er planene dine for framtiden?
– Drømmen er å kunne leve av fiksjonsfilm, så det er vel planen. Jeg har lyst til å lage masse film! Jeg er deleier i produksjonsselskapet Ninjafilm og vi har en del prosjekter på gang, i første omgang kortfilmer, men vi er i startgropen på noen lengre prosjekter også.

Har du noen tips til aspirerende filmstudenter?
– Er det ikke Nike som har «Just Do It»? Det er en kjempegod frase generelt, men spesielt for filmskapere. Man må bare gjøre det, man må bare lage film. Den første filmen din vil mest sannsynlig ikke bli noe mesterverk og det er helt greit. Øvelse gjør mester! En annen god frase. Jeg er helt sikker på at Stanley Kubrick tenkte det da han tok tagning nr. 103 den dagen på hvilket som helst av settene hans.

Foto: Ulrik Wigenstad

Er du interessert i å lese mer om bachelorprogrammet i film- og videoproduksjon kan du trykke her, og masterprogrammet kan du lese om her. Om du lurer på hvordan du søker opptak til film- og videoproduksjon bachelor, kan du lese mer om dette her. 

– Lena Sæternes, medievitenskap, 3.år

Foto: Privat

Hvorfor velge å studere på NTNU? Hva gjør man i Trondheim på en søndag?
Denne og neste uke møter du 4 studenter som enten er nesten eller helt ferdig med en grad på NTNU. De ser tilbake på tiden som ny student i Trondheim, og deler tips og triks med deg som skal begynne på NTNU til høsten. Her møter du Ida Marie og Martin.

Foto: Privat

Navn: Ida Marie Mørk
Alder: 27
Studie: Profesjonsstudiet i medisin

Hvorfor valgte du å studere på NTNU?
Jeg var i Trondheim ved flere anledninger gjennom oppveksten og husker jeg tenkte tidlig at dette var en by jeg gjerne ville bo i senere. Siden jeg ønsket å studere medisin, satte jeg meg inn i hvordan medisinstudiet var lagt opp i de forskjellige byene. Jeg kom frem til at NTNUs modell var en jeg sannsynligvis ville trives med, i tillegg til at jeg hadde hørt mye positivt om medisinstudiet her. Jeg hadde også flere venner som allerede hadde begynt på NTNU, som anbefalte meg å starte her.

Hva husker du best fra den første tiden som student?
Det jeg kanskje husker best er hvor gøy det var å flytte inn i kollektiv. Vi lagde mat sammen, inviterte venner, vekte hverandre med sang når det var bursdag og passet rett og slett på hverandre. Det var en god, trygg og morsom start på studietiden.

Hvilke utfordringer har du møtt som student?
På medisinstudiet er det kun én eksamen i året, nemlig på våren. Da kan man bli eksaminert i alt man har lært det skoleåret. Da blir utfordringen å fordele lesingen utover året og kanskje også å stole på at man gjør en god nok jobb, selv når mye gjenstår. Når det er sagt, er jo lesesalen full av andre i akkurat samme situasjon, så eksamensperiodene er også veldig hyggelige. Det har blitt utallige ispauser og fellesmiddager i løpet av disse årene.

Hva er det første du tenker når du ser tilbake på studietiden på NTNU?
Det første jeg tenker på er alle de gode vennene jeg har fått gjennom studiet. De jeg har gått sammen med på medisin er blitt mine aller nærmeste venner, og det er rart å tenke på at flere av oss kommer til å bo i ulike byer i fremtiden.

Tips til en god søndag i Trondheim?
Trondheim har mange hyggelige kaféer, og er man glad i god kaffe er mulighetene mange for en trivelig søndag på kafé! Ellers er jeg selv veldig glad i å gå turer i Trondheim – både i Bymarka, langs Nidelven og andre steder. I tillegg er søndag en flott dag å dra på teater på, gjerne på Samfundet.

Hva er dine 3 beste råd til nye studenter på NTNU?
1. Prøv å bli kjent med de andre på studiet, det gjør både arbeidsdagene og eksamensperioden til hyggelige opplevelser.
2. Skill studier og fritid så godt det lar seg gjøre – mitt tips er å jobbe når du er på universitetet og ha fri når du er hjemme.
3. Trondheim er en sykkelby! Så om du har sykkel – ta den med.

Foto: Privat

Navn: Martin Scheiene
Alder: 29
Studie: Profesjonsstudiet i psykologi

Hvorfor valgte du å studere på NTNU?
Etter tre år i forsvaret tenkte jeg at det var på tide med noe nytt. Jeg visste ikke helt hva, men syntes psykologi hørtes litt spennende ut. Ryktene om Trondheim som Norges beste studentby hadde heldigvis spredd seg ned til Elverum, hvor jeg bodde var på den tiden. Det var det som gjorde at jeg tok en råsjans, pakket sakene og flyttet for å studere på NTNU.

Hva husker du best fra den første tiden som student?
Jeg husker reisen opp og første møte med byen veldig godt. Jeg hadde en gammel Opel som jeg kjørte med fra hjemme i Stavanger. Motoren tok en pause og stoppet en stund annenhver time over Dovre. Jeg kom endelig frem til et kollektiv jeg hadde leid usett. Det var ikke så fint, men det var bra folk der og jeg hadde det jeg trengte. Første tiden på universitetet var råbra. Jeg fikk nye venner på studiet og fant ut at en gammel barndomskamerat bodde et steinkast unna der jeg bodde. I tillegg fant jeg raskt ut at jeg ville bli psykolog da jeg gikk på årsstudium i psykologi. Jeg hadde heldigvis disiplinen fra forsvaret ferskt i minnet slik at jeg valgte bruke den tiden som skulle til for å komme inn på studiet. Kaffekoppen ble GODT brukt det året.

Hvilke utfordringer har du møtt som student?
Jeg har møtt mange utfordringer gjennom studietiden. En av dem er å balansere forskjellige arenaer i livet. Jeg er kanskje litt for ambisiøs til tider, så på et tidspunkt hadde jeg tre jobber utenom studiet. På et senere tidspunkt hadde jeg et stort verv, to jobber, studier, squashtreninger, kjæreste og et forskningsprosjekt på samme tid. Det var ofte en utfordring å bremse litt opp og være realistisk med hva man har tid til, noe jeg lærte gradvis gjennom studietiden. Det kan også være en utfordring at de forskjellige arenaene påvirker hverandre. Av og til bruker man mye tid på den ene tingen, og da blir det mindre tid til andre ting.
En annen utfordring var å lære å studere. Det første året på profesjonsstudiet var litt spesielt fordi det var en helt ny måte å arbeide på. Jeg fikk ikke så veldig bra karakterer og tenkte at jeg kanskje bare ikke mestret det. Men etter litt utprøving fant jeg ut at det heller har med måten man angriper faget på, og hvor mye tid man investerer i det som forklarer hvor godt utfallet blir.

Hva er det første du tenker når du ser tilbake på studietiden på NTNU?
At jeg hadde gjort det igjen hvis jeg måtte velge. Det har blitt både oppturer og nedturer. Men jeg føler liksom at studietiden er det som gjør meg klar til å starte et langt arbeidsliv uten å skulle ønske at jeg egentlig burde ha gjort noe annet.

Tips til en god søndag i Trondheim?
Dra opp i bymarka på vinteren og grill ved Nidelven om sommeren.

Hva er dine 3 beste råd til nye studenter på NTNU?
1. Bli med i studentfrivilligheten. Finn ut en ting du har lyst å lære mer om. Det kan være hva som helt, alt fra ledelse til lydteknikk. Deretter velger du et verv som passer til det du har lyst å gjøre. Frivilligheten er såpass stor at vervet du ønsker sannsynligvis finnes. Dette kommer til å gjøre studietiden din helt rå.
2. Finn ut hvordan du bør studere. Knekk koden på hvordan du studerer på en effektiv måte, det kan være alt fra å finne din egen måte å arbeide på, til hvordan en eksamen bør skrives. Og husk at resultatene ofte handler om hvor mye tid du investerer heller en evnene dine.
3. Ha det gøy.

Vil du lese mer om NTNU-studenters erfaringer og hvorfor de valgte å studere akkurat her? Les dette: http://www.ntnu.no/studier/studiemiljo/studenterfaringer

– Vilde, bachelor psykologi

Foto: Privat

Hvorfor velge å studere på NTNU? Hva gjør man i Trondheim på en søndag?
Magnus og Amalie deler sine erfaringer, tips og triks med deg som skal begynne på NTNU til høsten.

Foto: Privat

Navn: Magnus Øverleir
Alder: 24
Studie: Marin teknikk

Hvorfor valgte du å studere på NTNU?
Da jeg fant ut at jeg ville bli sivilingeniør vurderte jeg aldri noe annet en NTNU. Man kan ikke bli sivilingeniør i marin teknikk noen andre plasser i Norge og instituttet er helt i verdenstoppen på flere områder. Trondheim er også Norges beste studentby så valget ble lett.

Hva husker du best fra den første tiden som student?
Fadderperioden var helt fantastisk på marin. Man følte at alle var interessert i å bli kjent med flest mulig og var veldig gira på å bli med på alle aktivitetene. Det var også et veldig bredt tilbud i undergruppene og jeg husker at det var vanskelig å velge hva man skulle være med i. Opptaket på marin, bedre kjent som ”Barslingen”, kommer jeg heller aldri til å glemme!

Hvilke utfordringer har du møtt som student?
Den største utfordringen er at man blir tvunget til å være mer selvstendig. Det er ikke alltid at man blir fortalt hva man må gjøre og ikke minst hvordan man skal gjøre det. Man må lære seg å sette egne mål og selv velge hvordan man skal nå de. Som ferdig sivilingeniør mener jeg denne erfaringen fra NTNU er veldig nyttig.

Hva er det første du tenker når du ser tilbake på studietiden på NTNU?
Revyene er det første som faller meg inn. Marin har en veldig aktiv revygruppe og jeg har hatt gleden av å både være med som publikummer og på scenen. Det å lære seg å stå på en scene, med muligheten for å drite seg loddrett ut, er en av mange verdifulle erfaringer jeg tar med meg fra frivillig arbeid på NTNU.

Tips til en god søndag i Trondheim?
Jeg vil anbefale å bruke marka rundt byen. Som marinstudent er man en del på Tyholt og da er Estenstadmarka like ved. Har hatt mange fine joggeturer og fisketurer med venner i dette området. Kan anbefale å ta med vennegjengen opp til Tømmerholtdammen, her er det mulighet for bading, grilling og et bra ørretfiske. Det er en perfekt rolig søndag!

Hva er dine 3 beste råd til nye studenter på NTNU?
1. Vær aktiv utenfor studiene – ha ting å se fram til som ikke er siste innlevering før helga!
2. Planlegg (litt). I begynnelsen kan det være veldig hektisk med mye som skjer. For at du skal kunne få gjort alt faglig og sosialt kan det være lurt å ha oversikt over alt som skjer og sette seg egne frister for øvinger og prosjekter.
3. Dra på utveksling! Jeg var ett år i Berlin og lærte tysk, det var veldig nyttig og et fantastisk år!

Foto: Vilde Aarethun

Navn: Amalie Skau Jakobsen
Alder: 22
Studie: Samfunnsøkonomi

Hvorfor valgte du å studere på NTNU?
Mange av vennene mine hadde allerede flyttet til Trondheim. De fortalte mye bra, og det gjorde meg nysgjerrig på å oppleve byen selv. Jeg hadde lyst på noe nytt, så valget ble enkelt – jeg ville til Trondheim!

Hva husker du best fra den første tiden som student?
Alt det nye! Det var veldig mye som foregikk i fadderperioden – mye å være med på. Det var trygt! Jeg fikk mange venner i faddergruppa som jeg kunne sitte med i forelesninger og ha kollokvier med. Det gjorde det mye lettere å komme i gang med studiene.
I tillegg bodde jeg i kollektiv sammen med to venner fra videregående. Det var veldig trygt og godt.
Første semester av studiet på NTNU, ble jeg også med på ISFiT (The International Student Festival in Trondheim.) Det var et utrolig bra valg, som jeg ikke har angret på et sekund! Jeg husker hvor enkelt det var å bli venner med folk i ISFiT, og hvor fint det var å jobbe mot et felles mål, nemlig festival.

Hvilke utfordringer har du møtt som student?
Å strukturere seg selv er en overgang fra videregående. Jeg var ganske vant til det fra den videregående skolen jeg gikk på, så det ble ikke alt for vanskelig, men det er likevel en utfordring de dagene man ikke har forelesning. Særlig merket jeg dette da jeg var på utveksling på Berkeley, i USA. Samtidig sier alle studieteknikker at kollokviegrupper er viktig. Men jeg tenker at dersom det skal det være nyttig, må man være en god gjeng som driver hverandre framover. Det kan det noen ganger være vanskelig å finne, men når man gjør det, er det kjempebra!

Hva er det første du tenker når du ser tilbake på studietiden på NTNU?
Jeg tenker mye tilbake på biblioteket på Dragvoll. Det var et fint og deilig sted å jobbe. Det passet meg bra! Og så tenker jeg på alle fredags-grøtlunsjene med gode venner i kantina på Dragvoll. Det er en fin tradisjon! Jeg tenker også på de veldig, veldig spennende forelesningene med Ragnar Torvik i internasjonal handel. Også tenker jeg selvsagt på ISFiT og alt det har gitt meg av erfaring og opplevelser. Jeg husker for eksempel åpningsseremonien da alle de 450 deltakerne fra hele verden og de 450 frivillige studentene fra Trondheim satt i nasjonaldraktene sine i Storsalen på Samfundet. Fantastisk!
Samtidig må jeg få si: Ikke dra tilbake til hjembyen din på 17.mai! Vær i Trondheim! Det er en fantastisk by å feire 17.mai i! Gå i tog med linjeforeningen din og grill i Korsvika – det fineste stedet i hele Trondheim. Bade og grille.

Tips til en god søndag i Trondheim?
Dra på tur og utnytt friluftsmulighetene rundt byen! Gå på Ladestien! Det er også mange fine kafeer i Trondheim. Ni Muser og Antikvariatet er kanskje mine favoritter. I tillegg er Trondheim en fin sykkelby. Om du har sykkel, ta den med til Trondheim.

Hva er dine 3 beste råd til nye studenter på NTNU?
1. Utnytt friluftsområdene rundt Trondheim.
2. Dra på improteater på Antikvariatet på torsdager. Det er veldig gøy og sosialt!
3. Tørr å snakk med, ta kontakt og still spørsmål til fagforelesere også utenfor forelesning. Det er litt skummelt i starten, men om du gjør det, blir det mye, mye morsommere å studere.

Vil du lese mer om studenters erfaringer med å gå på NTNU og hvorfor de valgte å studere akkurat der? Les dette: http://www.ntnu.no/studier/studiemiljo/studenterfaringer

– Vilde, bachelor psykologi

Foto: Vilde Aarethun

”Man burde studere biologi fordi vi alle sammen har et ansvar for den kloden vi lever på. Vi har bare én klode! Om du studerer biologi lærer man hvordan man skal forvalte ressursene best mulig!” Møt Anna Katharina Rongved, en samfunnsengasjert biologistudent.

Hvorfor begynte du å studere biologi?
I utgangspunktet visste jeg ikke helt hva jeg ville studere, men jeg likte veldig godt biologi på videregående, og fant ut at det var noe jeg også var god i. Det var veldig spennende å lære om naturen, og spesielt om havet. I tillegg har jeg alltid vært miljøinteressert. Miljø kan jo knyttes til alt fra klimaendringer til nye arter. Biologi er også et veldig bredt fag! Du kan drive med alt fra stamcelleforskning, kreft, forske på mose og alger, fisk, roboter og kartlegging av havbunnen, og toksikologi. At fagfeltet er så bredt, ga meg mulighet til å teste ulike retninger før jeg virkelig fant ut hva jeg vil spesialisere meg i på masteren.

Foto: Vilde Aarethun

Hvordan er bachelorgraden bygd opp?
De første 3 semestrene (1,5 år) er obligatorisk med fastsatte fag, og så er det 3 semester med fag som er lagt opp etter den retningen man velger. Så fra og med 4. semester spesialiserer man seg i en retning, celle- og molekylærbiologi, fysiologi, marin biologi og akvakultur, og økologi, atferd og evolusjonsbiologi.

Må man da spesialisere seg mot den masteren man velger?
Ja, det er smart, om man vil ta master! Man må liksom tenke litt framover. Ofte sjekker man jo ut hvilke fag som kreves for å komme inn på den masteren man vil. Men samtidig er det ikke krise om man velger feil! Jeg kjenner flere som har spesialisert seg innen én retning på bachelor og fant etterpå ut at man ville gå en annen masterretning. Da gikk de bare et år ekstra og tok de fagene de trengte for å komme inn på masteren.

Men, for en som ikke er helt stødig i forskjellene mellom f.eks. studieprogrammet marin teknikk og masterprogrammet i akvakultur, kan du raskt forklare forskjellen?
Først og fremst så er jo marin teknikk et sivilingeniørstudie. Mens jeg går et realfagstudie (akvakultur). Mitt studie er mer forskningsrettet, mens Marin teknikk er mer industrirettet og konstruksjonsrettet – konstruksjoner i marine miljø. I motsetning til mitt studie, omfatter det ikke dyr. Jeg jobber jo med levende organismer og et økosystem, men på marin teknikk er det konstruksjoner, menneskelagde konstruksjoner. Alt fra oljeplattformer, til pumper, propeller og skip. Det eneste som er felles, er at det er i havet. Og man kan jo samarbeide om prosjekter. De kan lage en robot som vi kan bruke til å se på havbunnen, så vi er gjensidig avhengig av hverandre i forskningen. Vi kommer oss jo ikke ut i havet uten et skip.

Foto: Vilde Aarethun

Okey, men hva er så forskjellen på mastergraden i marinbiologi og akvakultur?
Akvakultur er mer rettet mot oppdrettsnæringen – kultivering av akvatiske dyr og alger, rett og slett. Marinbiologi, derimot, kan være forskning på hva som finnes i et økosystem; koraller, og ulike arter, mer økologi-rettede problemstillinger. Det ville livet! Mens akvakultur tar for seg oppdrettsnæringen. Og der inngår de mer kjente problemstillingen som ”hvordan bekjempe lakselus,” ”hvordan unngå rømming fra ei laksemerd.” Men det er også veldig mye forskning som går på det å finne nye arter. Sånn som hummer for eksempel er jo noe mange ønsker å kjøpe. Om man klarer å knekke koden på hvordan drive oppdrett av hummer, vil det bli mindre vill fangst, og dermed mindre press på naturen. Med andre ord, handler dette om at vi ikke bare har mer, og mer, og mer laks. Det er bra å ha en variasjon! Det er veldig mange laksemerder, og det er mye mer oppdrettslaks enn det er vill laks. Dersom veldig mye laks rømmer, vil de kanskje konkurrere mot villaksen om gyteområder og mat. Og dersom vill laks og oppdrettslaks krysser seg, så vil den genetiske variasjonen reduseres. Og det er ikke ønskelig i en vill populasjon. Så av genetiske- og bevaringsbiologiske hensyn, vil man helst ha en større variasjon av arter man driver oppdrett på.

Foto: Vilde Aarethun

Du går jo master i akvakultur nå. Hva skriver du masteroppgave om?
Det jeg gjør er å se på hvordan man kan bruke avfall fra oppdrettsnæringen til å produsere planter til mennesker, og alger som kan brukes i fiskefôr-produksjon. Dette systemet heter Aquaponics. Stoffene fra vannet i fisketankene vil gå gjennom et biofilter. Disse stoffene er for eksempel skit fra fisken, død fisk, overflødig fôr, og ulike metabolske greier som er i vannet. Dette er som et gjødsel, og tas opp av plantene som dyrkes til mennesket, for eksempel salat. Disse plantene vokser og renser vannet, som så går tilbake til fisken. Så det eneste som går inn her, er egentlig fôr til fisken. Salaten tilsettes altså ikke noe ekstra gjødsel.

Mer spesifikt, ser jeg på nitrogendynamikk i denne prosessen. I fiskefôret er det veldig mye fett og proteiner, og lite karbohydrater. Det er klassisk for fiskefôr. Og i proteiner, er det mye nitrogen. I urin er det også mye nitrogenforbindelser. Så den skiten som går ut av fiskevannet og inn i biofilteret, inneholder mye ammoniakk. På en måte kan du derfor si at denne skiten er ”gullet” i dette systemet. Dette er fordi det er masse bakterier i biofilteret, og disse digger denne ammoniakken, og omgjør den til nitrat. Og nettopp dette er gunstig for salaten (altså plantene til mennesker). Det er jo nettopp dette som er det naturlige nitrogenkretsløpet i økosystemet, bare satt i system.
(se video av systemet her: https://vimeo.com/100886329)

Kilde: http://aquaponicsnorway.no/fisk-planter-organismer/2013/09/12

Det som også er genialt med dette systemet, er at for land og områder som ikke har så mye ferskvann, men som har mange innbyggere, sånn som i Gaza for eksempel, så er et slik system genialt, fordi du gjenbruker vannet hele tiden. Det eneste du legger til er det som fordamper. Så det er en veldig bærekraftig måte å produsere mat på. Med andre ord, veldig samfunnsnyttig. Dermed bidrar det til å lette det presset som jordbruket, og akvakultur for den slags skyld, har på miljøet. Du kan faktisk ha veldig små systemer som folk kan ha i hagene sine, hvor de kan produsere egen salat og egne urter. Så ja, det er bærekraftig, men jeg tror nok ikke oppdrettsnæringen vil gå helt over til Aquaponics, fordi det er et 1:4 forhold mellom fisk og planter. Hvis man skal utnytte alt som kommer fra fisken, så får du ufattelig mye planter! Men kanskje kan man ta ut en andel av den fisken. Det er jo samme prinsippet som for bruk av gjødsel i jordbruk, bare i et lukket resirkuleringssystem.

Foto: Vilde Aarethun

Hadde du sett for deg at du skulle drive med dette da du gikk på videregående?Nei! Dette har jeg ikke lært om før jeg begynte på masteren. Da jeg begynte på bacheloren, så jeg for meg at jeg skulle jobbe med kartelling og slikt, ikke med oppdrett. Men etter hvert fant jeg ut at oppdrett er veldig spennende. Man har jo et biologisk ansvar når man driver med oppdrett, så det er smart for en biolog å gå inn i den næringen dersom man mener det er noe som burde vært annerledes.

Samtidig er det også mye som er bra med oppdrettsnæringen! Det er en veldig effektiv måte å produsere proteiner på. Jeg mener at man ikke kan bruke flere landområder på å produsere mer mat. Vi blir bare mer og mer folk, og vi kommer til å ha bruk for de landområdene vi har til å bo på, i tillegg til at vi ikke kan fortsette å øke presset mot de naturlige økosystemene. Så da må vi se på andre muligheter. Så jeg tenker at framtiden ligger i havet! Rett og slett!

Hva er drømmejobben?
Jeg tror kanskje enten er å kunne jobbe videre med utviklingen av Aquaponics i Norge, eller å jobbe med vannforskning, altså vannkvalitet, i oppdrettsnæringen. Eller kanskje jobbe mer forskningsrettet.

Foto: Vilde Aarethun

Så, hvorfor mener du andre bør studere biologi? Du bør studere biologi først å fremst for å forstå hvordan naturen fungerer. Det er jo det kjedelige svaret. I tillegg er det et viktig aspekt knyttet til industrien – det er virkelig viktig å forstå hvordan en industri påvirker naturen rundt. Og en ting her er å finne ut om situasjonen virkelig er så ille som media skal ha de til, og da er studiet viktig for å kunne ta stilling og ha et argument i samfunnsdebatten. Bare det å kunne ta del i den offentlige debatten og faktisk ha gode argumenter og skape en sunn diskusjon. Og det synes jeg er veldig spennende! I tillegg burde man studere biologi fordi vi alle sammen har et ansvar for den kloden vi lever på. Vi har bare én klode! Om du studerer biologi lærer man hvordan man skal forvalte ressursene best mulig!

Les mer om SeaLab og biologistudie på NTNUt: https://www.ntnu.no/sealab, http://www.ntnu.no/studier/bbi

– Vilde, bachelor psykologi

Hvilke bo-muligheter finnes i Trondheim? Hvor finner man informasjon om de ulike alternativene? Og hva gjør man dersom man ikke finner et sted å bo med en gang?

Det finnes flere muligheter for hvordan du kan bo som student i Trondheim. Du kan leie privat, du kan bo i en av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sine studentbyer, eller i en av de private studentbyene. Mulighetene er mange, og det er kanskje ikke alltid like lett å orientere seg i bolig-jungelen. Noen ganger kan det også være trangt om beinet og vanskelig å få seg bolig helt i starten av semesteret. Derfor: søk med en gang du har kommet inn på lærestedet! Jo tidligere, jo bedre! Orienter deg derfor tidlig og gjør deg kjent med mulighetene som finnes i Trondheim.

På www.ntnu.no/student/bolig finner du en oversikt over de ulike bo-mulighetene i Trondheim, samt sjekkliste for boligjakt, informasjon om dine rettigheter som leietaker, og link til nettportalene for privat utleie.

Dersom det skulle skje at du ikke finner deg et sted å bo innen studiestart, finnes det likevel en løsning! Trondheim har nemlig innført en ”Tak over hodet-garanti” for sine nye studenter, en garanti de har klart å innfri 11 år på rad. I samarbeid med Scandic Hotell Lerkendal åpner Tak over hodet 7 august. De tilbyr overnatting i 2-3 sengs-rom til kr 295.- pr natt. Dette inkluderer overnatting, frokost og WiFi.

En av de som har bodd hos Tak over hodet ved studiestart i Trondheim, er Mats Holbø Frydenberg, som fullførte en bachelor i psykologi ved NTNU i vår.

Foto: Tora Kristine Larsen

Hvor(dan) hørte du om ”tak-over-hodet”? 
Jeg fant ut av det gjennom SiT.no og tenkte at det sikkert fungerer bra inntil jeg fant et nytt sted å bo.

Hvordan fungerer ordningen?
Da jeg bodde der høsten 2012 var ”tak-over-hodet” plassert på Persaunet og det var mulig å bo der til ut i september en gang. Man betalte per døgn man bodde der. Ettersom jeg overhodet ikke var kjent i Trondheim søkte jeg opp adressen på forhånd, hoppet av flybussen på Saxenborg og gikk opp. Der ble jeg møtt av smilende resepsjonister som ønsket meg velkommen.

Hvor lenge bodde du der?
Jeg bodde der i tre uker, inntil jeg fant et sted å bo fra 1. september.

Hvordan opplevde du å bo der?
Jeg kjente ingen andre som bodde der, men det var hyggelige folk som bodde der. Alle var jo i samme situasjon som meg. Vi bodde på større rom med køyesenger, og de første to ukene bodde jeg på et rom med inntil 11 andre. De fleste forsvant ettersom de fant seg nye steder å bo, så da vi var tre stykker igjen ble vi flyttet til et rom med opptil 32 personer i en annen etasje for å frigi plass på rommet jeg da sov på.

Hvordan har du siden bodd som student i Trondheim?
Siden det har jeg bodd i forskjellige kollektiv leid ut av private.

Boligtips til nye studenter?
Mitt beste tips er å begynne søkeprosessen tidlig. Slik får man oversikt over hva som ligger ute av ledige hybler, leiligheter osv. Tenk nøye gjennom hvordan man vil bo, da det er mange forskjellige måter å bo på som student. Ikke vær redd for å bo i kollektiv med folk man ikke kjenner da det kan være veldig givende, lærerikt og man kan fort knytte nye vennskap, særlig dersom man ikke kjenner så mange som også skal bo i byen. Les gjennom kontrakter nøye og forsikre om at det er enkle muligheter for å komme seg ut av kontrakten dersom man vil flytte i løpet av leieforholdet, mange kontrakter har 3 måneders oppsigelsesfrist som ofte kan være litt lenge dersom det skulle oppstå noen problemer underveis. Jeg vil anbefale alle å gå inn i boligtilværelsen med et åpent sinn og tenke at det blir spennende å bo sammen med nye mennesker og bidra til positiv stemning i den boligen man ender opp i. På den måten blir det ofte gøy å bo sammen med andre.

Les mer om tak over hodet her:
https://www.facebook.com/TakOverHodet
https://www.sit.no/nyhet/tak-over-hodet-deg-som-mangler-hybel-til-studiestart
http://www.ntnu.no/student/bolig

– Vilde, master psykologi

Foto: Tine O. Fauskanger

Hva skjer egentlig de første dagene som ny student på NTNU? Hva er Immatrikulering? Hvor finner man informasjon om Fadderuka?

Kjære nye NTNU-student,

Det er mye som skjer de første dagene som ny student på NTNU, mye informasjon å holde styr på, og du kommer til å treffe mange nye mennesker. På din første dag ved universitetet, arrangeres det immatrikulering. Immatrikuleringen er den første og mest høytidelige dagen som ny student i Trondheim, og er en felles ”seremoni” for alle nye studenter ved NTNU. Å immatrikulere betyr å innskrive som student ved et universitet.

Foto: Tine O. Fauskanger

I år er immatrikuleringsdagen 11.august på Gløshaugen, hvor du vil bli ønsket velkommen som ny student med pomp og prakt, slik seg hør og bør. På scenen vil blant annet
kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, NTNUs rektor Gunnar Bovim, flere musikalske innslag og en rekke studentorganisasjoner stå. Her finner du program og informasjon om dagen: http://www.ntnu.no/student/immatrikulering, og kart over hvor campus Gløshaugen ligger, finner du her.

På immatrikuleringsdagen får du tildelt en fadder og en faddergruppe bestående av andre studenter som skal studere det samme som deg. Fadderne er eldre studenter som leder og organiserer faddergruppa, gir deg råd om byen og universitetet, hjelper deg med praktiske ting og informerer om alt som skal skje denne uka.
Hvem arrangerer Fadderuka? For samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, er det Fadderutvalget på Dragvoll som arrangerer, mens linjeforeningene for de enkelte studiene står bak Fadderuka for medisin-, teknologi og realfagsstudier. Informasjon om Fadderuka, finne du her: http://www.ntnu.no/student/fadderuka

Foto: Tine O. Fauskanger

I tillegg til Fadderuka, skjer det mye annet på NTNU de første ukene. Mandag 10.august arrangeres Kom-i-gang-dag på Gløshaugen for sivilingeniør- og realfagstudenter, mens onsdag 12.august er det Vrimledag på Dragvoll. Programmet og informasjon om dagene finner dere her: https://www.ntnu.no/student/kom-i-gang-dag, https://www.ntnu.no/student/studiestart/vrimledag-dragvoll.

Vi gleder oss til å ta imot dere! Lykke til! Husk, ikke vær redd for å kontakte oss i NTNU og Du om du lurer på noe!

– Vilde, master psykologi

Rull pent på Bakklandet. Foto: Vilde Aarethun

Hvordan komme seg fra a til b i Trondheim? Hvilken buss kan man egentlig ta til campus? Hvor finner man bussruter? Og hva med sykkel?

Å finne fram i en ny by er ikke alltid enkelt. Heldig vis er Trondheim en ganske oversiktlig by med mange gode framkomstmuligheter. På Innsida til NTNU finner du et kart over hvilke busslinjer som går til og fra de ulike NTNU-campusene. Info om priser, korttyper og rutetider finner du på AtB sine hjemmesider: https://www.atb.no.

Trondheim er en sykkelby med gode muligheter for deg som heller vil ta sykkelen fatt. Har du ikke sykkel selv, kan du kjøpe abonnement for kr120 (+ kort for nye kunder: kr50) på Bysykkel og leie sykler når du vil og nesten hvor du vil. Her finner du kart over hvor sykkelstativene er plassert. Les mer om Bysykklene her. I tillegg kan du ta et titt på http://www.sykkelbyentrondheim.no for masse nyttig info for deg som sykler i Bartebyen. Her finner du alt fra kart med oversikt over sykkelverkstedene i Trondheim, sykkelbloggen, fakta om sykkelbyen, og sykkelwiki med nyttig info om krav til sykkelen, vedlikehold og mye mer.

– Vilde, master psykologi

Vurderer du å søke studier ved NTNU? Lurer du på hvor du skal bo? Vi er en gjeng studenter som jobber for å informere dere nye studenter om alt dere måtte lure på angående livet som student. Vår erfaring er at det er MANGE som lurer på hvor og hvordan de skal bo. Jeg heter Ida, og er student på NTNU, campus Trondheim. Jeg har sammen med et knippe andre studenter ved NTNU skrevet et innlegg om de ulike studentboligene som tilbys gjennom Studentsamskipnaden.

 Hva er en studentby?

Dette spørsmålet er en gjenganger blant nye studenter. Først og fremst kan vi si at en studentby er et område med mange studentboliger! Mange bruker også ordet studentby om en fysisk by, med mange studenter i. Men i dette blogginnlegget skal vi altså fokusere mest på førstnevnte! Typisk for en studentby er en samling av flere bygg der det bor studenter i kollektiv. Det finnes gjerne flere kollektiv i hvert bygg. Felles er også at de som bor i studentbyene må være studenter – man må ha kommet inn på et studieprogram, og offisielt sett være student. Mer om søking og generelle ting å tenke på når du skal søke bolig finner du her. Dersom du ønsker å vite litt mer om de ulike bydelene i Trondheim, så er planen å poste et innlegg om dette om ikke så alt for lenge.

Hvilken bolig som passer for deg vil avhenge litt av hvilken campus du ønsker å studere ved, samt hva som er viktig for deg med tanke på nærhet til sentrum, pris, størrelse etc. Hvorvidt du skal bo i studentbolig eller privat er også et valg du må ta! Hovedforskjellen vil stort sett være pris, samt at det private vil nok ha et større utvalg. I dette innlegget vil jeg først og fremst fokusere på studentboligene.

I studentbyene bor man tett på andre studenter, noe som betyr gode muligheter for å bli kjent med andre mennesker. I studentbyene finnes det flest kollektiver, men det finnes også hybelleiligheter og parleiligheter. I kollektivene bor man med andre studenter. Man deler ofte kjøkken og stue, og i noen tilfeller også bad med de andre man bor med. Hvor mange man bor med vil variere veldig, alt fra 1 – 15. En del av studentbyene har også felles ute-areal man kan benytte, for eksempel en liten basketballbane eller et sitte-område ute.

Min erfaring:

Selv har jeg bodd i studentbolig i noen år, privat kollektiv noen år og med en samboer et år. Alt fungerte egentlig veldig bra, men jeg er veldig glad for at jeg starten studietiden i en studentbolig. I et kollektiv er man aldri alene, både på godt og på vondt. Det kan være slitsomt å bo med mange mennesker, og å hele tiden ha noen å forholde seg til. Likevel vil jeg påstå at fordelene er vesentlig større enn ulempene. Å bo i kollektiv er en fantastisk flott mulighet til å bli kjent med andre mennesker, noe som er superviktig for trivselen som student. Som student i kollektiv har man alltid noen å se film med, prate med, spise middag med, ta nattbussen hjem fra byen med og finne på ting med. Man har jo sitt eget rom dersom man ønsker å trekke seg tilbake, men det endte for min del ofte opp med at døren sto åpen og at alle oppholdt seg på stuen. En av forskjellene mellom å bo i en studentbolig gjennom SiT fremfor privat er gjerne oppsigelsestiden. Hos SiT har man 1 måneds oppsigelsestid, mens hos det private vil variere veldig.

Hvordan kan man skille de ulike studentboligene fra hverandre?

Forskjellene mellom studentbyene er beliggenheten, standarden, og størrelsen (og dermed også pris). Noen studentbyer ligger veldig sentralt til, slik som Nedre Singsakerslette studentby. Andre ligger lengre unna, slik som Steinan studentby. Noen er flunkende nye, slik som Lerkendal studentby. Andre er eldre, slik som Frode Rinnans veg. Noen studentbyer er til og med en sammensetning av både nye og gamle hybler, slik som Moholt studentby. Noen hybler har et areal på 10 kvadratmeter. Andre på 15. I tillegg er noen hybler møblerte, mens andre er umøblerte. Du skjønner greia – her er det en del variasjoner!

Når det gjelder hva du skal ta med deg til innflytningen, er det først og fremst avhengig av om hybelen din er møblert eller ei! Men i tillegg til din egen hybel, trengs jo ting som kjøkkenutstyr i tillegg til småting til fellesarealet. Jeg anbefaler deg å ta en titt på hva som finnes på ditt spesifikke kollektiv først. Noen ganger trengs det gryter, tallerkener, bestikk og annet som må kjøpes inn. Ander ganger finnes det aller meste der fra før av. Ofte er dette gjenstander fra tidligere studenter. Det beste tror jeg er å utsette handlingen til du har kommet til studiestedet.

Når søker jeg? 

I perioden 1. juni til 15. september prioriteres de som skal studere for første gang i Trondheim til høsten over de som allerede studerer i byen, og de yngste studentene over de eldre. Dette er en ordning som skal gi deg som kommer som ny student bedre muligheter til å få på plass bolig gjennom SIT. Søknadsfristen er 15. mai, men jeg anbefaler dere å søke så tidlig som mulig! Det er mye pågang på boliger gjennom SIT, særlig i sommermånedene. Du kan sette opp kun tre ønsker, så tenk nøye gjennom hva som passer for deg før du søker. Sjekk hvor ditt studie har undervisning – foreksempel er det på campus Dragvoll eller campus Rotvoll? Det kan ha litt å si for hvor du kan tenke deg å bosette deg! Et annet tips er å ikke bare søke på de små og mest populære studentboligene. Det kan være lurt å ha f.eks Moholt på listen, fordi det er så mange forskjellige studentboliger der. Et siste tips er å ikke stresse så alt for mye med bolig (lettere sagt enn gjort, but still)! Det er kun en måneds oppsigelsestid, og kanskje finner du ut allerede i oktober at du ønsker å flytte inn sammen med dine nye vennegjeng i et eget kollektiv? Kanskje vil du bo lengre unna sentrum og nærmere campus? Alt dette ordner seg, man låser seg ikke til et sted å bo ved å starte studietiden i en SIT-bolig! En nyttig side å titte innom kan være SITs spørsmål og svar side, den finner du her.

Nå er det jo slik at NTNU har tre studiebyer: Trondheim, Ålesund og Gjøvik. Hvor du søker studentbolig vil da selvsagt avhenge av hvilken studieby du skal studere i. La oss se litt nærmere på noen av studentbyene og de ulike tilbudene SIT har!

Vi begynner med Trondheim:

Studentboliger i Trondheim

I Trondheim finnes det svært mange ulike studentbyer og hvilken som passer deg vil variere veldig avhengig av om du ønsker å bo nære campus eller ikke. Det er jo flere campus innad i Trondheim, så dersom du ønsker å ha kort vei til universitet kan det være lurt å ha din campus i bakhodet når du søker bolig. Likevel vil jeg påpeke at Trondheim er en relativt kompakt by, med bra kollektivtilbud, så det vil være relativt lett å komme seg rundt uansett hvor du ender opp med å bo. Her er en oversikt over de ulike studentbyene som tilbys gjennom SIT (Studentsamskipnaden i Trondheim). Jeg skal forsøke å gå igjennom de aller største studentboligene, men også komme kort innom de litt mindre.

Moholt Studentby
En stor studentby med mange kollektiv, samt familie- og parleiligheter. Beliggenheten er omtrent midt i mellom Gløshaugen og Dragvoll. Det tar ca 10 min med buss til sentrum, og 7-8 min med buss til Dragvoll, men svært mange sykler eller går. Bussene går svært ofte på dagtid, og relativt ofte på kveldstid. Dersom du skal studere ved campus Moholt vil det ta deg under 5 min å gå til campus. Flere matbutikker i umiddelbar nærhet, noe som kan være praktisk dersom man ikke ønsker å bære tunge poser veldig langt :) 

Totalt antall hybler: 1644
Areal på hybel: 10 kvadratmeter
Antall som deler bad og kjøkken: 4
Beliggenhet på kart

Kjetil, som har bodd på Moholt studentby i både parleilighet og kollektiv, hva han syns det beste med Moholt studentby var. Han synes at ”det er billig, god busstilgang, kort til butikk, mye bra folk. Alltid en fest her!”

Moholt 50/50
Flunkende nye studentboliger/studenttårn på Moholt hvor 15 stk deler kjøkken og stue, med privat bad og soverom. Består i hovedsak av store kollektiv, men også noen par- og hybelleiligheter. Samme beliggenhet som Moholt Studentby og ferdigstilles i august og desember 2016. Flere matbutikker i umiddelbar nærhet. Det ryktes at utsikten i de leilighetene mot toppen skal være rimelig fet! 

Totalt antall hybler: 630
Areal på hybel: 13 kvadratmeter
Antall som deler kjøkken: 15
Beliggenhet på kart

SiT om det å bo på Moholt studentby: Moholt er kjent for et stort, sosialt og internasjonalt miljø. Her er det husverter som driver Aktivitetshuset på Moholt. I tillegg finnes det 25 studentkjellere som drives av forskjellige studentgrupper og -organisasjoner. Her holdes det sosiale arrangementer i løpet av semesteret.

Du kan lese mer om Moholt Studentby her. 

Karienlund Studentby
Karienlund Studentboliger ligger rett over veien fra Moholt Studentby, og ligger dermed også omtrent midt i mellom campus Dragvoll og campus Gløshaugen. Dersom du skal studere ved campus Moholt så vil denne studentbyen være under 5 minutters gange unna! Består av kollektiv hvor to personer deler kjøkken og bad. Flere matbutikker i umiddelbar nærhet!

Totalt antall hybler: 112
Areal på hybel: 12-17 kvadratmeter
Antall som deler: 2
Beliggenhet på kart

Psykologistudent Magnus om det å bo i denne studentbyen: «Det jeg liker med Karinelund er at det er ganske rolig der. Store rom, rimelig leie, det ligger nærme Dragvoll og Estenstadmarka, det er superlett å komme seg til byen når både 9, 5 og 36 går forbi. I tillegg er det to søndagsåpne butikker innen 7 minutters gange».

Du kan lese mer om Karienlund Studentby her. 

Frode Rinnans veg studentboliger
Studentboligene i Frode Rinnans veg ligger også i samme område som Moholt Studentby. Her bor man i dublett, hvor to personer deler kjøkken og bad. Flere matbutikker i umiddelbar nærhet. Denne studentbyen har store grøntarealer, noe som er populært på sommeren! 

Totalt antall hybler: 200
Areal på hybel: 12 kvadratmeter
Antall som deler: 2
Beliggenhet på kart

Tidligere beboer Ingvild sier: ”Det som var bra med Frode Rinnans vei var nærheten til de andre studentene. Vi var alle på en plass. Det som også er bra at det er dubletter. De er perfekte for de som skal skrive master og ikke vil bo i store bråkete kollektiv.”

Du kan lese mer om Frode Rinnans veg her. 

Nedre Singsakerslette Studentboliger
Nedre Singsakerslette studentby ligger midt i smørøyet mellom Trondheim sentrum, Studentersamfundet og NTNU Gløshaugen. Dersom du studerer ved andre campus i Trondheim så går det ofte buss forbi, og ligger sentralt til for det meste. Idrettsbygget Gløshaugen er nærmeste nabo for deg som liker å trene. Studentbyen består av eldre, rehabiliterte hus, og noen nybygg. Studentbyen består av alle slags hybler og kollektiv. 

Totalt antall hybler: 405
Areal på hybel: 8-12 kvadratmeter
Antall som deler: 3-6
Beliggenhet på kart

Lars, om Nedre Singsakerslette: «Jeg syns nærhet til det meste er det aller diggeste. Du har idrettsbygg, Gløshaugen, sentrum, matbutikk, kafé, Studentersamfundet etc innen 5-10 min avstand, enda mindre på longboard».

Du kan lese mer om Nedre Singsakerslette her. 

Bloksberg Studentbolig
Dette er en relativt ny studentby, men her er det også noe variasjon i hvor gamle de ulike studentboligene er. Består stort sett av hybelleiligheter eller parleiligheter, men har noen få kollektiv. Bloksberg har gangavstand til Studentersamfundet, NTNU Gløshaugen, campus Elgeseter, campus Øya og andre sentrumsnære studiesteder. Det er gode bussforbindelser uansett hvor i byen du skal. Du bruker omtrent 15 min med buss opp til campus Dragvoll. Fellesarealene inkluderer en stor takterrasse med flott utsikt mot Nidarosdomen. 

Totalt antall hybler: 94
Areal på hybel: varierende
Antall som deler: 0 (gjelder de fleste leil., men ikke alle).
Beliggenhet på kart

Charlotte bor nå i parleilighet i Bloksberg Studentby og forteller: «Først og fremst trives jeg så godt som jeg gjør fordi det er ordnede forhold. Og det er en trygghet i at det er en seriøs utleier, som ikke plutselig kaster deg ut fordi de heller vil leie til et familiemedlem, og som faktisk kommer hvis det er noe so mangler/er ødelagt. Prisen er også bra, pluss at det ligger veldig sentralt til i Trondheim».

Du kan lese mer om Bloksberg Studentby her. 

Klostergata 18, 20 og 56
Dette er tre studentbyer som jeg velger å slå sammen til et avsnitt. Klostergata ligger sentralt til i Trondheim, og har samme beliggenhet som Bloksberg Studentby. Består stort sett av kollektiv, men har også noen parleiligheter. Her er du nære det meste, og med gode bussforbindelser til de fleste campus. Campus Øya og Gløshaugen ligger så og si i umiddelbar nærhet. Hvor mange som bor sammen, samt om man deler bare kjøkken eller både kjøkken og bad vil variere. Klostergata 56 skiller seg litt ut fra de to andre ved at det er sjumanns-kollektiv. 

Totalt antall hybler: 101 (totalt).
Areal på hybel: 10 – 14 kvadratmeter
Antall som deler kjøkken og bad: 1 – 7
Beliggenhet på kart

Du kan lese mer om de ulike boligene i Klostergata her, her og her.

Berg Studentbolig
Berg Studentby åpnet i 2010, og kan sies å være relativt ny. Berg studentby er nærmeste nabo til NTNU Gløshaugen og ligger i gangavstand til NTNU Campus Elgeseter, Moholt og Øya. Det ligger en matvarebutikk rett ved studentbyen, og treningssenteret på Gløshaugen ligger i gangavstand. Det er det god bussforbindelse til sentrum og NTNU Dragvoll, man bruker omtrent 10-12 minutter opp til Dragvoll og 10 minutter ned til sentrum. Studentbyen består av både kollektiv, parleiligheter og hybelleiligheter. Erfaringsmessig er dette en veldig populær studentby, med lange ventelister. 

Totalt antall hybler: 603
Areal på hybel: 10-14 kvadratmeter
Antall som deler: 2-8
Beliggenhet på kart

Hans Petter, sier at det beste med Berg studentby er at ”alt er ganske nytt og bra på Berg Studentby. Det ligger sentralt til Gløshaugen og har gode bussforbindelser.”

Du kan lese mer om Berg Studentby her. 

Nedre Berg Studentbolig
Nedre Berg studentby ligger i et villaområde like ved NTNU Gløshaugen, og består av koselige trehus. Det ligger faktisk rett ved Berg Studentby. Studentbyen består av både parboliger og kollektiv hvor to personer deler kjøkken og bad. 

Totalt antall hybler: 84
Areal på hybel: 12 kvadratmeter
Antall som deler kjøkken og bad: 2
Beliggenhet på kart

Student Mari om å bo her: «Det beste er helt klart beliggenheten. Dessuten er det ikke så dyrt med tanke på standard og beliggenhet.»

Du kan lese mer om Nedre Berg Studentby her. 

Steinan Studentbolig
Steinan studentby ble bygget tidlig på 90-tallet. Den består av 30 småhus og to 4-etasjes langblokker. Her er det romslige utearealer, godt egnet for sosial aktivitet. I kollektivene i blokkene deler 3 studenter kjøkken og bad, i småhusene deler 4 studenter kjøkken og bad. Fra Steinan er det gang- og sykkelavstand til NTNU Gløshaugen og Dragvoll. Steinan studentby ligger noe usentralt til (omtrent 7 km fra sentrum), men passer fint dersom du er ute etter å være nære naturen og et litt roligere sted å bo. Det går buss til sentrum og Gløshaugen rett utenfor studentbyen, men du må regne med å bytte buss dersom du skal opp til campus Dragvoll, Moholt eller Rotvoll. Studentbyen har alle slags leiligheter. 

Totalt antall hybler: 430
Areal på hybel: 12-19
Antall som deler: 3
Beliggenhet på kart

Trine: ”Det er masse bra med Steinan.. Det er stort, billig, landsbyaktig, og jeg fikk fort hjelp hvis noe var ødelagt.”

Du kan lese mer om Steinan Studentby her. 

Lerkendal Studentbolig
Dette er en ny studentby som åpnet i 2013. Lerkendal studentby består av seks boligblokker, og ligger i Klæbuveien vis-à-vis Lerkendal stadion. Det er gangavstand til NTNU Gløshaugen, NTNU Elgeseter, NTNU Øya og sentrum. Herifra går det buss svært ofte. Buss opp til campus Dragvoll vil ta omtrent 12-15 min, og buss inn til sentrum vil ta omtrent 5-7 minutter. Studentbyen består av både parleiligheter og kollektiv, og er umøblert. 

Totalt antall hybler: 540
Areal på hybel: 11-13 kvadratmeter
Antall som deler: 5
Beliggenhet på kart

Teknobyen studentboliger
Dette er en av de nye studentbyene i Trondheim! Teknobyen studentboliger er verdens største kollektiv. Her bor 116 studenter i hybler eller parleiligheter med egne bad. Alle deler et kjøkken på 150 kvm, en stue på 220 kvm og en veranda på 110 kvm. Dette er stedet for deg som er sosial og utadvendt, og som ønsker å bli kjent med mange nye mennesker. Teknobyen studentboliger ligger rett ved campus Gløshaugen, Elgeseter og Øya, og i gangavstand til campus Kalvskinnet. Det går direktebuss til Dragvoll, noe som tar omtrent 12-15 minutter.

Totalt antall hybler: 104
Areal på hybel: 13 kvadratmeter
Antall som deler: Alle (eget bad).
Beliggenhet på kart

Student Mats: «Det er veldig hyggelig å bo med så mange folk, man slipper å føle seg ensom. Det er nære Handelshøyskolen og butikken, også er det jo sykt bra standard siden det er så nytt».

Du kan lese mer om Teknobyen studentby her. 

Jakobslivegen Studentbolig
Ligger øst for sentrum og ligger i sykkelavstand til NTNUs campus Rotvoll og NTNU Dragvoll. Består kun av parleiligheter.

Du kan lese mer om Jakobslivegen studentbolig her. 

Magnus den godes gate 2 Studentboliger
Magnus den godes gate 2 ligger like ved campus Gløshaugen, og i gangavstand til alle andre sentrumsnære studiesteder. Her er ingen rom like, og to til fem studenter deler kjøkken og bad.

Du kan lese mer om Magnus den godes gate 2 studentboliger her. 

Parkbygget Studentboliger
Parkbygget ligger på Solsiden, Nedre Elvehavn, hvor du finner et rikt utvalg av butikker og kulturtilbud. Fire til seks studenter deler kjøkken og bad. Hvert kollektiv har store fellesarealer og balkong med utsikt over restaurantrekken på Nedre Elvehavn. Det er gode bussforbindelser til hele byen, Kunstakademiet ligger rett over gaten, og det er gangavstand til alle sentrumsnære campuser. 

Du kan lese mer om Parkbygget Studentboliger her. 

Sverres Gate 8 Studentboliger
Studentboligene i Sverres gate ligger midt i Trondheim sentrum. Leilighetene er beregnet for par uten barn.

Du kan lese mer om studentboliger i Sverres Gate 8 her. 

Studentboliger i Ålesund

Alle studentboliger i Ålesund ligger veldig fint til både når det gjelder avstand til skole og naturopplevelser! Det er gåavstand til Aksla (et vakkert fjell) som er en flott opplevelse hvor man kan velge mellom utallige stier. Studentboligene har ingen depositum, noe som studentene jubler for.

Bøgata
Består av hybelleiligheter og leiligheter i varierende størrelse. Bøgata ligger like ved Høgskolen i Ålesund, og inneholder 21 ett-romsleiligheter og ti parleiligheter. Leilighetene er umøblerte, men har hvitevarer.

Totalt antall hybler: 31
Areal på hybel: 16 – 38 kvadratmeter
Antall som deler: 0
Beliggenhet på kart

Du kan lese mer om Bøgata her.

Fogdegården
Umiddelbar nærhet til NTNU Campus Ålesund, faktisk rett over gata. Her fins det både hybler, parleiligheter og familieleiligheter. Alle enhetene her er møblerte, noe som betyr at du slipper å bruke masse penger på møbler! Buss-stopp rett ved døren og rundt 4,5 km unna sentrum. 

Totalt antall hybler: 72
Areal på hybel: 18 – 50 kvadratmeter
Antall som deler:  0
Beliggenhet på kart

Lena og Anne-Berit om å bo i Fogdegården studentby: «Fogdegården er studenthyblene som er nærmest universitetet – 30sek unna! Perfekt hvis man er uheldig å forsover seg. »

Du kan lese mer om Fogdegården her. 

Gåseidmarka
Gåseidmarka består av mange ulike typer leiligheter og ligger nært NTNU Ålesund. Leilighetene her var innflytningsklare i 2005. Det tar et kvarter med bussen inn til sentrum, og et kvarter til kjøpesentrene på Moa. Alle enhetene bortsett fra familieleilighetene er møblerte (juhu – penger spart!). 

Totalt antall hybler: 52
Areal på hybel: 11 – 56 kvadratmeter
Antall som deler: 0 -4
Beliggenhet på kart

Ann Kristin om å bo i Gåseidmarka: «Gåseidmarka er en utrolig kjekk plass å bo for studenter. Ikke bare er det en kort gåtur til skolen (10-15 min), men det er en god mulighet til å bli kjent med andre studenter. Det er stort sett stille og rolig, og fine muligheter for sammenkomster ute på fellesarealet.»

Du kan lese mer om Gåseidmarka her. 

Sørnesvågen
Flunkende nye studentboliger! Sørnesvågen studenhus stod ferdig til studiestart 2014 og ligger like ved NTNU i Ålesund. Her er 151 boliger fordelt på 1- og 2-roms leiligheter, hybler i kollektiv for 6 personer og hybler der 2 og 2 har felles bad og kjøkken. Alle enhetene er møblerte, så her slipper du å handle inn masse nytt! Siden det er såppass nytt er det godt varme- og lydisolert. Det er gode bussforbindelser, med stopp rett utenfor døren. Ligger veldig nært skolen (2-3min å gå).

Totalt antall hybler: 151
Areal på hybel:  11 – 33 kvadratmeter
Antall som deler kjøkken og bad: 0 – 2
Beliggenhet på kart

Mari om å bo i studentbolig i Sørnesvågen: «Det er veldig fint å bo her fordi alt er så nytt, så alt i alt er jeg veldig fornøyd. Også er det veldig nært skolen da! Og bussforbindelsene er greie, særlig på dagtid. Litt dårligere på kveldstid, men ellers er det bra :) Boligen ligger ca 3 km unna sentrum, så man kan jo egentlig gå dit også, men gikk jo veldig raskt med buss da, og busstoppet va jo rett utenfor døra».

Du kan lese mer om Sørnesvågen her. 

Studentboliger i Gjøvik

Sit Gjøvik har 4 studenthjem sentralt plassert i Gjøvik med totalt 530 boliger. Disse boligene varierer fra enkle hybelleiligheter til 3-roms familieleiligheter. I tillegg er mange av leilighetene tilrettelagt for rullestolbrukere. Alle boligere har inkludert internett, og har tilgang til betalingsvaskeri.

For informasjon om ledige hybler og søknad til disse, se her.

Kallerud Studenthjem
Disse studentboligene ligger nære studenthuset, så dersom du kommer til å henge der kan dette være en lur plass å sikre seg bolig! Her har du kortest veg til skolen med 5 min gange (500 meter) og rundt 2 km til sentrum. I tillegg er det gode parkeringsmuligheter om man ikke har betalt for reservasjon av parkeringsplass. Kallerud består av ett nytt bygg fra 2013 og 4 frittstående hus. Studentbarnehagen ligger som nærmeste nabo på motsatt side av dette huset.

Totalt antall hybler: 124
Areal på hybel: 6 – 68 kvadratmeter
Antall som deler: 0 -6
Beliggenhet på kart

Kaia om å bo på Kallerud: «Det beste må være nærheten til skole, butikk og venner. Kort avstand til byen. Gulvvarme i hele leiligheten med inkludert strøm. Bra med kollektiv er at jeg slipper å være alene og at vennekretsen utvides utenfor klassen. Bra med Gjøvik: mye studenter så det er lett å bli kjent med folk, gangavstand til det meste, billig øl. Annet om boforholdene: Sosialt om sommeren med grilling, gode parkeringsmuligheter, enkel leilighet å holde ren og god størrelse.»

Du kan lese mer om Kallerud studenthjem her. 

Nordbyen Studenthjem
Ligger 1,5 km unna høyskolen og litt opp fra sentrum. Her er det en nyoppusset blokk med 102 hybler, består stort sett av hybler med eget bad, men også noen parleiligheter. Det er parkeringsplasser ved studenthjemmet.

Totalt antall hybler: 102
Areal på hybel: 16 – 45 kvadratmeter
Antall som deler: 0 -6
Beliggenhet på kart

Eivind om å bo i Nordbyen: «Det beste med å bo akkurat der jeg bor er kompisgjengen og at det er like ved fastland. Kollektiv er bra fordi det er sosialt. Det som er bra med gjøvik er at studentmiljøet er intimt. Lett å bli kjent og å kjenne igjen folk når det er 3000 stk framfor 10 000. mye studenter som naboer er kjekt ang boforholdene.»

Du kan lese mer om Nordbyen studenthjem her. 

Sentrum Studenthjem
Kun 1,5 km til skolen. Bygget inneholder 82 boenheter. Som navnet sier er dette ett veldig sentralt sted hvor man har kort vei til utelivet. Gjøvik har også ett godt utvalg av butikker og restauranter, som dermed er like i nærheten. Akkurat for sentrum er det veldig begrenset med parkeringsmuligheter, så det kan være lurt å kontakte SiT så tidlig som mulig angående dette. Alle boliger har strøm,  internett (kablet/trådløst) og kabelTV inkludert i husleien.

Totalt antall hybler: 82
Areal på hybel: 21 – 39 kvadratmeter
Antall som deler: 0
Beliggenhet på kart

Henning om å bo i Sentrum: «Jeg bor sentralt og har kort vei til sentrum, skolen og skogen/skiløyper. Kollektivlivet er godt og vi har felles torsdagstaco. Gjøvik er en liten by som har alt du trenger.»

Du kan lese mer om Sentrum studenthjem her.

Sørbyen Studenthjem
Ca 30 min gange til skolen, rundt 2 km. Svært god busskommunikasjon til høgskolen, og med sykkel tar det kun 5-6 minutter! Nordbyen er en blokk med 112 hybler og består av hybler, hybelleiligheter og parleiligheter. Det er god utsikt og ett veldig godt studentmiljø. I 1. Etg har man daglivarehandel, hurtimatrestaurant og frisør. Alle boliger har strøm, internett (kablet/trådløst) og kabelTV inkludert i husleien.

Totalt antall hybler: 112
Areal på hybel: 11 – 28 kvadratmeter
Antall som deler: 0 -4
Beliggenhet på kart

John om å bo i Sørbyen: «Veldig sentralt, jeg er MEGET nær byen, samtidig som jeg har gangavstand til skolen. Søndagsbutikk i nærheten er også ett pluss. Det som er bra med kollektiv er at man får aldri en stille stund, man lærer å tilpasse seg andre, og blir mer sosial og utadvendt. Det jeg liker med Gjøvik er at det er en god størrelse på byen. Det er stort nok at du alltid vil treffe nye folk på skolen hver dag samtidig som det er en kjernegruppe med folk. Det blir fort et fellesskap og lett å møte nye folk da de fleste har noen felles venner et eller annet sted.»

Du kan lese mer om Sørbyen studenthjem her. 

Da tror jeg vi endelig har kommet i mål. Dersom du har lest deg gjennom dette, og fremdeles er usikker på om du vil leie gjennom SIT så anbefaler jeg deg likevel å slenge inn en søknad! Du kan alltids takke nei, men det er greit å ha muligheten. 
Lykke til med boligjakten, og håper vi sees ved NTNU snart!

– Ida Antonsen, psykologistudent ved NTNU

Hvordan gjør man det? Hva er jentepoeng? Hva er forskjellen på ordinær kvote og førstegangskvote? Og kommer du inn på det du vil når snittet var høyt i fjor?

Søknadsfristen til Samordna opptak nærmer seg, og du lurer kanskje på hvordan karakterene dine faktisk brukes til beregning av poengsum? Fortvil ikke, vi har satt sammen en liten guide til poengberengning, både førstegangsvitnemål og ordinærkvote!

Karaktersnittet fra videregående regnes om til karakterpoeng, og andre poeng blir plusset på denne summen for utregning av endelig sum.

Poengsummen regnes ut slik:

• Snittet av karakterene dine ganget med 10. La oss si at snittet er på 4,4. Dette ganget med 10 gir 44 karakterpoeng.
• Inntil 4 realfagspoeng kan legges til. De fleste fagene gir 0,5 poeng, bortsett fra R2 og Fysikk 2 som gir 1 poeng hver.
• Språkpoeng kan også legges til, men legg merke til at disse poengene faller innunder maks 4 poeng sammen med realfagspoengene. Slik at man kan ikke ha 1,5 språkpoeng + 3,5 realfagspoeng, og få full uttelling. Denne kombinasjonen gir altså 4 poeng totalt. Fremmedspråk nivå III gir 1 poeng, ellers gis 0,5 poeng for andre fremmedspråkfag. La oss si at vi har totalt 4 realfag- og språkpoeng, da er vi oppe i 48 skolepoeng.
• Kjønnspoeng gis ved spesifiserte studier (se under).

Disse poengene er det vi kaller skolepoengene.

I tillegg kan man få poeng for:

• Folkehøgskole, militærtjeneste, siviltjeneste og høyere utdanning (over 60 studiepoeng) gir 2 tilleggspoeng. Høyere utdanning gir 1 poeng om det kun er tatt mellom 30 og 59 studiepoeng. Det kan kun oppnås 2 tilleggspoeng totalt.
• Alderspoeng: man kan få 2 alderspoeng hvert år fra året man fyller 20, til totalt 8 alderspoeng.

De siste poengene lagt til skolepoengene utgjør konkurransepoeng.

Skolepoengene brukes i kvoten for førstegangsvitnemål, mens konkurransepoengene brukes i den ordinære kvoten. Har du førstegangsvitnemål konkurrerer du i begge kvotene. Har du tatt opp fag, tatt nye fag eller fylt 21 år i fjor, konkurrerer du bare i ordinær kvote.

Poenggrensen på ulike studier styres av antall søkere, antall studieplasser og poengene til søkerne. Noen studier har en jevn høyere poenggrense, mens andre varierer noe. Man kan derfor ha flaks, slik at poenggrensen senkes i forhold til året før, men den kan også gå andre veien. Det er altså umulig å spå hvilken vei det vil gå i år.

Kjønnspoeng blir gitt automatisk, og teller bare med til studiene som er nevnt under. Er du kvinne får du 2 kjønnspoeng hvis du søker:

• bachelorutdanninger i ingeniørfag (bortsett fra kjemi)
• bachelorutdanning i maritime fag NTNU (Ålesund) (bortsett fra shipping management og shippingledelse ved NTNU (Ålesund)
• følgende femårige integrerte masteprogram i teknologi og ingeniørfag ved NTNU:
  • Ingeniørvitenskap og IKT
  • Marin teknikk
  • Produktutvikling og produksjon
  • Elektronisk systemdesign og innovasjon
  • Kybernetikk og robotikk
  • Kommunikasjonsteknologi
  • Datateknologi
  • Fysikk og matematikk
  • Materialteknologi

Bioingeniør er en helsefaglig utdanning og gir ikke kjønnspoeng.

All denne informasjonen er hentet fra http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/poenggrenser/

Håper dette hjalp! Lykke til med videre studier, håper vi sees på NTNU

– Emma Martine, bioteknologi, 3. år

Nidarosdomen en januarkveld.

Det er mange veier inn til ingeniør- og sivilingeniørstudiene ved NTNU. Her skal jeg gi dere en kort guide til de forskjellige mulighetene, da det kan være litt forvirrende.

De mulighetene jeg skal gå gjennom er: forkurs, realfagskurs, tresemesterordning, Y-vei og R1-kurs. Man kan lese om alle kursene her.

I tillegg finnes det noe som heter oppfriskningskurs. Dette er for studenter som allerede er tatt opp ved NTNU og som ønsker å bruke noen dager i sommerferien på å friske opp noen emner før man starter på universitetet. Dette skal jeg ikke gå noe mer innpå her, men det kan også leses mer om på linken over.

For å gjøre det litt lettere å se forskjellen på alle veiene vil jeg først prøve å gi et sammendrag:

Du har generell studiekompetanse:
Du ønsker R1+R2+FYS1:
Du kan ta: Forkurs (med mulighet for fritak av fag), realfagskurs, tresemesterordning.
Du ønsker R1:
Du kan ta: R1-kurs

Du har fagbrev:
Du ønsker: R1+R2+FYS1:
Du kan ta: Forkurs, y-vei.

Det er viktig å merke seg at Y-vei og tresemesterordningen er lokale tilbud ved NTNU i Gjøvik og Ålesund. Man kan derfor kun gå videre fra disse kursene på linjer de har der. Med for eksempel forkurs kan man derimot søke seg inn på forskjellige ingeniørstudier.

Forkurs

Robin har fagbrev som elektriker og har jobbet med det i 5 år etter videregående. Så bestemte han seg for å gå fullt forkurs, fordi han manglet generell studiekompetanse og fordypning i realfag (R1+R2 og FYS1).

Han har dette å si om forkurs på NTNU Trondheim:

«Jeg var veldig nervøs for hvor vanskelig det skulle bli å studere etter så lang tid, men jeg ble positivt overasket. Forkurset var godt tilpasset studenter som meg. Matematikken og fysikken startet veldig rolig og fagene var veldig overkommelige.»

Ved fullt forkurs går man et år og har fagene matematikk, fysikk, kommunikasjon og norsk og teknologi og samfunn.

«Det var vanskelig å motivere seg til fagene kommunikasjon og norsk og teknologi og samfunn, da jeg ikke klarte å se det som relevant til ingeniørutdannelsen. Men matematikken og fysikken fra forkurset var lagt opp slik at man hadde et godt utgangspunkt til ingeniørfagene. Ved start av ingeniørstudiet opplevde jeg at jeg var veldig godt forberedt.»

For de som har generell studiekompetanse kan man få fritak fra kommunikasjon og norsk, og teknologi og samfunn, men man får da ikke fullt stipend og lån fra Lånekassen, som man ellers gjør ved forkurs.

Dette kurset gir deg muligheten til å studere ved bachelor- og masterutdanninger i ingeniørfag.

En annen bra ting er at 20 % av plassene ved bachelorutdanningene i ingeniørfag er reservert for søkere fra ettårig forkurs uten fritak i noen fag.

Forkurs tilbys ved: NTNU i Trondheim og Ålesund.
Link til forkurs i Trondheim.
Link til forkurs i Ålesund.

Realfagskurs

Synne startet først på sosiologi, men ønsket etter hvert å starte på sivilingeniørstudiet. Hun hadde altså generell studiekompetanse, men manglet fordypning i realfagene R1+R2 og FYS1. Istedenfor å ta fagene hos privatist som koster mye, valgte hun å starte på realfagskurset ved NTNU Trondheim. Dette er en mer intens variant av forkurset hvor du tar fagene matematikk og fysikk på vårsemesteret.

«Jeg hadde forberedt meg på at det skulle være veldig mye jobb, noe jeg egentlig ikke syns det var. Om man fulgte timene og spurte i øving, gikk det veldig fint. Jeg var generelt fornøyd med opplegget, og følte ikke jeg jobbet spesielt mye.»

Dette kurset gir deg muligheten til å studere ved bachelor- og masterutdanninger i ingeniørfag. Det gir også fullt lån og stipend fra Lånekassen.

«Steget fra realfagskurs til sivilingeniørstudiet på NTNU var stort og vanskelig. Men vi hadde god lærer i matte, og jeg var generelt fornøyd med opplegget.»

Realfagskurs tilbys ved: NTNU i Trondheim
Link til realfagskurs i Trondheim.

Tresemesterordning

Vegard hadde valgt samfunnsfag og språk som valgfag da han gikk på videregående skole, men ble senere klar for å gå realfag. Istedenfor å måtte gå et helt års forkurs valgte han å benytte seg av tresemesterordningen. Dette ga han mulighet til å starte på ingeniørstudiet rett etter sommeren.

«Kurset var knallhardt og intensivt, og en rekordvarm sommer i Norge hjalp heller ikke så veldig mye. Men du har ikke tid til så mye annet enn matematikk i løpet av sommeren, og så lenge du er innstilt på å bruke 10-12 timer nesten hver dag så går det fint. Du er jo ikke alene og det var en del gode lærere og assistenter som kunne hjelpe deg hvis du hadde behov for det.»

Med tresemesterordningen har man matematikk (R1) i seks uker i løpet av sommerferien. Man må bestå en avsluttende prøve i R1 for å kunne fortsette kurset. Etter sommeren og R1-kurs begynner man med matematikk og fysikk samtidig som man starter med ordinære emner i studieplanen for ingeniørutdanning.

«Det beste med kurset var at man etter 2 måneder med hardt arbeid kan påbegynne en ingeniørutdanning. Jeg var veldig godt forberedt til å begynne med ingeniørstudiet etter intensivkurset. Det lønner seg å ha innarbeidet både struktur og disiplin slik at man klarer å komme seg gjennom fagene. Intensivkurset krevde fullt fokus og innsats og det har hjulpet meg masse videre i ingeniørstudiet.»

For opptak til tresemesterordningen trengs generell studiekompetanse eller 2-årig fagskole i tekniske fag.

«Miljøet var kjempebra. Du blir plassert i klasserom med de du skal studere videre med de 3 neste årene. I løpet av en slik sommer er det bra å samarbeide med andre og da blir man kjent med flere for hver dag som går. Jeg ble kjent med mange den sommeren og går i klasse med mesteparten den dag i dag. Og da fadderuken startet var vi en god gjeng fra før av og starten på studiet ble en del lettere da, sosialt sett.»

Tresemesterordningen tilbys ved: NTNU i Gjøvik og Ålesund.
Link til tresemsterordning.

Y-veien

(Merk at y-vei er et tilbud for 3-årige ingeniørutdanninger ved NTNU Gjøvik og Ålesund.)

Espen gikk byggfag på videregående skole og har svennebrev som tømrer. Han valgte å benytte seg av Y-veien da han ønsket å gå videre på ingeniør. I oppbygning ligner Y-veien noe på tresemesterordningen. Men siden dette studiet er for elever uten generell studiekompetanse, må man ta flere fag, slik man gjør på ettårig forkurs.

«Det var en tung vei. Vi startet først med å ta matematikk i 2 måneder i sommerferien, og deretter skal man ha fysikk og norsk i tillegg til det vanlige pensumet. Det var mye å sette seg inn i på kort tid, så det ble mange lange kvelder for å få med seg alt. Men samtidig så sparte jeg et helt år i forhold til å ta forkurs, så det er veldig positivt.»

I løpet av det første året må man i tillegg til emner som inngår i ingeniørutdanningen ta kommunikasjon og norsk.

Det som er viktig å merke seg med y-veien er at man må ha relevant fagbrev og starte på en linje som er relevant for fagbrevet man har.

«Miljøet i y- veien var fantastisk. Det var lett å få venner og jeg hadde det ganske artig. Vi startet jo skoleåret før alle andre, så i fadderuken var vi allerede godt kjent og hadde det bare enda artigere.»

Y-veien tilbys ved: NTNU i Ålesund og Gjøvik.
Link til y-veien i Ålesund. Liste over relevante fagbrev for y-veien i Ålesund.
Link til y-veien i Gjøvik.

R1-kurs

Det finnes linjer hvor opptakskravet er generell studiekompetanse + R1/S1. Dersom man mangler R1 kan man ta et sommerkurs på 6 uker ved NTNU i Gjøvik for å få dekket R1-kravet. Dette forutsetter da en bestått sluttprøve.

Link til R1-kurset.

Håper det var til hjelp! Lykke til med søkingen

– Tuva, ingeniør i fornybar energi, 2.år

Hva skal jeg egentlig studere, lurer mange på når søknadsfristen nærmer seg. Etter fusjonen har NTNU fått et stort repertoar av tekniske og naturvitenskapelige utdanninger, og det er kanskje enda vanskeligere å velge ut hva en vil studere nå enn før. Skal du for eksempel studere 5-årig datateknologi (siv.ing), 3-årig informatikk eller 3-årig dataingeniør? I denne bloggposten skal jeg få oppklart de store mytene om forskjellene på de forskjellige gradene, og forhåpentligvis hjelpe deg litt mer på veien.

De forskjellige gradene

NTNU har som sagt en bråte av forskjellige typer tekniske utdanninger og i all hovedsak er det de tre forskjellige gradene under som gjelder.

5-årig sivilingeniørutdanning er et profesjonsstudium på fem år som holder til på campus Gløshaugen i Trondheim og ender i graden Master i teknologi (sivilingeniør). Det som gjerne skiller disse gradene fra de andre er blant annet at du ikke får noen grad etter 3 år, som du får i et 3+2 løp. Dette er også ganske låste studier hvor hele løpet gjerne er lagt opp for deg fra start til slutt, og da etter hvilken retning du går. Her også skal alle igjennom de samme fagene i matematikk, fysikk og statistikk (med noen modifikasjoner), som til slutt danner grunnlaget for en ingeniørutdanning.
En oversikt over alle sivilingeniørstudier finner du her!

3-årig ingeniørutdanning er også gjerne kjent som høgskoleingeniør og ved NTNU holder disse studentene til i Gjøvik, Ålesund og på campus Kalvskinnet i Trondheim. Ved å ta denne type utdanning ender du opp med en ganske slagkraftig utdanning med et godt grunnlag i realfag. Her har du imotsetning til en sivilingeniørutdanning en grad etter 3 år, og mange går derfor rett ut i jobb etter utdanningen. Det kvalifiseres også som regel til en 2-årig master som ender opp med tittelen sivilingeniør etter disse utdanningene, men da må en gjerne ta ekstra valgfag i matematikk og fysikk for å kunne kvalifisere til opptak.
En oversikt over alle ingeniørstudium finner du her!

3-årig realfagsutdanning er et ganske vidt utdanningsløp som holder til på de fleste campus. Med ganske vidt studieløp, så menes det at en god del av studieløpet som regel består av valgemner. Det er mulig på disse studiene å enten spesialisere deg tungt innenfor retningen du har valgt, eller gå bredt ut for å tilegne deg en unik tverrfagelig kompetanse. Et eksempel er informatikk hvor de fleste nok kun velger relevante IT-emner, mens det også er en del som har kombinert en annen grad som psykologi, økonomi og annet med selve IT-graden. Du kan også ved mange av disse utdanningene søke deg videre inn på et tilhørende masterstudium, men også to-årig master som sivilingeniør om du velger de riktige valgemnene i matematikk og de andre emnene som kreves for en sivilingeniørgrad. Dette bør riktignok sjekkes opp på forhånd, da det varierer stort mellom de ulike studiene.
En oversikt over realfagsstudier finnes her!

Utsikten fra toppen av Nidarosdomen

Men hva er egentlig forskjellen, og hva skal jeg gå?

Nå har jeg gitt litt basic informasjon om de forskjellige studieretningene, men hvordan skiller dette seg egentlig i prakis? Jeg kan igjen dra inn mitt eget fagområde, nemlig IT.

Et av kanskje de valgene jeg ofte hører mest om er gjerne valget mellom sivilingeniør i datateknologi, bachelor i informatikk og dataingeniør. Det kan være mange grunner til at valget er der, men det er et svært vanlig dilemma. Selvom dette eksemplet i all hovedsak dreier seg om IT, så kan de relateres til de fleste fagområder.

Siden NTNU nettopp har vært i en fusjonsprossess, så er ting lagt opp en del forskjellig. Av disse studiene er datateknologi og informatikk likest, i og med at dette er studier som tilhørte «gamle» NTNU. Forskjellen er egentlig nesten så liten av hvis man tar den med en klype salt, så er matte byttet ut med et valgfag. Det er riktignok to basic matematikkemner i informatikk-graden, men disse kan justeres opp til sivilingeniørmatte eller en mellomting. Du kan altså i prinsippet ta deg en bachelor i datateknologi med tilhørende mattekunnskaper, eller spisse deg ekstremt inn i de IT-fagene du ønsker. En av forskjellene som ofte ligger på bachelorstudium er nmelig det faktum at du ikke velger noen retning og kan ta det du vil av emner i forskjellige retninger.

Robot pimpet opp med ketchup til sumokonkurranse

Ved nyttår kom også dataingeniør (bachelor) inn i bildet ved NTNU. Dette er som beskrevet over en litt mer teknisk bachelorgrad enn informatikk og er mye mer låst, du får i gjengjeld riktignok en ingeniørtittel som er ettertraktet i arbeidslivet og mulighetene er store for å kunne gå rett ut i jobb som ingeniør. Her er det riktignok en del endringer og annet opplegg en de to tidligere nevnte studiene, da dataingeniørlinjene holder til på de tidligere høgskolene og følger deres undervisningsform.

Alt dette kan også relateres til de andre sivilingeniør, realfag og ingeniørstudiene, men sjekk også gjerne opp hvordan studieløpene er lagt opp mot hverandre. Nettopp på grunn av fusjonen kan det nok skape en del forvirring pga forskjellige type grader, men dette bedrer seg nok fremover i årene som kommer.

Jeg håper dette hjelper deg med å velge hvilket studie du ønsker å begynne på og at du tar det rette valget.

• Christoffer, informatikk, 2.år

I forrige innlegg skrev jeg om hvordan jeg opplevde mine aller første dager i Trondheim. Nå har jeg bodd her i fem år, blitt godt kjent, funnet mine favorittplasser og ikke minst: Jeg har gått den nevnte skoleveien så mange ganger at jeg tror jeg nesten skulle klart det i blinde. Men selv om jeg er student og tilbringer ganske mye tid på Gløshaugen, så farter jeg rundt til andre plasser også. Dette innlegget skal handle om hva jeg gjør når jeg ikke er på Gløshaugen og hvilke steder i Trondheim jeg setter mest pris på. Jeg skal forsøke å gi deg et lite innblikk i MITT Trondheim.

La oss begynne med området hvor jeg starter og avslutter hver dag – Møllenberg. Møllenberg er et gammelt arbeiderstrøk med fine trehus fra slutten av 1800-tallet, og i dag er dette et område med mange studenter og mye liv. Jeg liker at området er sentralt – uten at det ligger i sentrum. Rett i nærheten har jeg alt jeg trenger og mer til: matbutikker, kiosker, pizzasjapper, gatekjøkken, kaféer, restauranter, utesteder, kjøpesenter, busstopp og sist men ikke minst: de beste vårrullene jeg har smakt noen gang. Mye av grunnen til at jeg trives så godt på Møllenberg er at det ligger så nært Solsiden, eller Dokkparken som det vel egentlig heter. Har du hørt om Solsiden? Hvis ikke kan jeg fortelle at dette er et område som omtales som «Trondheims Aker Brygge», og er et finfint sted for å få seg noe å drikke eller spise. Jeg tror nok jeg må si at dette er mitt absolutte favorittsted i Trondheim. Det hender jeg rusler ned hit alene bare for å se på livet med en medbrakt kaffekopp også. Litt for seg selv et steinkast unna Solsiden ligger forøvrig en av mine favorittkaféer, Café Løkka.

Selv om jeg finner det meste jeg trenger på Møllenberg og Solsiden hender det også at jeg tar turen inn til sentrum, eller Midtbyen som det heter her. For eksempel hvis jeg skal en tur på Trondheim Folkebibliotek, ha noe i en butikk som ikke finnes på kjøpesenteret på Solsiden, gå på kino eller hvis lysten på en Mc’ern-burger blir for stor.

Et annet område jeg liker veldig godt er Bakklandet. Området er pulserende og sjarmerende med sine mange serveringssteder og fargerike, gamle hus. Bakklandet er en turistattraksjon i seg selv, og i tillegg finner du sykkelheisen Trampe og Gamle Bybro her. Selv om jeg har bodd her i fem år syns jeg fortsatt det er litt stas å gå over Gamle Bybro, og jeg stopper støtt og stadig opp på vei over for å ta noen bilder.

Hvis jeg ikke befinner meg på noen av de stedene jeg har beskrevet til nå – hvor er jeg da? Tja, kanskje på et av byens mange grøntområder løpende etter en ball eller sittende på et pledd med en bok eller gode venner, på et av SiTs treningssentre andpusten og rød i fleisen, i en av byens klatrehaller (nå skryter jeg på meg litt – jeg har bare vært én gang, men jeg vil igjen!), på en av byens mange sandvolleybaner, langs Ladestien med en engangsgrill eller i Trondheimsmarka med enten sko eller ski på beina (og noen ganger bærplukker i hånda) alt avhengig av sesong og humør.

I tillegg til de nevnte favorittstedene mine, er jeg glad i å gå nye veier og se nye steder. Derfor har jeg en greie med at jeg går litt ulike veier hver gang jeg skal steder – med mindre det blir fryktelig upraktisk da. Har jeg god tid og skal et sted jeg har vært før, så prøver jeg en ny vei. Dette er en skikkelig fin måte å bli kjent i byen på, og jeg vil anbefale deg å prøve. Et annet tips er å gå ut og rusle uten helt å ha et bestemt mål med turen. Er du som jeg, glad i ta bilder, så ta med deg kamera på tur. Det er overraskende mange fotogene plasser i Trondheim.

Selv om jeg nå etter fem år her vil kalle meg relativt godt bevandret i Trondheimsområdet, er det fortsatt ting jeg ikke har gjort og steder jeg ikke har vært. Jeg har derfor plukket ut noen av disse og laget en liste til inspirasjon for både dere og meg selv.

Ting jeg irriterer meg litt over at jeg ikke har fått gjort i Trondheim ennå:

• Bada. Det skal sies at dette er min aller første sommer her i byen, men det er egentlig ingen unnskyldning for jeg har ikke engang vært i Pirbadet.
• Besøkt Munkholmen. Jeg ser den så ofte der den ligger så fint ute i fjorden, og bildene jeg har sett derfra er veldig fine. Kanskje i år?
• Prøvd frisbeegolf. Jeg vet om hvert fall tre baner (Lade, Dragvoll og Trondheim Spektrum), og hver gang jeg går forbi får jeg lyst til å prøve.
• Vært på toppen av Gråkallen. Hallo, det er jo så og si et must!
• Vært på koietur. Jeg visste ikke hva en koie var før jeg kom til Trondheim, men helt siden jeg fant det ut har jeg hatt lyst til å dra på tur.
• Prøvd Trampe. Trampe er etter hva jeg vet verdens eneste sykkelheis, og en relativt populær turistattraksjon her i byen. For å være ærlig er akkurat det siste litt av grunnen til at jeg aldri har turt å prøve. Litt flaut hvis jeg skulle gå på snørra foran en haug ivrige turister med kamera klart.

Trondheim er Norges tredje største by, og har etter min mening alt det en storby skal ha. Bartebyen har tatt meg godt imot, men vist meg overraskende få barter og skinnvester (bortsett fra under UKAs Trønderfest da). I løpet av de fem årene jeg har bodd her har jeg opplevd mye, møtt mange supre folk og jeg er blitt fryktelig glad i denne byen. Jeg har funnet mitt Trondheim – gled deg til å finne ditt!

– Tine O. Fauskanger, 4. klasse kjemi

PS! Vil du begynne å gjøre deg kjent i Trondheim allerede i dag? Disse linkene kan være en god start: www.nyitrondheim.no og www.trondheim.no

Lars Johan Materstvedt er professor i filosofi, og til høsten skal han undervise studenter i medisin, bevegelsesvitenskap, naturvitenskap og teknologi i emnet Examen philosophicum (ex.phil.). Jeg møtte professoren for en prat om hvordan han endte opp som filosof, hvordan han husker det å være helt fersk student, emnet han underviser i og hvilke råd han vil gi fremtidige studenter. 

Har du alltid visst at du ville bli filosof?

– Nei, det har jeg ikke. Men jeg har nok alltid vært det, eller hatt det i meg. Kanskje det også er noe genetisk? Jeg tror at for at man skal kunne bli værende i faget filosofi, så må man ha filosofi som legning. Det blir litt som med matematikk. Enten så behersker du det, eller så gjør du det ikke. Det er et tøft fag om du skal ha det som yrke. En halvslapp matematiker vil ikke få seg noen toppjobb – ei heller en halvslapp filosof, sier professoren med et smil.

Så hvordan endte du opp som filosof da?

– Jeg begynte opprinnelig å studere engelsk fordi jeg alltid hadde vært interessert i språk. Språk og politikk. Jeg leste for eksempel ukemagasinet Newsweek fra jeg var ganske ung. Imidlertid mistrivdes jeg ganske raskt på engelskstudiet, og hoppet over til historie. Videre fortsatte jeg med statsvitenskap, og til slutt endte jeg opp med filosofi. Der følte jeg at jeg fant min plass, og fagene jeg var innom før dette var med på å lede meg i den retningen, forteller han.

Husker du hvordan du opplevde det å være fersk student selv?

– Ja, det husker jeg godt, begynner han.
– Jeg husker den følelsen jeg hadde i begynnelsen. Og så husker jeg at professor Orm Øverland beskrev det så godt på en stort fellesmøte vi deltok på. Han sa at man som ny student lett kunne få følelsen av å være et atom. Og det var akkurat slik jeg følte meg – som et atom. Én i massen. I ettertid har jeg veldig sans for at han sa nettopp dette. Han begynte på en måte med å trøste oss, samtidig som han satte mot i oss: Hold ut, det blir bedre! Dette er noe jeg har tatt med meg videre og sier til mine egne studenter. Min mor sier gjerne: «Kua har lett for å glemme at den har vært kalv». Det forsøker jeg å ikke glemme – at vi alle har «vært der», uansett hvor høyt på strå vi er i dag.

Har du noe inntrykk av hva førsteårsstudentene opplever som den største overgangen fra videregående skole til universitet?

– Ja, den største overgangen er nok kravene til selvstendighet. Man blir mer overlatt til seg selv som student – man har ansvar for egen læring. Videre er jo forelesningssituasjonen noe nytt for studentene. Der man fra tidligere er vant til klasseromsundervisning på videregående, går man her til undervisning i store auditorier og må lære seg å ta notater på en systematisk måte. Ex.phil. er et av emnene som undervises i de aller største auditoriene, så allerede første høsten får de fleste oppleve slik undervisning. Å skulle stille et spørsmål til foreleser foran så mange andre og vilt fremmede mennesker krever mye av mange. I Norge er vi generelt forsiktige med å ta ordet, og terskelen blir ikke akkurat lavere i en slik situasjon, påpeker Materstvedt engasjert.

– Akkurat det er viktig lærdom man kan ta med seg fra en universitetsutdanning – det å tørre å ta ordet i store forsamlinger. Det er god trening for senere, og man bygger kompetanse som er nyttig nærmest uansett hva man utdanner seg til. For de stillinger akademikere får innebærer ofte en lederrolle, og da må man kunne formulere seg og føre ordet.

Ex.phil. er obligatorisk for alle bachelor- og masterutdanninger ved NTNU, og gir en innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, samt vitenskapsteori og etikk. Ved NTNU er det i dag slik at 2/3 av emnet er likt for alle, mens den siste tredjedelen er tilpasset de ulike studieområdene. Emnet undervises derfor i fire varianter – én for kunst, én for humaniora og samfunnsvitenskap, én for naturvitenskap og teknologi og én for medisin. Materstvedt underviser til høsten i de to siste variantene.

– På Gløshaugen dreier det seg om forholdet mellom etikk, samfunn, vitenskap og teknologi. På medisinstudiet går vi i dybden i medisinsk etikk, med fokus på vanskelige problemstillinger som morgendagens leger vil møte i sin pasientpraksis – eksempelvis spørsmål omkring liv og død, forteller Materstvedt.

– Exphil er et spesielt emne, fortsetter han.
– Og dessverre har nok mange en misoppfatning, ikke minst basert på rykter, om at det er veldig lett – noe det ikke er. Det er et emne hvor vi kommer borti mange komplekse og nye temaer. Man skal lære seg en ny måte å forholde seg til den vitenskapelige verden og å tenke på. Det er heller ikke et fag hvor man kan regne seg frem til et svar man kan sette to streker under.

Han forteller at han tror han noen ganger kan oppfattes som provoserende som foreleser. Han liker å bruke dagsaktuelle og tidvis kontroversielle temaer som eksempler. Hensikten er å få i gang en diskusjon, og å få folk til å tenke og å ta ordet.

– Filosofisk tenkning har hatt, og har, enorm betydning for utviklingen av samfunnet og dermed for våre daglige liv, poengterer professoren. Eksempelvis vår egen grunnlov ville neppe ha sett ut som den gjør uten inkorporeringen av teoriene til filosofene John Locke og Immanuel Kant. Ex.phil. gir oss dermed grunnlag og begrepsapparat for å diskutere temaer som demokrati, likestilling, rettigheter, rasisme og forestillingen om rettferdig krig – var det f.eks. riktig av Norge å sende jagerfly for å bombe i Libya, og er det kanskje en moralsk plikt å gjøre det samme i Syria? Ex.phil. lærer også studentene om god og dårlig forskning, håndtering av ulike etiske problemstillinger og svært mye annet som kan komme godt med videre.

Vi avslutter med professor Materstvedts råd til nye studenter:

• Bli med på det sosiale som skjer i starten av studenttilværelsen. Delta på ting selv om du er sjenert, og våg å ta kontakt med nye mennesker. Husk at alle er i samme båt.
• Les pensum. Det skulle jo være helt unødvendig å si, men det viser seg at det bør sies.
• Gå på forelesninger. Gode forelesninger er ikke en oppramsing av pensum, så du vil få en annen tilnærming til stoffet i forhold til om du bare leser på egenhånd. På forelesning vil du kunne få en forklaring av vanskelige deler av pensum.
• Vær strukturert. På frie studier og i fag med få eller ingen obligatoriske aktiviteter underveis i semesteret, kan det være vanskelig å holde arbeidet og flyten gående. Mange lar ting skli ut, og prokrastinering blir et kjent uttrykk. Her er mitt råd at hver student må lage sin egen struktur. Finn en daglig rytme, sett frister for deg selv og følg opp disse. Å lære seg å være strukturert vil få positive konsekvenser senere også. Mange jobber som akademikere får er svært selvstendige, så dette er også en forberedelse til yrkeslivet.
• Til eksamen: Les oppgaveteksten! Det høres ut som et helt idiotisk råd, men det kan rett og slett ikke sies for ofte. Det dreier seg om å finne ut hva det spørres om og hva oppgaven ikke er om, slik at du ikke skriver deg helt vekk og i realiteten svarer på en annen oppgave. Det kan fort resultere i stryk. Hans Olav Lahlum holdt i våres en gjesteforelesning her på NTNU hvor han avsluttet med sine ti beste råd for å prestere godt på en eksamen. Hans første råd var: «Les oppgaven». Hans andre: «Les oppgaven en gang til». Og jeg har et råd til: Skriv pent! Hvis sensor har problemer med å forstå hva du skriver – hvordan skal du da få en god uttelling? Det er for eksempel ikke det beste utgangspunktet hvis skriften din er så skjev at sensor nærmest blir sjøsyk.
• Ta utfordringer. Øv på å ta ordet i forsamlinger. I Norge er vi generelt dårlige på dette, men det er god trening for livet senere. Det er mye som virker skummelt og ukjent i begynnelsen, men det blir mindre skummelt etterhvert. Foreleserne er der for å hjelpe deg, og det er vår plikt å oppføre oss ordentlig mot deg i forelesning ved å behandle deg med respekt og å ta alle spørsmål seriøst. Den nevnte professor Orm Øverland sa noe annet klokt og viktig også: ”Det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar”. Med det mente han å si at det er foreleseren som er utsatt for å dumme seg ut – ikke dere studenter.

– Husk også at en universitetsutdanning er mer enn bare fag og metodikk. Det er en mulighet til å utforske og utvikle seg som person, og til å bli kjent med helt nye og spennende mennesker. Du forandrer deg gjennom de årene du studerer. Du farges ugjenkallelig av utdanningen din ved at du endrer tenkemåte og hvordan du analyserer verden, og dermed påvirkes også dine handlinger. Jeg liker Einsteins spissformulering: ”Education is not the learning of facts, but the training of the mind to think”. Så velkommen til NTNU – ditt livs reise!

– Tine O. Fauskanger, 4. klasse kjemi

Astrid Thorvaldsen (24) er en tidligere student på masterstudiet film- og videoproduksjon. Våren 2014 ble hun uteksaminert som regissør med spillefilmen Utburd – myten våkner som sin masteroppgave sammen med 8 andre medstudenter.

Astrid er deleier av Ninjafilm, som er et produksjonsselskap som jobber med fiksjon- og oppdragsfilm, og i 2013 vant hun Filmpolitiets Kortfilmpris for bidraget Festen. Det er ingen tvil om at Astrid puster og lever for film, og som tidligere student på NTNU skal vi få høre hvordan hun opplevde studietiden sin her.

Kan du fortelle hvordan det var å studere filmproduksjon?
– Det å studere film- og videoproduksjon ved NTNU har vært utrolig givende. Det er en både praktisk og teoretisk rettet linje, noe jeg har opplevd som svært verdifullt. Det er fint å få sin dose filmhistorie samtidig som man får mulighet til å eksperimentere med filmproduksjon. Man blir på bachelornivå utdannet til å bli en potet – man får prøve seg innenfor ulike felter tilknyttet filmproduksjon som manus, klipp, foto, lys, lyd, osv. Dette er fint for å få en forståelse for hele prosessen fra idé til ferdig film, og det kan også være greit å ha med seg en allsidig erfaring ut i arbeidslivet. Hvis man ønsker å spesialisere seg ytterligere innenfor én funksjon kan det være en mulighet å ta en mastergrad.

Hva likte du best med studiet?
– Det å få den unike muligheten til å lage en spillefilm med kunstnerisk frihet så tidlig. Det var en fantastisk opplevelse! En annen flott ting ved studiet er selve klassemiljøet. Klassene på film- og videoproduksjon er små, så man blir godt kjent med alle og vår klasse ble veldig sammensveiset. I tillegg har jeg fått noen sterke, både vennskapelige og yrkesmessige, relasjoner til flere klassekamerater som jeg vet vil vare livet ut.

Hva var det mest krevende med studiet?
– Det andre året på bachelorgraden var krevende. Da hadde vi ingen produksjonsfag, kun teorifag, noe jeg tror flere i klassen opplevde som tungt. Det ble desto viktigere å engasjere seg i produksjoner ved siden av studiene. Flere ble med i Student-TV og noen ble med i Prosjektor.

Student-TV er en frivillig organisasjon under Studentmediene i Trondheim. Her kan man bli med å lage reportasjer, kulturstoff, underholdning, med mer. I lokalene som holder til ved Studentersamfundet tilbys bland annet datamaskiner med redigeringsverktøy, et studio, samt kamera-, lyd- og lysutstyr. Prosjektor drives av studenter og er et tilbud for de som vil lage filmer innenfor fiksjon og dokumentar. I 2012 produserte de blant annet en kortfilm med Game of Thrones-aktuelle Kristofer Hivju. Både Student-TV og Prosjektor er et godt tilbud for studenter som vil få erfaring innenfor filmproduksjon utenom studiet.

Hvordan var det å være student ved NTNU?
– Det er flott å være student ved NTNU! Det er uten tvil en sammenheng mellom NTNU og det at Trondheim er Norges beste studieby. Studentersamfundet har også en finger med i spillet her. Punktum.

Hva er det beste minnet ditt fra studietiden?
– Det er vanskelig å velge kun ett, men de aller beste minnene er nok knyttet til tiden i Student-TV og innspillingsperioden under masterfilmproduksjonen. Under sistenevnte hadde vi en fantastisk flott innspillingsdag på fjellet; det var strålende sol, vi arbeidet i 17 timer og vi fanget noen utrolig fine scener på film. Premierevisningen av Utburd – myten våkner under Kosmorama i mai er heller ikke et minne jeg kan klage på.

Hvordan er Trondheim som filmby?
– Trondheim er en filmby på vei opp! Det etableres stadig nye produksjonsselskaper og det produseres både fiksjonsfilm og oppdragsfilm på høyt nivå. Det blir mer konkurranse og det er bra. Heia Trondheimsbølgen!

Hva er det artigste med å lage film?
– Det må være å følge hele prosessen fra idé til ferdig film; det popper kanskje opp en vag, men spennende idé ned i hodet ditt helt tilfeldig mens du er på vei hjem fra butikken, og noen måneder senere har det blitt en FILM. Det er kult. Det fellesskapet som oppstår mellom cast og crew under innspilling er også noe av det mest givende ved filmproduksjon – man blir som en stor familie, på godt og vondt. Mest godt.

Hva er det mest krevende med å lage film?
– Det er når den idéen som poppet ned i hodet ditt krever at du står midt ute i en kald skog med bløte sko klokken 04:00 en novembernatt. Du er sliten etter å ha holdt på i ti timer, dere ligger langt bak skjema og det verker i musklene etter du har båret det tunge aggregatet én kilometer inn i ingenmannsland. Så begynner det å regne. Og du er tom for kaffe i termosen. Så du lover deg selv at du aldri skal produsere film som krever disse forholdene som denne filmen krever denne ene helvetesnatta. To år senere står du der igjen. Denne gangen skal du lage en spillefilm. Flertallet av innspillingsdagene under den fem uker lange perioden foregår ute i skogen. På nattestid. Og det går opp for deg at du aldri lærer, men at det er verdt det hver gang.

Hva er planene dine for framtiden?
– Drømmen er å kunne leve av fiksjonsfilm, så det er vel planen. Jeg har lyst til å lage masse film! Jeg er deleier i produksjonsselskapet Ninjafilm og vi har en del prosjekter på gang, i første omgang kortfilmer, men vi er i startgropen på noen lengre prosjekter også.

Har du noen tips til aspirerende filmstudenter?
– Er det ikke Nike som har «Just Do It»? Det er en kjempegod frase generelt, men spesielt for filmskapere. Man må bare gjøre det, man må bare lage film. Den første filmen din vil mest sannsynlig ikke bli noe mesterverk og det er helt greit. Øvelse gjør mester! En annen god frase. Jeg er helt sikker på at Stanley Kubrick tenkte det da han tok tagning nr. 103 den dagen på hvilket som helst av settene hans.

Er du interessert i å lese mer om bachelorprogrammet i film- og videoproduksjon kan du trykke her, og masterprogrammet kan du lese om her. Om du lurer på hvordan du søker opptak til film- og videoproduksjon bachelor, kan du lese mer om dette her. 

– Lena Sæternes, medievitenskap, 3.år

Å flytte hjemmefra oppleves ofte som både skummelt og befriende. Hvordan skal man håndtere klesvask, middagslaging, holde styr på økonomien og samtidig få tid til studier og venner? Her har jeg laget en (lang) oversikt med tips og råd samt personlige erfaringer om det å flytte ut for første gang.

Bosituasjon
Det første spørsmålet en kanskje stiller seg selv er hvor og hvordan man skal bo? Uansett om du velger å studere i hjembyen, utlandet eller en annen norsk by så må du ta stilling til hvordan du vil bo. I kollektiv, med kjæresten, alene, med fremmede eller venner?

Selv flyttet jeg ut rett etter videregående og valgte å bo alene i en hybelleilighet på 13 kvm. (se bilde) Etter noen måneder fant jeg ut at jeg ikke trivdes med å bo helt alene så jeg flyttet til et kollektiv gjennom studentskipnaden (SIT). Her bodde jeg med seks andre fremmede studenter, og fant ut at det passet bedre for meg.

Med andre ord så er det ingen skam i å prøve ulike boløsninger gjennom studietiden. Det er viktig å påpeke at det både er fordeler og ulemper med alle alternativene. For meg var det utrolig deilig å bo alene fordi det var opp til meg å holde det ryddig, og jeg ble ikke forstyrret av andres gjester eller rot. Ulempen var at det ble ensomt å ikke ha noen å snakke med da jeg var hjemme. Kollektiv var på mange måter motsatt. Så ta gjerne å skriv ned hva som betyr mest for deg og hva du kan leve med. For meg veide det sosiale mer enn å ha det ryddig og rent hele tiden.

Studentskipnaden anbefales som første utleier da dette er en sikker og ordentlig løsning. Skal du leie privat, pass opp for falske utleiere. Jeg anbefaler at du ser på hybelrating.no for å se hva tidligere leietakere av en hybel/leilighet syntes om leieforholdet ved å søke etter adresser.

Her er noen nettsider du kan bruke for å finne bolig:

• Finn.no
• Hybel.no
• Sit.no / https://www.boligtorget.no/sit/Housing
• Rubrikk.no

Økonomien
Når man flytter for seg selv blir man også ansvarlig for egen økonomi. Hvordan skal man disponere en viss sum på husleie, mat, drikke, klær, transport, treningsmedlemsskap osv. Mange lever kun på penger fra Statens Lånekasse, som ligger på litt under 8 000,- utbetalt per måned (bortsett fra i januar og august hvor man mottar “storstipend” på rundt 21 000,-). Selv levde jeg kun på disse pengene samt noe sparepenger første studieåret mitt. I starten ble jeg overrasket over hvor mye penger det gikk til mat og drikke, men med tiden har jeg lært mye om hvordan leve mer økonomisk.

Her er noen råd som jeg har lært “the hard way”:

• Handle inn mat for hele uken på mandager. På den måten blir du ferdig med ukeshandling og slipper småturene til butikken som gjerne gjør at man tar med seg to-tre ekstra ting som frister der og da, men som du fint kunne spart deg for.
• Planlegg middager for hele uken. Lager du store porsjoner kan du enten fryse ned, eller ha til dagen etter. Ikke kast mat! Planlegger du, unngår du også å gå på en dyr take-away smell. Når det er sagt så er det helt lov å skeie ut og dra ut å spise om du lager rom for det i budsjettet.
• Sett opp et grovbudsjett. Jeg har aldri ført regnskap eller fulgt et stramt budsjett og mener heller dette ikke er nødvendig om man har en ca anelse på hva pengene går til, og hvordan man får de til å holde til neste utbetalingsdato. Når jeg får stipendet, som er i midten av måneden, setter jeg av husleie-summen på egen konto, for å være sikker på at den blir betalt til riktig tid og at jeg ikke bruker denne summen på andre ting.
• Handle på tilbud. Her er det mange gode apper man kan ta i bruk. Mine favoritter er “Mattilbud” og “Too-good-to-go”.
• Sammenlign kiloprisen fra ulike leverandører når du er i butikken. Dette har jeg brent meg på mange ganger og altså ikke fått mest for pengene.
• Ta med matpakke! Dette er noe jeg har gjort fra dag én på studiet, og jeg har enda ikke handlet i kantina (går 3. året). Her er det utrolig mye penger å spare, og om du blir lei brødskiver kan du fint variere med gårsdagens middagsrester. Jeg tar til og med matpakke på flyturer fordi mat på flyplassen er veldig overpriset.
• Spleis på fellesvarer i kollektivet. Skriv ned om du legger ut for Zalo, dopapir eller lignende og gjør et oppgjør i slutten av måneden/semesteret. Vipps har en egen funksjon for akkurat dette.

Skaffe seg nye venner
Da jeg flyttet ut som 19-åring flyttet jeg til en fremmed by uten noen jeg kjente fra før. Turen gikk til Trondheim, og frykten for ensomhet var stor. Hvordan og hvor skal jeg skaffe meg venner? Heldigvis er det veldig gode fadderordninger ved NTNU, og to uker med sprell og fanterier førte med seg nye, gode vennskap og studiekamerater. Det var også rom for å melde seg inn i studiets linjeforening derunder såkalte “utvalg”. Utvalg kan for eksempel være en idrett, kor, revy eller være med å arrangere ulike arrangementer. Det er også gode muligheter for å engasjere seg utenfor studiet, som for eksempel å jobbe som frivillig eller delta på kurs/fritidsaktiviteter. Mulighetene er mange!

Fadderuka 2015

Mine beste tips for å skaffe seg nye venner er å være åpen og by på seg selv i fadderuken, i tillegg til å melde seg inn i minst ett utvalg. Er du som meg og flytter fra hjembyen uten noen kjente, så vit at det er mange i samme situasjon som deg! Med andre ord så er de fleste åpne om og ønsker å få nye venner.

Vasking og rydding
Om du ikke har det deg det enda, så be en av foreldrene dine gå gjennom ulike vaskemetoder med deg. Alt i fra hvordan de vasker klær til hvilke produkter de bruker på vinduer, gulv, toalettet osv. Dette var noe jeg egentlig ikke gjorde før jeg flyttet hjemmefra, så det ble mye Youtube-videoer og telefoner til mamma det første halvåret. Ellers er ikke husarbeid og klesvask ikke noe å grue seg til. Skal du bo i kollektiv så anbefaler jeg at dere lager en vaskeliste hvor dere vasker hver deres uke og krysser av for hver gang du tar ut av oppvaskmaskinen. På den måten slipper dere dårlig stemning fordi noen ikke bidrar, og dere holder hjemmet rent til enhver tid.

Bli din egen MasterChef
Selv har jeg aldri vært spesielt interessert eller god til å lage mat, og mitt bidrag til middagslagingen var typisk å dekke på bordet. Men utrolig nok så ordnet matlaging seg også da jeg flyttet hjemmefra. Ikke tenk at du skal lage mat verdig en michelin-stjerne den første tiden. Start enkelt og avanser matrettene etterhvert. På den måten opplever du mestring, og unngår å brenne ned kjøkkenet.

Jeg prøver å variere kostholdet mitt, men merker at det går mye i det samme pålegget og middagsrettene uke etter uke. Så min oppfordring til deg når du flytter ut er å kjøpe minst ett nytt matprodukt hver uke. For eksempel bytte ut salamien med leverpostei. På den måten får du variasjon i kostholdet og blir ikke så fort matlei. Ellers henter jeg mye middagsinspirasjon fra matprat.no, ulike blogger eller fra romkameratene og venner.

Det er utrolig deilig å kunne bestemme hva man skal ha til middag hver dag, men prøv ikke bare å spise grandis og burger. Jeg vet hvor lett det er å kjøpe ferdigmat når man bare skal lage middag for én, men det er mange retter som går fort å lage selv.

Her er mine favorittmiddager på under 20 minutter:

• • Omelett med masse digg. (sopp, spinat, ost, løk, paprika, pølse, tacokjøtt … Bare fantasien setter grenser)
  • Wrap. Her kan du variere mellom å bruke kylling, fisk, kjøttdeig eller vegetar-variant.
  • Wok. Jeg pleier å kjøpe strimlet svinekjøtt og frosne wokgrønnsaker. Voilá! Ferdig på 1-2-3.
  • Fiskekaker. Kjempegodt alternativ til vanlig hamburger.
  • Taco. Taco for én? Ja, takk! Selv om man får en del rester, kan tortillaene fint brukes som wrap i morgendagens lunsj eller middag, og tacokjøttet i en omelett for eksempel.

Morsom og lærerik tid 
Jeg håper du ser frem til en utrolig lærerik, morsom og til tider utfordrende studietid. Selv er jeg ferdig med bacheloren til våren, og synes det er veldig trist at studietiden snart er over.

Husk at alt ordner seg, og selv om det er mye man skal sette seg inn i og lære seg når man flytter ut, så ta én ting av gangen. Man blir ikke god over natta, og selv om jeg snart har bodd hjemmefra i tre år, lærer jeg nye ting hele tiden! Noen ganger har jeg også hjemlengsel, men det pleier alltid å hjelpe å ta en telefon til familien. Jeg synes det er utrolig deilig å bo for meg selv på grunn av selvstendigheten og frihetsfølelsen man får, men da ekstra godt å komme hjem til familien i ferier og andre anledninger.

På hyttetur med Næringslivsutvalget